Uavhengig av fylkestilhørighet har Tromsø og byens innbyggere alltid vært positivt omtalt i Nord-Norge! Nå er de i ferd med å bli symbolet for sentralisering og gjerrighet, skriver MDGs fylkesledere i Finnmark og Troms. Foto: Yngve Olsen

Et samlet Nord-Norge

Hvorfor klarer ikke vi i Nord-Norge å stille det betimelige spørsmålet til våre egne ledere: Hvorfor er Finlands myndigheter mer opptatte av mulighetene i Nord-Norge enn det norske myndigheter er?

Hvordan kommer det seg at en region der innbyggerne har en stor felles kultur og historie og som i mange generasjoner har klart å stå sammen, plutselig er i ferd med å bli polarisert? Svaret har mange forklaringer, men dersom finnmarkinger og tromsværinger ikke finner en felles forståelse for hva som må gjøres fremover, vil vi alle være taperne.

Samtidig er det viktig at vi blir enige om noen grunnleggende premisser så snart som mulig. Premisser som danner grunnlaget og forutsetningen for å kunne diskutere mer detaljerte spørsmål som for eksempel fordeling av oppgaver. Et slikt premiss er forståelsen at vi sitter i samme båt, og at vi ikke kommer oss videre dersom vi ikke ror i samme takt. Splitt og hersk er nemlig en urgammel taktikk som strekker seg langt tilbake historisk, og som vil bli brukt effektivt for å styre over innbyggere som er mer opptatt av å krangle seg imellom i stedet for å stå sammen. Gjennom omfattende og betente reformer, som for eksempel tvangssammenslåingen, kan sentrale myndigheter oppnå en slik splittelse. Derfor må vi være på vakt for og ikke la en splittelse bli resultatet av regionreformen i nord.

Miljøpartiet De Grønne i Troms og Finnmark ser allerede tendensene til en slik konfliktoppbygging mellom innbyggerne i fylket. Et godt eksempel er Nord-Norgebanen med endestasjon i Tromsø. Finnmarkinger har i mange titalls år støttet Troms sin kamp for å få Nord-Norgebanen realisert. Vi burde derfor juble nå som Finlands regjering har planer om å bygge ut deres jernbane til Nord-Finland og derfor også kunne bli en samarbeidspartner når våre egne myndigheter svikter Nord-Norge. Istedenfor blir disse mulighetene møtt med misunnelse og motstand: ”javel ja, nå skal Tromsø også ødelegge for planene om å få jernbane til Kirkenes i Sør-Varanger kommune!”.

For dette er nye toner om Tromsø som regionens største by. Uavhengig av fylkestilhørighet har Tromsø og byens innbyggere alltid vært positivt omtalt i Nord-Norge! Nå er de i ferd med å bli symbolet for sentralisering og gjerrighet. Men det er ikke bare trist, vi lurer også oss selv. De vi egentlig bør rette vår kritikk og oppmerksomhet mot er norske myndigheter, fordi regjering etter regjering har sviktet Nord-Norge på dette punktet. Hvorfor klarer ikke vi i Nord-Norge å stille det betimelige spørsmålet til våre egne ledere: Hvorfor er Finlands myndigheter mer opptatte av mulighetene i Nord-Norge enn det norske myndigheter er?

Miljøpartiet De Grønne mener at forhandlingsdelegasjonene fra begge fylkene må ta ansvar for at forhandlingene har vært så fastlåste. Hovedmålsettingen til forhandlingsutvalget er å forhandle frem politiske løsninger som gjør at befolkningen i begge fylkene får en opplevelse av at dette er en sammenslåing som vil gagne hele den nye regionen. I den sammenhengen må forhandlingsdelegasjonene fra begge fylkene være mer selvkritiske og ta innover seg at de ikke har vært fleksible nok ved forhandlingsbordet. Mens det er forståelig at forhandlingsutvalget fra Finnmark har jobbet for å bevare den administrative kompetansen som er opparbeidet i Vadsø, er vi samtidig foruroliget av hvor lite fokus de har satt på andre sentrum i Finnmark som for eksempel Hammerfest, Alta og Kirkenes. Et altfor entydig fokus på enkeltbyer virker ikke samlende for Finnmark. Dette gjelder særlig når vi tar i betraktning at vi alle ønsker at reformen skal skape arbeidsplasser og vekst i hele regionen, ikke bare på noen få plasser.

På den andre side har forhandlingsdelegasjonen fra Troms vært kompromissløse på at Tromsø skal være politisk og administrativ senter i den nye regionen. Denne kompromissløse holdningen om Tromsø som hovedsete er oppskriften på en uløselig konflikt. Ikke heller er det en god og fremtidsrettet løsning å konsentrere funksjoner og arbeidsplasser til Tromsø som fra før av allerede har mange sentrale og viktige funksjoner. Dersom sammenslåingen skal bli attraktiv for innbyggerne i hele regionen, er vi avhengige av at forhandlingsutvalget fra Troms innser at det ikke er noen vei utenom en eller annen form for deling av fylkeshovedsetet, og at nye arbeidsplasser og oppgaver må fordeles mellom andre kommuner som trenger hjelp til rekruttering.

Miljøpartiet De Grønne i Troms og Finnmark er positive til 4+ modellen som ble foreslått fra Finnmark i sist forhandlingsmøte. Det er veldig prisverdig at forhandlingsdelegasjonen til Finnmark tar til orde for en bred politisk involvering gjennom å kreve at hele fylkestingene i Troms og Finnmark skal delta i de videre forhandlingene gjennom fellesnemnda.  Modellen vil dessuten ikke bare sikre at den kompetansen som er bygd opp i Harstad, Tromsø, Vadsø og Finnsnes blir bevart, men også sørge for at nye oppgaver som blir gitt til regionen vil gi arbeidsplasser i distriktene. En eller annen form for deling av hovedsetet mellom Troms og Finnmark er helt nødvendig om forhandlingene skal føre frem. Forslaget i 4+-modellen med Tromsø som hovedsete for den politiske ledelsen og Vadsø som hovedsete for den administrative ledelsen, er derfor et godt utgangspunkt.

Vår utfordring til forhandlingsutvalget er at de også ser på andre modeller for oppgavefordeling mellom ulike steder i Troms og Finnmark. For eksempel ser vi fra sammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane at en rekke steder er sikret en fremskutt posisjon i regionen gjennom status som strategiske byer og strategiske distrikt. Dette innebærer at de ulike stedene er tildelt administrative oppgaver hvor også de ulike etat-ledelsene er plassert på ulike steder i den nye sammenslåtte regionen. I vår region er det et spesielt behov for en bred involvering av flere byer og steder enn Tromsø og Vadsø, og en modell med spredning av de administrative oppgavene vil gjøre sammenslåingen til en reell styrking av distriktene i Troms og Finnmark. 

Innbyggerne i Finnmark og særlig Troms bør være kritiske til forhandlingsledere som heller jobber for egne kortsiktige og lite gjennomtenkte interesser istedenfor å se helheten i den nye regionen. Det er innbyggerne i regionen som vil få kjenne på konsekvensene av at forhandlingsdelegasjonene fra Troms og Finnmark ikke greier å heve blikket utover sine egne fylkesgrenser. Miljøpartiet De Grønne utfordrer derfor forhandlingsdelegasjonene til å se lenger enn sitt eget fylkes kortsiktige interesser i forhandlingene denne uken. Det er den eneste løsningen om vi skal få en slagkraftig region som står samlet i årene fremover.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse