I NORD: Erna Solberg er på en fire dager lang reise i Troms og Nordland. Er det nok til å forhindre Solbergs valgkamp fra å grunnstøte? Til høyre lederen i Troms Høyre, Geir Inge Sivertsen. Foto. Skjalg Fjellheim

Et skippertak i nord

Kan Erna Solberg snu Høyre-skuta i en landsdel der konflikten mellom sentrum og periferi kaster lange skygger over partiet?

Støyen fra alle reformene har tvunget Erna over på defensiven

Torsdag tok statsministeren redningsskøyta «Kaptein Skaugen» fra Tromsø til Finnsnes.

Frem til lørdag kveld er hun ute på en heseblesende mini-turne i Troms og Nordland. Hele 12 kommuner skal besøkes i løpet av 3 dager, i et forsøk på å snu valgvinden i nord. 

Det kan være en god ide å starte en langspurt allerede nå. De siste målingene viser at Senterpartiet har parkert Høyre i nord. Problem-sakene renner som en stri elv forbi Høyres tillitsvalgte i landsdelen. Forsvarspolitikken, kommunesammenslåinger, en regionreform uten innhold, lensmannskontorene som blir borte, leveringsplikten for trålerne som skal oppheves.

Høyre ser mer og mer ut som et parti som ligger i åpen konflikt med distriktene. Og ingen steder er det mer distrikt, mer periferi, enn nord i Norge. Selv ikke tidenes milliard-dryss i Nasjonal Transportplan har rikket partiet av flekken på målingene.

I et intervju med Nordlys innrømmer Solberg nå at hun og regjeringen ikke har nådd godt nok ut med sitt budskap.

Men Solberg synes ikke det er noe i veien med hennes løsninger. I en landsdel som for eksempel har vendt ryggen til hennes kommunereform, viker hun ikke en tomme.

For med tydelig adresse til Nord-Norge er hun ikke i tvil om at det er innbyggerne i småkommunene som trenger kommunereformen aller mest, som er de største taperne på grunn av motviljen mot endring.

I den nordnorske valgkampen har Solberg allerede kjenningsmelodien klar. Den er at mens Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil reversere og ser bakover i tid, forsøker hun å modernisere og se fremover,  mot det moderne Nord-Norge. Ikke minst gjennom satsing på forskning og ordninger som belønner høy kvalitet i høyere utdanning. Det er ikke uten grunn at hennes kunnskapsminister har en meget høy stjerne ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

På andre områder snakker Solberg og Nord-Norge dårligere sammen. Landsdelen har en stor offentlig sektor. Historien om det moderne Nord-Norge handler om store strategiske satsinger fra Staten. Norsk Jernverk, Landsdelsuniversitetet i Tromsø, Snøhvit-utbyggingen i Finnmark.

Men høyremennesket Erna Solberg tror ikke på at en aktiv Stat kan spille rollen som det store drivhjulet i landsdelen. Hennes kompass er at Staten skal være tilrettelegger, ikke hovedrolleinnehaver.

I stedet spiller hun ballen tilbake til oss. Hva gjør vi selv for å skape lønnsomme arbeidsplasser og knoppskyting i privat sektor? Hva er landsdelens egne svar for å styrke det nordnorske eierskapet i viktige næringer? Hvordan legger vi selv til rette for å styrke byene, for å utvikle ny kunnskap? Hvilke grep tar man for å få ungdommen til å ta en utdanning som landsdelen trenger, for eksempel innenfor reiseliv?

Solberg tror den den nye arktiske landsdelen i nord vil ha store fortrinn, også nasjonalt. Hun sier Tromsø og resten av den nye regionen må gripe sjansen og sette seg i det arktiske førersetet. Men det trengs flere mennesker, mer arbeidskraft. Hvordan får vi unge mennesker fra andre deler av landet til å flytte nordover? Det er ikke sikkert svaret alltid ligger i Oslo.

Erna Solberg er på sitt beste når hun våger å utfordre vår egen selvforståelse og den gamle offerollen. Det nordnorske instinktet er at det meste ordner seg så lenge Han Stat i Oslo er ved god helse. Men det er han jo ikke lengre, i et Norge der de offentlige budsjettene kommer til å krympe.

Dessuten går det jo ganske godt i nord for tiden, men det har druknet i bråket rundt Høyres reformer. Oljenedturen kom aldri til en landsdel som har lite leverandørindustri. Den økonomiske veksten i nord er høyere enn i resten av landet. Eksporten øker, inntektene fra sjømat og reiseliv går jevnt og trutt oppover. Og mer vil det bli, når effekten av de normaliserte forbindelsene med Kina slår inn for fullt.

Erna Solberg har ikke maktet å utnytte disse oppturene til egen fordel. Istedet har støyen fra alle reformene som nordlendingene ikke vil ha, tvunget henne over på defensiven, med ryggen mot eget mål. Når Solberg sist spilte på motstanderens banehalvdel i nord, er det knapt noen som kan huske. 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer