Der det førindustrielle mennesket overforbrukte ressurser som i prinsippet var fornybare, tapper industrisamfunnet i tillegg planeten for råmaterialer som finnes i begrensete mengder. Bildet viser Goliat-plattformen på vei mot Hammerfest. Foto: Scanpix

Et skråblikk på oljeleting i Arktis

Menneskets historie er en sammenhengende fortelling om utryddelse av andre arter, økosystemkollaps og utarming av naturgrunnlaget for våre sivilisasjoner.

De fleste av oss klamrer oss til et irrasjonelt håp om at det hele på en eller annen mirakuløs måte skal ”ordne seg.” Andre er klar over hvor det bærer hen, men velger bevisst å prioritere kortsiktig gevinst.

Mandag 12. september arrangeres et  seminar om utvinning av olje og gass i Arktis ved UiT Norges Arktiske Universitet.  Seminaret er åpent for alle interesserte (se info på tavla.uit.no). Et bredt sammensatt panel av internasjonale og norske eksperter fra akademia, miljøorganisasjoner og oljebransjen er invitert til å diskutere om alle olje- og gassreserver bør utvinnes når rimelige miljøhensyn skal ivaretas. Om det finnes grenser for lovligheten av slik utvinning ut fra forskjellige rettsprinsipper, og om leting og utvinning i Arktis  er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et globalt perspektiv.

I to kronikker her i Nordlys skal jeg belyse noen av  problemstillingene. I denne første kronikken vil jeg male med bred pensel de store og langsiktige sammenhengene som menneskenes forbruk av fossile ressurser inngår i, og se denne virksomheten i et utviklingshistorisk perspektiv. Den andre vil gi en introduksjon til debatten omkring klimaøkonomisk lønnsomhet og behandle de rettslige og politiske aspektene.

Ingen som har studert jordas utviklingshistorie kan unngå å bli bekymret for hva som er i ferd med å skje med miljøet på planeten vår. Men fokuset hos miljøvernere har ofte vært på konsekvensene av de seneste tiårenes industrielle ekspansjon og befolkningsvekst, med en tilsvarende romantisering av førindustrielle jordbrukssamfunn eller levemåten til urfolk som livnærer seg som jegere og sankere. Faktum er imidlertid at det moderne menneskets historie, fra vi vandret ut fra Afrika til Eurasia og Australia for om lag femti tusen år siden, er en sammenhengende fortelling om utryddelse av andre arter, økosystemkollaps og utarming av naturgrunnlaget for våre sivilisasjoner.

I løpet av noen få millennier etter utvandringen forsvant alle andre menneskearter, inkludert Neandertalerne som befolket Europa og Midtøsten. Under siste istid var havnivået lavt og et folketomt kontinent som Australia kunne nås med primitive farkoster. Menneskenes invasjon her førte til rask utryddelse av åtti prosent av de store dyreartene. Mot slutten av istiden, for om lag tolv tusen år siden, krysset grupper av mammutjegere over det islagte  Beringstredet fra Sibir til Alaska, og da isen smeltet forsvant de fleste store pattedyrene på det Amerikanske kontinentet synkront med at disse jegerstammene spredte seg sørover helt til Patagonia i rekordfart. Denne migrasjonen var drevet av behovet for stadig å finne nye jaktmarker på grunn av overbeskatning av lett tilgjengelig  storvilt. Etter noen få millennier med masseslakt  av ville dyr var disse Amerikas urinnvånere nødt til å etablere andre levesett, og jordbrukskulturer vokste fram parallelt med en liknende utvikling på det Eurasiske kontinentet. Domestiseringen av noen få arter av planter og dyr førte til ytterligere reduksjon av artsmangfoldet, og avskoging, erosjon og ødeleggelse av jordsmonn på grunn av kunstig vanning var blant  årsakene til nedturen for den stolte tre tusen år gamle  Maya-sivilisasjonen. Andre sivilisasjoner i den gamle verden, som dem som vokste opp langs Nilen, Tigris, Eufrat og Indus, led alle liknende skjebner.

Det at sivilisasjoner går i oppløsning på grunn av overbeskatning av ressursgrunnlaget betraktes av noen forskere som en grunnleggende egenskap ved menneskearten, og det moderne industrimennesket synes ikke å være noe unntak. Men der det førindustrielle mennesket overforbrukte ressurser som i prinsippet var fornybare, tapper industrisamfunnet i tillegg planeten for råmaterialer som finnes i begrensete mengder. For olje og gass er tidshorisonten noen tiår, for kull kanskje hundre år. Tar vi klimaendringene på alvor, konsumerer vi allerede fossilt materiale på overtid. I likhet med fortidens kulturer har vi ingen etablert strategi for hvordan vi skal unngå kollaps av de økosystemene som er grunnlaget for vår sivilisasjon. De fleste av oss klamrer oss til et irrasjonelt håp om at det hele på en eller annen mirakuløs måte skal ”ordne seg.” Andre er klar over hvor det bærer hen, men velger bevisst å prioritere kortsiktig gevinst.

I realiteten er menneskeartens overlevelsesstrategi den samme som den alltid har vært - å presse yttergrensene for vår eksistens gjennom utforsking av nytt land, nye kyster og nye naturressurser. Når  ressursene er uttømt finner vi alltid  mer av det samme et annet sted. I våre myter og vår historiefortelling hviler det en  heroisk aura over dette å utfordre territorielle yttergrenser. Fra Leiv Eriksson til Roald Amundsen. Fra Statfjord til Goliat.

Men kunnskapen vi nå har om menneskets evolusjon gir overbevisende vitnesbyrd om at heroisme sjelden er paret med fornuft. Planeten vi lever på har sine absolutte grenser.  Vi vet nå at det er klokere å lære seg å leve innenfor disse grensene enn å stadig presse dem. Problemet er å enes om hvor grensene går, og lite er vunnet hvis enighet oppnås først når grensene er overskredet.

Men det er ingen logisk nødvendighet at det skal være slik. Det industrielle mennesket har et redskap til rådighet som bare i begrenset grad har vært tilgjengelig tidligere. Dette redskapet er vitenskapelig kunnskap og metode, og vil danne rammen omkring dialogen som vi har tatt initiativet til gjennom seminaret ved UiT.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer