Ledelsen i konsernet Arbeiderpartiet ser ut til å være seg selv nærmest, og idealismen ser ut til å være byttet ut med markedsføringstaktikk for å fremme AP-konsernets markedsverdi, skriver Rune Foshaug. Her går Jonas Gahr Støre fra dør til dør med røde roser i innspurten av valgkampen i Agder. Foto: Arbeiderpartiet

Et spørsmål om troverdighet

Med utstråling og karisma som en råtten furustubbe kombinert med en stank av adel, hjelper det ikke så lenge politikk er en popularitetskonkurranse.

Ja, så var valget over og den blåbrune regjeringen får fortsette om Venstre og Gud vil. Og det vil de nok. Etterpåklokskapens time er kommet. Alle partier på venstresiden i politikken gikk kraftig fram og alle partier på høyresiden gikk tilbake. Unntaket er Arbeiderpartiet som scoret selvmål og ene og alene sikret borgerlig regjering. AP klør seg i hodet og forstår ikke helt hvor det gikk galt, og uttaler sånne ting som Cecilie Myrseth i Tromsø sier, at “det er åpenbart at vi ikke har gjort en god nok valgkamp”.

Kjære Arbeiderpartiet. Som en helt vanlig stemmeberettiget nordmann, la meg fortelle dere mitt perspektiv på hvor skoen trykker og hvorfor min stemme ikke gikk til AP i år. Det er ikke valgkampen som er problemet. Problemet er at fundamentet i partiet er pill råttent, spesielt når det gjelder persongalleriet i ledelse. Millionærer som ikke grubler over hvordan de skal få betalt regningene sine eller må prioritere hvilke fritidsaktiviteter de har råd til å sende ungene sine på. Millionærer som personlig vil tjene store penger på at nettopp Høyres skattepolitikk fortsetter i 4 år til. Som ikke ser ut til å vite hvordan vanlige folk rundt om i landet vårt faktisk har det, både de som har vanlig arbeid, de som sårt ønsker seg arbeid og de som ikke kan være i arbeid av ulike årsaker.

De har tapt et valg, men sitter fortsatt komfortabelt i partiledelsen og på Stortinget og har fortsatt en trygg karriere i politikken foran seg. Og skulle de ramle ut av det, så har de andre topplederjobber å se fram til. Får Jonas sparken fra sin jobb som daglig leder i konsernet Arbeiderpartiet, så blir han konsernsjef i et annet stort konsern eller finner andre måter å holde inntekten trygt i millionklassen. Og klarer han ikke det så har han likevel formue nok til å klare seg godt i tusen år. Han er omtrent like vanlig og folkelig som dronningen av England. Han og de andre partitoppene har ingen bekymringer sånn sett - de vet at de klarer seg fint uansett. Og problemet her er ikke kun Jonas.

Ledelsen i AP består, som en del andre partier, stort sett av profesjonelle politikere, fostret opp til å klatre rangstigen i partiet og leve i maktens korridorer. Dette er folk som ikke er der de er fordi de er karismatiske og fengende idealister som brenner for en sak, men fordi de har steget i gradene i partiet. De har sunget de rette politisk korrekte sangene på Utøya og bygget nettverk. De har jobbet under Gro og fått være med videre, klatret i partiet under Jagland, fått ministerposter hos Stoltenberg og er nå de neste i arverekken, uavhengig av om fiolket vil ha dem eller ikke. Ja, mange av dem er dyktige, hardtarbeidende og kunnskapsrike politikere. Men med utstråling og karisma som en råtten furustubbe kombinert med en stank av adel, hjelper det ikke så lenge politikk er en popularitetskonkurranse.

Og om velgerne synes at Jonas og Trond og Hadia og Anniken ikke er sympatiske og jordnære nok, så er det selvsagt velgerne som tar feil og ikke har skjønt det. Da tar man selvkritikk på valgkampen og markedsføringen for at velgerne har misforstått. Om velgerne synes Støre & co virker lite folkelige, så er det jo fordi vi ikke har skjønt at de ER folkelige! Det er på samme måte som da Moder Gro etter EU-nederlaget tok selvkritikk på at de ikke hadde klart å kommunisere godt nok at vi burde inn i EU, for fortsatt var det folket som tok feil og Gro som visste best. Eller da Jagland truet med - og gjennomførte - demokratisabotasje da han ikke klarte sine berømte 36,9%. Å, den som hadde 36,9% i 2017!

Så kjære AP, dere har utrolig mange flinke idealister og folk som brenner for saken på grasrota i partiet. Der finner vi de som virkelig tror på kjernen av det Arbeiderpartiet skal handle om. Men makteliten i partiet fjerner enhver troverdighet om at dere kjemper for vanlige menneskers sak. Helt vanlige mennesker som har millioner… i lån.

Og dere forsøker å tekkes både høyre- og venstresiden, og fremstår for velgere på venstresiden som for høyrevridd og for velgere på høyresiden som for venstrevridd. Velg en side. Legg merke til hvilke partier som gikk frem og hvilke som gikk tilbake ved dette valget. Sosialisme, sosialdemokrati, distriktspolitikk og det å kjempe for de svakes sak på bekostning av millionærene, er ikke en død idé.

Men slik partiledelsen er i dag fremstår ikke Arbeiderpartiet som oppriktige og genuine. Slagordene og de røde fanene på Youngstorget oppleves som en trojansk hest og en reklamejippo. Ledelsen i konsernet Arbeiderpartiet ser ut til å være seg selv nærmest, og idealismen ser ut til å være byttet ut med markedsføringstaktikk for å fremme AP-konsernets markedsverdi. Det funker ikke, for Høyre-velgerne har allerede et Høyre de liker bedre.

Problemet er ikke nyheten fra midt i tjukkeste valgkampen om at en kompis av vaktmesteren som Støre ansatte til å fikse brygga ved hytta si, jobbet for vaktmesteren uten å betale MVA. Problemet er at Støre har hytte - med brygge - og vaktmester - slik at han slipper å ligge på kne og snekre på den selv med sine egne hender.

Så lenge partiet styres av millionærer, av de som menger seg med fiffen, fester med krompen og er 100% sikre på at de selv vet best, så fremstår Arbeiderpartiet som arrogante og lite genuine.

Problemet ligger ikke i at dere gjennom valgkampen ikke klarte å markedsføre Arbeiderpartiets troverdighet godt nok.

Problemet er at dere ikke har denne troverdigheten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer