NRK har god tradisjon for samarbeid med andre mediehus. Vi vil også fremover søke nye former for samarbeid som kan bidra til å styrke det norske mediemangfoldet, til beste for publikum, skriver Grethe Gynnild-Johnsen.

Det er tøffe tider, men avisenes utfordringer blir ikke løst ved å svekke NRK

NRK har ikke forårsaket disse utfordringene, og det er heller ingen grunn til å anta at de kan løses ved å svekke NRK. For det fins ingen forskning som støtter en slik antakelse.

Sjefredaktør Helge Nitteberg i avisa Nordlys vil gjerne ha et fortsatt sterkt NRK. Det er et ønske han deler med mange. Da Stortingsmeldingen ”Open og opplyst” ble behandlet på nyåret i fjor, konkluderte et bredt politisk flertall med at NRK fremdeles er viktig for samfunnet og at vi også i fremtiden må ha en sterk ikke-kommersiell allmennkringkaster i Norge. Her er de folkevalgte i takt med folket.

Folk flest er nemlig positive til NRK. Faktisk har NRKs omdømme i befolkningen aldri vært bedre enn det som kommer fram av Ipsos MMI sin omdømmemåling for 2016. Av et hundretalls virksomheter som er med i målingen, ligger NRK aller øverst blant dem med best omdømme. Ingenting er viktigere for oss enn at folk bruker, liker og stoler på det vi leverer. En allmennkringkaster som ikke har bred tillit og som ikke blir brukt av mange, er ikke lenger en allmenkringkaster. NRKs oppdrag er å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Intet mindre.

NRKs virkemiddel er å gjøre alt vi kan for å tilby en mangfoldig bukett av relevant og engasjerende innhold til alle som bor i Norge. Men innholdet fra NRK har ingen verdi før det treffer publikum. Derfor må det være tilgjengelig der folk ønsker og forventer å finne det. Det har også norske mediepolitikere skjønt. Rett før jul la regjeringen fram en ny stortingsmelding om NRKs finansiering og oppdrag. Ett av forslagene i meldinga er å ta inn et eget punkt i NRK-plakaten om at  ”NRK skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på, alle viktige medieplattformer, også internett, for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud”.

Det er en dårlig ide å låse NRKs allmennkringkasteroppdrag til bestemte distribusjonsplattformer, slik Helge Nitteberg antyder i sin kommentar 13. januar. Særlig hvis man som han gjerne vil ha et sterkt NRK også fremover. For selv om Dagsrevyen klokka 19.00 daglig samler 7-800 000 TV-seere så er nyheter via mobilen nå den viktigste plattformen for nyhetsoppdatering for alle under 50 år i Norge. Og det er lenge siden barn i Norge ventet utålmodig på at klokka skulle bli 18.00.

Nitteberg vil begrense NRKs aktivitet på nett og han vil at NRK skal ha et tydeligere oppdrag knyttet til det han mener er den viktige journalistikken, den ”som ikke alltid er tabloid eller treffer bredt”. Dette er velkjente argumenter om at NRK kun bør være et markedskorrektiv som dekker det som ikke er kommersielt lønnsomt. Det som ikke treffer så bredt. Men hva er nå egentlig det. Er sjakk smalt? En kvart million TV-seere fulgte syv timer lange sendinger på NRK2 under VM-matchen mellom Magnus Carlsen og Sergei Karjakin. Er Hurtigruta minutt for minutt smalt? Og hva med fenomenet Skam, et nettdrama som i form, innhold og tematikk er spisset inn mot 16 år gamle jenter i Norge. Er det bredt? Det er mange flere eksempler på NRK-innhold som faktisk engasjerer bredt, men som de færreste på forhånd ville definert som bredt.

Jeg har forståelse for det som vel er bakgrunnen for Helge Nittebergs innvendinger mot NRK. Det er tøffe tider i mediebransjen. Det norske mediemangfoldet er under press, og sjefredaktøren i Nordlys frykter at NRK skal utarme aviser som VG, Nye Troms og Altaposten. Men utfordringene Nordlys, VG og andre tradisjonelle papirmedier står overfor har de til felles med avishus over hele verden. NRK har ikke forårsaket disse utfordringene, og det er heller ingen grunn til å anta at de kan løses ved å svekke NRK. For det fins ingen forskning som støtter en slik antakelse. Tvert imot er det flere forskningsrapporter de siste årene, blant annet fra Storbritannia, som peker i motsatt retning. Land med sterke offentlig finansierte allmennkringkastere har også de sunneste kommersielle mediemarkedene og det kvalitativt beste tilbudet til publikum. Betalingsviljen for medieinnhold er også høyere i land med sterke allmennkringkastere.

Her hjemme har Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole på oppdrag fra regjeringen undersøkt de konkurransemessige virkningene av NRKs nyhetstjenester på nett. Rapporten deres konkluderer med at ” Det er liten grunn til å tro at nrk.no sin tilstedeværelse i markedet legger vesentlige begrensninger på andre nasjonale nettavisers mulighet for å ta betalt fra brukere på nettet.” Og ” I de regioner hvor NRK er stor kan dets popularitet til en viss grad forklares med at de dekker et behov som ikke synes å bli dekket fullt ut av andre medieaktører.”

I NRK er vi opptatt av mediemangfold. Jeg mener NRK og allmennkringkasting er en viktig del av mediemangfoldet i Norge. Men vi trenger selvfølgelig også andre sterke medier – både nasjonale og lokale - som lager journalistikk om norsk virkelighet og samfunnsliv. NRK har god tradisjon for samarbeid med andre mediehus. Vi vil også fremover søke nye former for samarbeid som kan bidra til å styrke det norske mediemangfoldet, til beste for publikum.

 https://www.regjeringen.no/contentassets/98dcafb6544e4161b32b5c2e8b978d20/NN-NO/SVED/KonkurransemessigeVirkninger.pdf 

http://downloads.bbc.co.uk/aboutthebbc/insidethebbc/howwework/reports/pdf/bbc_report_public_and_private_broadcasting_across_the_world.pdf

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer