TILLITEN SVIKTER: Helseminister Bent Høie (H), sammen med direktørene Øyvind Juell og Lars Vorland i helseforetakene, møter det akuttmedisinske miljøet ved UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, for å få informasjon om luftambulansetjenesten. Her sammen med klinikkoverlege Mads Gilbert (nr 2 fv). Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Tilliten er borte

Mangel på forankring hos de tyngste fagmiljøene har ført Helse Nord og Luftambulansetjenesten ut i en dyp krise.

Tapet av omdømme for Helse Nord og Luftambulansetjenesten det siste halvannet året, er bemerkelsesverdig. Knapt noen gang har store maktinstitusjoner i vår egen landsdel falt tyngre og raskere i opinionen.

Vi har sett det under striden om PCI-behandling og hjertepasientene, det ble forsterket under kaoset rundt avgangen til direktør og styreleder ved UNN, og vi ser det under den pågående krisen for flyambulansene.

Kommunikasjonsstrategien må sies å ha vært alt annet enn vellykket. Den har ikke vært preget av dialog og ydmykhet, men av både konfrontasjon og mangel på forankring i fagmiljøene, noe som har tilspisset konfliktene i helseregionen ytterligere.

Senest denne uken skriver overleger ved Finnmarkssykehuset i et debattinnlegg at de ikke har blitt kontaktet eller lyttet til vedrørende kriseplanene i ambulanseflytjenesten.

De fleste vil forstå at det er en stor forsømmelse å ikke bruke erfaringene fra legene ved sykehusene i Finnmark når man lager kriseplaner. Legene er de som er tettest på den ytterst krevende situasjonen.

Dette er dessverre det siste eksempelet i en rekke saker, som viser kjernen i problemet for de to helseforetakene i Nord-Norge. Det kan se ut som om Helse Nord og Luftambulansetjenesten har sluttet å lytte til de fremste fagfolkene i vår egen landsdel.

Det har blant annet ført til at forholdet mellom landsdelenes felles universitetsklinikk og ledelsen i de to foretakene er på frysepunktet.

Det er med stigende undring vi registrerer at Bent Høie sitter stille og er vitne til dette. Helseministeren har selv et stort ansvar for situasjonen. Han håndplukket feil styreleder i Helse Nord i 2016, og ser heller ikke ut til å ta inn over seg at ledelsen i helseforetakene er avhengige av legitimitet og oppslutning fra helsepersonell i Nord-Norge. I dag er denne tilliten ikke tilstede, og den manglende viljen til å erkjenne feil gjør i tillegg ikke saken bedre.

Helse Nord og Luftambulansetjenesten viser på sin side tegn til bunkersmentalitet. Det er direktørene og foretaksstyrene som må bære hovedansvaret for at helseregionen har glidd fra hverandre.  Men vi ser liten vilje til kritisk selvrefleksjon. Vi har derfor et håp om at Høie utnevner en ny styreleder i Helse Nord som både kan samle og har tillit i fagmiljøene. Det er behov for en styreleder som kan kontrollere administrasjonen, ikke motsatt.  

Men vi tror ikke tilliten kan gjenopprettes uten utskiftninger av direktørene som er ansvarlige for en sterkt kritikkverdig anbudsprosess. Som på tragisk vis truer med å ødelegge det som frem til nå har vært en velfungerende helsetjeneste, og der det viser seg at elendigheten på ingen måte er over.

Tirsdag kunne NRK melde at luftambulansetjenesten også kan miste en lang rekke svært erfarne og høyt utdannede teknikere og ingenører. En tredjedel av de ansatte har søkt seg til andre jobber eller fått tilbud om ny jobb. Krisen eskalerer altså, med de konsekvenser det får for tilliten til helseforetakene.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse