SYMBOL:Jovsset Ánte Sara (bildet) inne i lokalene til Norges Høyesterett like før jul, der han tapte saken. I bakgrunnen ser vi regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl (t.v.) og advokat Trond Pedersen Biti (t.h.). FOTO: MATHIS EIRA / NRK

Et stygt formynderi

Statens overgrep mot Jovssett Ante Sara må bli en vekker for alle som er opptatt av samisk kultur og medbestemmelse.

Med fire mot en stemme avgjorde Høyesterett nylig at den unge reindriftsutøveren Jovsset Ante Sara må tvangsslakte halve flokken sin, fra rundt 150 reinsdyr til 75.

Saken har gått gjennom hele Norges rettssystem, og reintallsreduksjonen som er vedtatt i Høyesterett viser en nedslående mangel på forståelse for hva samisk selvbestemmelse innebærer.

Fra våre ledende politikere mangler det ikke på svulstige festtaler om hvor viktig det er å ta vare på samisk språk og kultur. Mange av dem bobler over av godhet og velvilje. Staten følger opp med å bevilge litt penger til en tidsbegrenset sannhetskommisjon, og gi Sametinget såkalt konsultasjonsrett.  Men når makten settes på prøve ser vi hvordan det gamle formynderiet lever videre.

Vi skal heller ikke undervurdere kulturdimensjonen i det norske rettssystemet. Det er verdt å merke seg at Jovsset Ante Sara vant frem med lokale samiske og nordnorske dommere i ting- og lagmannsrett, mens mindretallet i Høyesterett er fra Finnmark (Ingvald Falch), og flertallet fra Oslo.

Internasjonalt vekker det nå oppmerksomhet at Norge nekter de minste reineierne retten til å videreføre sin kultur. En rekke store medier har gitt saken omtale, og både NRL (Norske reindriftssamers landsforbund) og Sametinget har nå fått en anledning til å gå sammen om en felles strategi. Den bør blant annet handle om å ta saken videre til Strasbourg og internasjonale domstoler.

Vi håper saken kan bli en vekker både for det samiske samfunn og andre som er opptatte av rettigheter for urfolket i vårt eget land. Hele saksforløpet har vist hvordan landbruksdepartementet og den statlige reindriftsforvaltningen svikter når det gjelder å forstå helt grunnleggende særtrekk ved reindriften.

Det kan se ut som om forvaltningen betrakter reindriften som et stort kollektiv, og velger å ser bort fra at utøverne er selvstendig næringsdrivende, med de privatrettslige konsekvenser det har.

Enkelte kritikere av den samiske reindriften viser til at beitegrunnlaget er svekket og at utøverne selv ikke har vært i stand til å tilpasse flokkene til hva naturen kan bære. Men saken er langt mer sammensatt enn som så.

I det lange løp må man åpne opp for at reindriften organiseres mer i henhold til samiske sedvane og rettsforståelse. Det handler dypest sett om reell innflytelse og mer autonomi.

Dommen i Høyesterett viser at man står ved et veiskille. Det kan være en start å justere Reindriftsloven for å styrke vernet til de minste reineierne. Men det er ikke nok.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!