Et Tromsø vi vil komme hjem til

To unge mennesker slår alarm om den “råtne” politiske kulturen i Tromsø. Det er ikke en by de har lyst til å flytte tilbake til.

Det er Tromsøs befolkning som taper på den råtne politiske kulturen.

Da vi var ferdige på videregående skole valgte begge å flytte fra Tromsø til Bergen for å studere. Vi er ikke de eneste. I fjor flyttet det 256 flere mennesker fra Tromsø enn det flyttet til byen. At tromsøværinger flytter for oppleve andre steder av Norge, og verden, er bra, så lenge de kommer tilbake. Tromsø er et fantastisk sted. Natur i verdensklasse, et levende kulturliv og en herlig folkesjel. Likevel vet vi ikke om vi kommer til å flytte hjem når vi er ferdig å studere. Noe er råttent i Tromsø by.

Byen som tidligere var kjent som Nordens Paris er omdøpt til omkampenes by. Planer skal endres om og om igjen etter de er vedtatt. E8, Tromsøbadet og ny Kvaløyforbindelse er de tre siste eksemplene. Sett fra utsiden virker Tromsøpolitikken som en arena dominert av opportunisme. Politikerne kaster ut dårlige gjennomtenkte forslag i håp om kortsiktig styrkning på meningsmålinger.  Samtidig det én ting som er viktigere enn alt annet. Politiske motstandere må tape så mye som mulig.

Politikk handler om å finne kompromisser. Et søk i avisarkivet til Nordlys og iTromsø viser at det er elleve(!) år siden sist ordene «kompromiss», «Tromsø» og «kommunestyret» ble skrevet i samme nyhetssak. Det forteller en ting. Ingen er uskyldige. Alle de politiske partiene har bidratt til å ødelegge Tromsøpolitikken.

Det er Tromsøs befolkning som taper på den råtne politiske kulturen. Handlingslammelse og omkamper fører til at nødvendige prosjekter aldri kommer i gang. Byplanlegging blir tilfeldig og oppdelt. Tromsø fremstår som en useriøs aktør for næringslivet og Stortinget. Det fører både til mindre statlig støtte, og færre arbeidsplasser.

Det fører også til at unge, ressurssterke mennesker ser etter andre steder å slå seg ned. Tromsø må tiltrekke seg kompetanse, slik at byen kan vokse og utvikle seg som et knutepunkt i regionen. Vingling, krangling og et lite konstruktivt politisk klima bidrar ikke til dette. For politikerne er det sikkert morsomt å drive høyt politisk spill og måle sine seiere i hvem som får inn flest stikk til motparten. For oss som står på utsiden derimot, er det bare pinlig.

Heldigvis for Tromsø, har byrådet i Oslo sitt forslag om å bytte navn til byregjering, og en ordfører på cruise i Bergen, skapt så mye styr at resten av landet ikke har fått med seg vinglingen i nord. Nå har hovedstaden og bergenserne roet seg ned, derfor er det bare et spørsmål om tid før søkelyset retter seg mot kaoset i Tromsø.

Tromsø står overfor store utfordringer. Kommuneøkonomien er under sterkt press, det bygges for få boliger og bysentrum forfaller. Fortsetter det som i dag kan vi bare håpe våre barnebarn får se lyset i enden av tunnelen.

Arbeiderpartiet og Høyre smykker seg med tittelen «styringsdyktige». Det har vi sett lite av i Tromsø. Likevel er det håp. Tromsøs to største parti må sette seg sammen og bli enige om hvordan byens problemer skal løses. De må også være garantistene for at løsningene gjennomføres, uansett hvem av de som vinner neste kommunevalg.

Langsiktige løsninger krever kompromisser. En stabil kommuneøkonomi krever både reduserte kostnader og stabile inntekter. Tøffe kostnadskutt må vedtas, samtidig kan eiendomsskatten fredes. Boliger kan bygges i høyden. Det gir rom for å frede store deler av Tromsømarka. Mulighetene for kompromisser er store, men da må alle partiene slakte noen hellige kuer.

Samarbeid krever tillit. Mennesker må oppleve at de behandles rettferdig og at avtaler respekteres. Fortiden må forbli fortiden, og fokuset må flyttes fra hvem som har skyld i problemer, til hvordan de kan løses. Vedtak må respekteres, og det må bli en slutt på omkamper. Tromsøs lillebror Bodø klarte å snu pessimisme til optimisme igjennom en tverrpolitisk byutviklingsplan. For en gang skyld har Tromsø noe å lære av Bodø.

Politikerne i Tromsø står overfor et veivalg. De kan fortsette i samme spor. Motarbeide hverandre, ta omkamper og kaste bort byens potensiale. Alternativet er samarbeid. Snakke sammen og finne løsninger. Bli enig om de langsiktige planene som realiserer Tromsøs store muligheter. Dagens kommunestyre kan velge mellom å bli husket som de som videreførte en råtten politisk kultur, eller kommunestyret som fikk optimismen tilbake til Nordens Paris.  

Skal alt vi er stolte av med Tromsø – folkesjela, naturen, det yrende kulturlivet –bestå, må det politiske klimaet må gjøre en helomvending. Tromsøpolitikerne må flytte fokus fra kortsiktige politiske seire, til å bygge en by som er rustet for fremtiden. Arbeiderpartiet og Høyre må stille garantier for å gjennomføre vedtatte løsninger, selv når det er konkurrenten som har kommet med forslaget. Ikke alle kan bli fornøyd alltid, men ingen er tjent med at avgjørelser utsettes og at løfter gang på gang brytes. Ikke alle avgjørelsene gir kortsiktig gevinst på meningsmålinger, men de vil gange befolkningen på sikt. Sånn kan Tromsø bli en by vi vil flytte hjem til.  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse