Tabellen er skremmende lesing fordi den viser at 37 prosent av våre ungdommer rykker ut av videregående skole

Regjeringens rapport om kvaliteten i den videregående skole er sørgelig lesing for Nord-Norge. Vi kommer dårligst ut på alle parametere. Arbeidslivet og enkeltmennesket i nord mister muligheter. Det bør ingen av oss kunne leve med.

Dersom kvalitetsrapporten om videregående skoler var en fotballtabell, ville Nord-Norge rykket rett ned: Nordland, Troms og Finnmark er alle tre under streken. Ingen av fylkene er i nærheten av å «overleve». Østfold, det fjerde svakeste fylket, er langt foran oss.

Men dette handler ikke om fotball. Det handler om mennesker. Unge mennesker med framtiden foran seg. Tabellen er skremmende lesing fordi den viser at 37 prosent av våre ungdommer rykker ut av videregående skole. Bak sluttabellen ligger resultatene: Dårligst på gjennomføring. Dårligst på progresjon. Dårligst på skriftlig eksamen. Dårligst på muntlig eksamen.

Våre barn

Vi forstår selvsagt at det finnes nyanser og unntak som kan oppleves urettferdig for den enkelte skole. Likevel er hovedbildet ikke til å komme bort fra: Nord-Norge kommer svært dårlig ut.

Temaet bør engasjere på bred front. Banken bryr seg fordi vår visjon er «for Nord-Norge». LO og NHO bryr seg fordi vi trenger alle med oss inn i framtidens arbeidsliv. Du og jeg og alle andre i nord bør bry oss fordi det handler om våre barn og barnebarn.

Vi har fått beregnet hvor stort dette tapet egentlig er for landsdelen: I snitt vil hver av de som faller fra tape 89.000 kroner hvert år resten av livet i inntekt, i henhold til tall fra Menon Economics. I tillegg risikerer de å ikke få jobb, bli avhengige av NAV og miste mange av de mulighetene utdannelse gir. Menon Economics beregner at det samfunnsøkonomiske tapet for Nord-Norge er 4 milliarder kroner i året. Det er et lavt anslag.

32.000 jobber

For nordnorsk arbeids- og næringsliv er rapporten illevarslende. Mulighetene i Nord-Norge tilser at vi trenger omlag 32.000 flere arbeidstakere de neste 15 årene. De aller fleste jobbene forutsetter minimum videregående utdannelse. Når 2.322 av 6.339 ungdommer i et årskull (2009) faller fra sier det seg selv at utviklingen er sterkt bekymringsfull.

Vi har tidligere pekt på utfordringen knyttet til manglende kompetent arbeidskraft i landsdelen. Utviklingen for videregående opplæring vil legge ytterligere press på denne mismatchen i årene som kommer. Næringslivet vil miste muligheter for vekst og økt verdiskaping når kompetansen mangler. Når næringslivet mister muligheter, taper også fellesskapet grunnlaget for velferd.

Gjennom Agenda Nord-Norge har NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge kanalisert vilje til å jobbe for en god utvikling i landsdelen. Vi mener at kvaliteten og gjennomføringsevnen i videregående opplæring er selve PIN-koden for en positiv utvikling i nord.

Vi vil bidra

Vi utfordrer derfor alle våre folkevalgte, lokalt, regionalt og nasjonalt til å jobbe enda hardere for å øke kvaliteten i skolen. Vi ber også bedrifter og tillitsvalgte stille opp for å støtte skolene enten vi snakker om lærlingplasser eller annen innsats.

Fra et Agenda Nord-Norge-ståsted vil vi bidra i årene framover med dypdykk inn i dette teamet – med tall, fakta og faglige innspill fra kunnskapsmiljøer både i nord og nasjonalt.

Vårt næringsliv må levere i verdensklasse fordi våre varer og tjenester selges i det globale marked. Det er her listen må ligge for oss alle. Også for skolene i Nord-Norge.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
316

Åge Thorsen retter i et innlegg i Nordlys en rekke spørsmål ved ønsket om å starte et masterprogram i luftfartsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet.

3
153