Risikerer vi å miste gode ledere i det offentlige som følge av at søkerlistene er offentlige?

Salgssjef Kristin Lindberg i rekrutteringsbyrået Randstad tar opp problemstillingen i et leserinnlegg denne uken. Fra sitt kontor i Tromsø opplever hun at det offentlige går glipp av gode søkere når lederstillinger utlyses.

«For potensielle søkere er redselen for å få navnet sitt på trykk med på å bidra til at de ikke velger å søke offentlige stillinger», skriver Lindberg. Hun viser til flere uheldige konsekvenser når det blir kjent at en leder eller medarbeider har søkt jobb et annet sted.  

En jobbsøker kan ifølge Lindberg «miste muligheten for forfremmelse hos nåværende arbeidsgiver, det blir sådd tvil om vedkommendes motivasjon der de er, det skaper usikkerhet i arbeidsgruppen eller arbeidsmiljøet, under- og overordnede mister tillit til vedkommende».

Dette er relevante poenger som må veies opp mot hensynet til åpenhet i ansettelsesprosesser.

Som samfunn ønsker vi oss de beste lederne, enten det er en rådmann eller en rektor som skal ansettes. Mer lukkede prosesser rundt slike viktige ansettelser, kan få motsatt effekt av det man ønsker. Man kan tvert imot ende opp med å ansette søkere som er mindre egnet – og det kan bli sådd tvil om ting har gått riktig for seg.

Ikke minst er dette en aktuell problemstilling i små kommuner, der det fort kan være tette bånd mellom den/de som skal ansette og søkere på en kommunal lederstilling. For den som til slutt får jobben er det også viktig at det ikke hefter tvil rundt ansettelsen.   

Vi i mediene bør ha høy terskel for å offentliggjøre søkerlister på underordnede stillinger, men vi bør utvilsomt publisere søkerlister på lederstillinger i det offentlige. Ikke for å stimulere nysgjerrigheten til leserne, men fordi det representerer en viktig sikkerhetsventil mot inhabilitet og «dårlige ansettelser».

I mange tilfeller blir ett eller flere navn på slike søkerlister unntatt offentlighet, det vil si at søkerne blir anonymisert. Det viser at det er mulig å søke på en lederjobb uten å løpe risikoen for at andre får vite om det, og kan mistolke eller misbruke denne informasjonen.

Vi vil samtidig advare arbeidsgivere mot å strekke strikken for langt med tanke på anonymisering. I stedet bør ledere, både i offentlige og private virksomheter, bygge opp under en kultur hvor det er aksept for å søke nye utfordringer.

I løpet av et langt yrkesliv er det helt naturlig å skifte jobb. I mange tilfeller er det også sunt, både for den som bytter jobb og for arbeidsplassen vedkommende forlater.

Ikke minst gjelder dette ledere, som kan ha godt av å få nye impulser. Arbeidsplasser trenger også nye impulser, i form av nye ledere og medarbeidere som bidrar med ny kompetanse og tankegods.

Det å søke nye utfordringer et annet sted trenger ikke å være et uttrykk for at man mistrives. Moderne ledere bør tolke det som et signal på at vedkommende har ambisjoner. Ambisiøse medarbeidere bør heller applauderes av sine ledere enn å straffes.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13