Noen lar seg kanskje friste av å ta bussen fra Honningsvåg til Nordkapp, vær så snill å løs billett kr. 739, inkludert to-tre fliser tørket reinkjøtt!

Tusener av turister er snart på reisefot for å besøke Europas ytterpunkter. På Nordkapp blir de flådd, fra Sagres i Portugal er utsikten fra klippen gratis.

Naturen er slående lik lengst nord og lengst sør. Det er karrig land fram til utpostene. Nestes ingen vegetasjon, mørkt fjell som stuper ned i havet, og et hive etter pusten-panorama mot evigheten. Folk som tar den lange veien til Nordkapp og Sagres, opplever en følelse av å være ved verdens ende.

I år må hver gjest ut med 260 kroner for å passere bommen ut til Europas nordligste punkt på 71 grader nord. Nordkapp er ei melkeku for private interesser. Avgiften er omstridt og tvilsom, men har gitt Rica-kjeden (som nå er overtatt av Scandic), hundrevis av millioner i inntekter opp gjennom årene.

Lengst sør på vårt kontinent er det utenkelig å kreve penger for å la besøkende spasere ut på klippen som er Fastlands-Europas sørvestligste punkt. Og Sagres er like imponerende som Nordkapp. Dessuten må det være noe med tyskere og ytterpunkter, de er i overveldende flertall både på Nordkapp og Sagres.

Fiskere klorer seg fast til smale skrenter og kaster sluken i havet langt, langt under dem, det ser livsfarlig ut. De tunge bølgene som dasker mot skarpe klipper tiltrekker seg surfere fra alle verdenshjørner. Lun vind fra Afrika kjæler med strand og fjell året rundt. Sagres innbyr til harmoni og ettertanke, fra den norske motparten synger kassaapparatene.

Portugals lover forbyr all privat utbygging nærmere kysten enn 500 meter. Den flotte strandsonen er sårbar, denne stripen er felleseie og skal framstå autentisk og urørt for etterslekten.

Norge har overlatt diamanten i naturattraksjonene til big businnes. Tidligere North Cape Hotels gjorde et kupp da de sikret seg Nordkapp. Rica-kjeden overtok og fullførte voldtekten av jomfruelig land. Nordkapp ble vernet allerede i 1929, men det var ikke nok til å beskytte en unik del av arktisk natur.

I år vil kanskje 250.000 turister komme til Nordkapp. Noen vil nok mukke over prisen, men reisen har vært lang og ingen lar noen hundrelapper hindre den ultimate opplevelse. Rett skal være rett, man kan komme billigere fra det. 165 kroner er prisen hvis man bare vil trø rundt på klippen og kanskje kjøpe dyr mat og souvenirer i Nordkapphallen, dørene inn til kinosalen med panoramafilm og de historiske utstillingene vil da være stengt. Noen lar seg kanskje friste av å ta bussen fra Honningsvåg til Nordkapp, vær så snill å løs billett kr. 739, inkludert to-tre fliser tørket reinkjøtt!

Friluftslivets Fellesorganisasjon har i årevis klaget på prisnivået på Nordkapp. Også Miljøverndepartementet har krevd rimeligere adgang. Det er påpekt at eierne dessuten mangler løyve fra Nordkapp kommune. Det beklaget Rica-kjeden, men viste til at de ut fra sedvane hadde rett til å kreve inn avgiften.

I Portugal er det sedvane at gjester inviteres gratis til naturattraksjonene. Rica-toppene har påpekt at de har investert store beløp på Nordkapp. Stavanger Turistforening har også svidd av mye penger på Preikestolen, ingen har luftet tanken å plassere en bom foran klippen som henger over Lysefjorden. Da jeg tok bilder av Grand Canyon, hadde jeg ikke brukt en dollar for å få nyte utsikten.

Havet utenfor Nordkapp og Sagres er våre matfat. Langs Portugals kyst drar fiskere ut i åpne båter og høster av en rik ressurs. Både familier og yrkeskokker gjør sitt beste for å tilby det beste fra sjøriket - ulike fiskearter, blekksprut, reker, muslinger„ østers, “perceves” (noen grønne stilker med smakfull innmat). På Finnmarkskysten kan det være vanskelig å finne fersk vare fra havet. Det er en skam, hvor er stoltheten over denne unike rikdommen? I Varangerbotn måtte det innvandrere til før den lokale restauranten satset på godbiter fra nabolaget, så ble den plutselig kåret til Norges beste veikro.

Mens man grubler over om reisemålet skal bli Nordkapp eller Sagres, går det an å humre over fortellingen i Arto Paasilinnas hysteriske roman “Kollektivt selvmord”. Etter fire konkurser er det nok for direktøren. Han går på låven for å ta sitt liv, og møter en annen som er ute i samme ærend, han er i ferd med å feste løkken. De finner ut at det er kjedelig å gjøre det slutt i ensomhet, og chartrer en buss for å samle opp likesinnede. Målet er Nordkapp, de skal styrte bussen utfor klippen. Kanskje hadde de ikke penger til billetten, i hvert fall snur de og drar på en halsbrekkende tur nedover Europa til nettopp Sagres. “At selvmord mislykkes er ikke nødvendigvis den mest bedrøvelige sak i verden. Ingen kan lykkes med alt.”, skriver Paasilinna.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
248

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12