Husøy kan stå som eksempel på vellykket fiskeri- og distriktspolitikk. Kystfiske, oppdrett, lokalt eierskap til både industrien og fiskebåtene, så vel som driftige folk med fremtidstro.

Det var en gang en stor stein, knapt nok gresskledt, som lå ensom og forlatt på kanten av det store havet. Slik kan eventyret om Husøy i Senja godt begynne. For Husøy er et fiskerieventyr, og historien om at når folk vil, ja, så skjer det noe. I så måte kan man omskrive president Roosevelts ord og oppfordre andre bygder;  «let them look to Husøy».

Av og til blir gråstein til gull. Husøy er et slikt eksempel, faktisk bare en holme ved Senjas fot. Bygda med sine godt og vel 300 innbyggere er ikke stort mer å kalle enn en stor stein ut mot det åpne havet. Fiskarfamilienes harde slit på hav og land, nøysomhet og vilje til å skape det gode liv i et av naturen ugjestmildt  fiskevær har gjort Husøya til et innovativt og livskraftig fiskeri- og industrieventyr. Hit flyttet så sent som på 1950-tallet folkene fra utværene Trælvik, Toften, Breivik og Øyfjordvær til en tryggere havn for båter og mannskap.

Hillesøy kommune og Stortinget tilskyndet prosessen. Moloen fra Senja til Husøy ble etter 14 års arbeid endelig ferdig i 1926, dog med en smal seilingsåpning som ble lukket i 1956. Dermed var øya landfast med Senja.  I 1936 var der 2 bolighus, 5 innbyggere og 16 fiskebåter.  I 1954 fikk de strøm, og i 1982 var tunellene ferdig og bygda ble veifast med resten av Norge. Fra da av har husøyværingene betalt tilbake investeringen, og langt mer enn det.

Husøy kan stå som eksempel på vellykket fiskeri- og distriktspolitikk. Kystfiske, oppdrett, lokalt eierskap til både industrien og fiskebåtene, så vel som driftige folk med fremtidstro, er en kombinasjon som har skapt en suksesshistrorie med honnør til de som gjør noe, og ikke bare venter på at andre skal gjøre det! De som mener at skiftende regjeringen ikke har ført en klok fiskeripolitikk bør ta seg en tur til Husøy.

De siste 16 årene har befolkningen økt fra 220 til over 300 innbyggere. Brødr Karlsen investerer for tiden 200 mill kroner i nytt produksjonsanlegg for både hvitfisk og oppdrettslaks. I fjor omsatte de for 450 millioner kroner, i 2016 nærmere 600 mill. Fiskebåtinvesteringen i 2016 kommer opp i nesten 200 millioner. 

På denne øya med 300 innbyggere tilbyr fiskeindustrien og fiskebåtene 160 arbeidsplasser. I tillegg kommer skole, barnehage, butikk og andre servicearbeidsplasser.

Omregnet i middagsporsjoner sender de fra Husøy 49 mill sjømatmiddager hvert år til alle verdens kanter, eller i snitt 133.000 hver dag året rundt.

De unge slår seg til på Husøy, barnetallet er doblet og debatten om å legge ned skolen har stilnet i kommunestyret i storkommunen Lenvik.  Husøyværingene gleder seg over, med rette, at befolkningsveksten har vært langt sterkere på øya deres enn i Tromsø!

Ansvaret for egen utvikling og trivsel står sterkt i husøyværingenes bevisshet.  Det gode liv skaper de innenfor et sterkt samhold. Egen kirke og stort bygdehus bygde de, og tar vare på. Skolen fylte de med nylagde unger da nedleggelse truet. Politisk engasjerer de seg.  «Husøydagan» er en institusjon hvor alle statsministre fra Gro H Brundtland til Erna Solberg har deltatt. Fiskeriministrene inntar i sløyeskuret på fiskebruket hvert år landets viktigste fiskeripolitiske talerstolen en lørdag ettermiddag i august, med en lydhør og meningsberettiget forsamling av flere hundre interesserte. 

Det Kongelige Nærings- og Fiskeridepartementet burde finansiere et forskningsprosjekt for å dokumentere hvorfor Husøy, i motsetning til mange andre fiskevær og distrikter, vokser seg sterk. Slik kan erfaringene bli lærebok for bygdesamfunn som ikke lykkes i den kontinuerlige omstillingen som kreves for å overleve.

Det eneste de mangler på steinen og i fiskeværet er en kirkegård. Så når strevet er fullendt, har den siste ferden gjennom generasjoner ført dem til Sommarøy eller Laukvik på Senja for å finne den evige kvilen. Det må de nok finne seg i også i fremtiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Hvorfor har ikke Helse Nords administrasjon i Bodø løftet en finger for å korrigere røverhistorien om at pasienter dør som følge av at det ikke er et PCI-tilbud i Nordland?

2
206

Det er trist hvordan Helse-Nord direktør Lars Vorland lot seg presse av et politisk iscenesatt og regissert spill i Nordland, skriver Ivar B. Prestbakmo.

6
28