Dersom utviklingen vi nå ser fortsetter, vil en turistskatt tvinge seg fram. Den vil i så fall langt fra være noe særnorsk fenomen.

Næringsminister Monica Mæland kom fredag til Tromsø for å legge fram regjeringens reiselivsmelding. Den kan dokumentere at norsk reiseliv har fin vekst, og at 2016 ble nok et rekordår  når det gjelder overnattinger, sommer som vinter.

Det passet bra å lansere meldingen i Tromsø, et av de stedene som har opplevd voldsom vekst i reiselivet i løpet av få år. Her i byen er det nordlysturismen som er årsaken til det. Langsiktig profilering av Nord-Norge og nordlyset i utlandet, har ført til en høy opptur i Tromsø, særlig fordi byen kan skilte med god hotellkapasitet. Utviklingen har gitt økt omsetning i forretninger, restauranter og overnattingsbedrifter, og bidratt til å skape flere arbeidsplasser.

Men turistene kommer ikke til Norge for å se nedslitt og forurenset natur. Internasjonalt har landet vårt et godt omdømme som miljønasjon, og det forplikter. Et stadig økende antall turister medfører noen utfordringer i så måte.

I Lofoten har alarmen gått for lenge siden. Trykket fra mer enn én million turister i sommermånedene, er helt på grensen av hva naturen kan tåle. Kommunene er små og har begrensede midler for tilrettelegging, rydding og å holde de mest populære områdene ved like. Både de og reiselivets organisasjoner ønsker en egen turistskatt, men regjeringen sier nei.

Dersom utviklingen vi nå ser fortsetter, må en slik skatt tvinge seg fram. Den vil i så fall langt fra være noe særnorsk fenomen. Svært mange land har turistskatt, i en eller annen form. Det koster å holde strender  og andre attraktive områder i ordentlig stand.

Også i Tromsø har slitasje på bruk av naturen blitt et problem. Et av prosjektene for å bøte på dette, er Aksla-trappa, bygget av sherpaer fra Nepal. Den tusen meter lange trappa benyttes mest av fastboende turgåere, men mange tilreisende finner også veien hit. Det var etter bekymringsmeldinger om at rødlistede planter ble trampet ned og forsvant i området rundt stien, at kommunen besluttet å få trappa bygget og turgåerne dermed inn på rett spor.

Ei reiselivsnæring som ikke er bærekraftig har ikke livets rett. Det er risikabelt å overse utfordringer og problemer knyttet til vekst når antall besøkende øker så mye som det har gjort de siste årene. Det er i næringens egeninteresse å ivareta miljømessige verdier. Men det et politisk ansvar også. For det strekker seg nemlig lenger enn til å gi bedriftene skattelette.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Til kommunepolitikerne i Tromsø kommune – vedr. asfaltverk:

0
168

Jorda er dekket av over 70 prosent vann, mens bare 5 prosent av energien vi spiser kommer fra havet. Her har Norge et globalt oppdrag for framtidas matproduksjon.

0
362