Jeg har aldri i mitt voksne liv våknet opp i en dam av svette grunnet traumer jeg ble påført av å synge om Jesus og Gud på barneskolen.

Den virkelig store gjenstanden for debatt i år er Nylund Skole i Stavanger. Her skal «nisseunger» ha blitt til «mennesker», mens «snart er julen her på ny» skulle synges «nå er vinteren her på ny». «Julenissen kommer hit» var erstattet med «våre venner kommer hit», og «julelykt» var byttet ut med «vinterlykt». Tradisjonsrike «Deilig er Jorden» skulle sågar også bare nynnes, for å unngå den forkynnende teksten. Dette har i ettertid blitt forklart som et musikalsk grep, og brevet ble visst sendt ut ved en tabbe. Grunnlaget for alt dette? En foreldreklage for et par år siden.

Kristendommen er på mange måter et vanskelig tema i Norge. Vi har helt klart tradisjon som en sekulær stat, men store deler av kulturarven vår (derav julesangene) er kristen, og Norges seremonielle statsoverhode må fortsatt bekjenne seg til «den evangelisk-lutherske religion, og fungere som dens beskytter».

I skolen rund juletider kommer denne konflikten virkelig til syne. Etter mitt skjønn har kristendommen tidligere hatt et altfor klamt grep rundt den norske skolen, jeg trenger tross alt ikke gå lenger tilbake enn til min egen barndom for å finne et fag som het «kristendom» på timeplanen. Læreren var dypt religiøs, og det er lite tvil om at det var forkynnelse vi fikk servert i klasserommet. Jeg kjenner dessverre mange som har opplevd nøyaktig det samme, og jeg er derfor svært glad for at KRLE-faget overhodet ikke fungerer slik i dag (selv om KrF fikk lagt til en K for noen år siden). Humanistene har kjempet en lang kamp for religiøs frihet i skolen, og denne kampen var lenge å anse som rettferdig. Men har den blitt dratt for langt, nå som man har rett på likeverdig tilbud?

Jeg er lærer på barnetrinnet i Tromsøskolen, og er agnostiker. Jeg er altså å definere som en ikke-troende person. Skolegudstjenester, adventskonserter og der tilhørende sanger og tvil rundt disse er noe jeg virkelig kjenner på kroppen. Jeg skal innrømme at det gjør meg litt ukomfortabel når jeg ser hele klassen min opptre i gymsalen der de synger ut dypt religiøse tekster for full hals. Tankene svirrer i hodet: «Har ungene et reflektert forhold til hva de gjør nå?» «Har vi som skole lagt opp til at disse barna skal drive organisert forkynnelse?» «Driver vi på med religiøs indoktrinering?».

Jeg kjenner ubehaget på kroppen. Og her er vi egentlig inne på kjernepunktet: Det er MITT ubehag det er snakk om, ikke ungenes. De ungene som deltar storkoser seg med disse sangene. Hvem er egentlig jeg til å si at dette er feil, at de er for små til å skjønne hva de holder på med? Vel, det er faktisk godt mulig at de ikke har noe reflektert forhold til tekstene de synger. Det hadde i hvert fall ikke jeg som tiåring, da jeg sto i gymsalen og sang «Deilig er Jorden, prektig er Guds himmel».  Men det skal sies at jeg aldri i mitt voksne liv har våknet opp i en dam av svette grunnet traumene jeg ble påført av å synge om Jesus og Gud på barneskolen. Min konklusjon er at dette ikke gir noen varige mén.

Har foreldre rett til å unndra barna sine fra gudstjenester og sanger som oppfattes som religiøse? Absolutt, derfor skal også skolen ha et alternativt opplegg til disse. Dette gjør også at jeg får ubehaget mitt på avstand når jeg jeg ser på det rent rasjonelt. Det er foreldrenes ansvar å avgjøre hvorvidt barna deltar eller ikke. Skolen legger opp til aktivitet som kan oppfattes som religiøs, absolutt. Men det er frivillig å delta, og ungene koser seg.

Skoler som fjerner ord som «jul» og ikke syns at «Nissen» er stueren fordi han er en katolsk helgen skaffer seg kanskje kanskje et klapp på egen skulder for at de er kjempeflinke til å være sekulære, men resultatet blir alltid at de fjerner kosen for ungene. Og er det ikke det juleaktiviteten som sporer oss av fagene i desember handler om, at ungene skal kose seg?

Avslutningsvis vil jeg si at det selvfølgelig heller ikke er noe problem om skoler dropper gudstjenester og/eller dypt religiøse julesanger. For meg personlig hadde jo egentlig det vært veldig behagelig. Men poenget er altså at det heller ikke er problematisk at elevene blir eksponert for og deltar i det som jo er en viktig del av den norske kulturarven, all den tid det er frivillig.

Neste år håper jeg vi slipper denne evige Jesus-runddansen, for det finnes viktigere ting å gjøre i jula enn å bli støtt av kristendommen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
5

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315