Det eneste sikre er at Høyres forslag fører til utsettelse og ingen aner hvor lang utsettelsen kan bli. Da har hele bompengeprosjektet beveget seg ut i usikkerhetens hengemyr.

Så er vi der igjen. Et stort og viktig samferdselsprosjekt  i Tromsø kan være i ferd med å gå til atter en omkamp.

Prosjektet handler om Tromsøs mulighet til å få en bymiljøavtale som vil utløse mange milliarder til viktige trafikale tiltak for bil, kollektiv, syklende og gående i en by som inderlig trenger en opprustning for alle disse gruppene. Forutsetningen for å få en slik avtale med staten er at Tromsø kommune innfører en form for brukerbetaling.

I juni i fjor gjorde kommunestyret med et bredt politisk flertall et prinsippvedtak om at bompenger skulle innføres med sikte på å få en bymiljøavtale. 

Neste vedtak skal etter planen skje i kommunestyret kommende uke. Men etter at både Tromsø Høyre og Tromsø Venstre på ekstraordinære møter mandag plutselig fremmer en rekke krav til endringer i forslaget som det skal tas stilling til, er også denne samferdselspakken gjenstand for ny omkamp.

Det skjer etter at sentrale representanter for næringslivet – både NHO-direktør Målfrid Baik og lederen i Tromsø Næringsforening Nils Kristian Sørheim Nilsen – den siste uka innstendig har bedt politikerne om å samarbeide og ikke lage partipolitisk spill og omkamper ut av denne saken. Forgjeves. For det er akkurat det som er i ferd med å skje.

Flere av Høyres forslag – bl.a. en hybridløsning der man både skal ta inn bompenger, men redusere antall bomstasjoner, og plusse på med økt drivstoffavgift – må utredes. Hvor lang tid denne og andre utredninger vil ta, er det ingen som kan si noe sikkert om i dag.

Det eneste sikre er at Høyres forslag fører til utsettelse og ingen aner hvor lang utsettelsen kan bli. Da har hele bompengeprosjektet beveget seg ut i usikkerhetens hengemyr. For Tromsø må fatte et endelig og bindende vedtak i kommunestyret i juni. Er det ikke klart da, går klokka fra Tromsø og kommunen kan miste plassen sin i køen av byer som ønsker bymiljøavtale med staten.

Det vil i så fall være et samferdselsnederlag som sender Tromsø, det lokale næringslivet og innbyggerne luks inn i et nytt E8-mareritt. Og byen kan smykke seg med å ha blitt de evige omkampers hovedstad.

Spørsmålene står i kø: Hvorfor kommer dette Høyre-utspillet bare ei drøy uke før kommunestyret skal fatte neste vedtak i denne saken? Hvordan kan det ha seg at Ap og koalisjonen som styrer i rådhuset ikke har forankret prosjektet sammen med Høyre og de borgerlige småpartiene for lenge siden?

Og kan det stemme – som undertegnede har blitt fortalt – at det heller ikke er særlig godt forankret innad i Ap og i samarbeidspartiene?

Det som er helt sikkert er at den uroen og usikkerheten som nå svever som en mørk sky over prosjektet, gjør at det er nødvendig å spørre om dette er tilfredsstillende politisk håndverk?

Nå skal det altså forhandles mellom Høyre og Ap som leder byutviklingskomiteen. Faktisk har de allerede startet. Det er bra. De har ei uke på seg.

Begge parter signaliserer at de ønsker å være konstruktive og løsningsorienterte. Med tidligere forhandlinger som har forlist så det sang i minne, håper vi viljen til å finne felles løsninger denne gang er ekte og sterkt til stede.

Byens befolkning og næringsliv vil ikke akseptere noe annet. Det er ingen som er stolt av at Tromsøs politiske liv har blitt berømt for å være drevet av krangelfanter som ikke behersker et av politikkens aller viktigste redskaper, kompromisset.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

29
1,077

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

6
290