Stortingsvalget til høsten skal altså vinnes på sosiale medier, og særlig på Facebook - med sponsede meldinger på "vennespråk" som kan gi noen tusen "likes". Illustrasjon: Colourbox / Emojopedia, Nordnorsk debatt

Facebook vinner stortingsvalget 2017

Det offentlige ordskiftet er da i stor grad flyttet fra redaktørstyrte medier, aviser og tv-kanaler, og over til nettsidene til et kommersielt, globalt nettimperium.

Lørdag 3. juni kunne man lese denne tittelen på en av Aftenpostens hovedsaker: «I denne valgkampen kommer politikerne på husbesøk 24 timer i døgnet». Tror du ikke på påstanden? Den er helt korrekt. Du kan få besøk av Erna Solberg midt på natta, Trygve Slagsvold Vedum stikker plutselig innom mens du spiser frokost og til lunch dukker kanskje Jonas Gahr Støre opp. Så er det bare å begynne å glede seg til middagsbesøket fra Sylvi Listhaug.

Nei, de kommer selvsagt ikke i egen kjødelige person. De besøker deg på Facebook. I denne valgkampen har alle partiene meddelt at de vil satse mer på sosiale medier enn noen gang tidligere. De største partiene vil sannsynligvis bruke ganske mange millioner for å få frem budskapet sitt til akkurat deg. For siden du er på Facebook, vet denne globale mediegiganten utrolig mye om deg, de sitter med vanvittig mye informasjon om hver eneste en av oss. Den har de samlet i mange år, fra første dag du logget deg inn på Facebook. De har merket seg dine «likes», hvilke saker du leser, posteringer du har gjort i kommentarfeltene osv. Og denne informasjonen om deg kan de selge videre til både politiske partier og kommersielle kommunikasjonsbyråer som så kan strømlinjeforme et budskap til nettopp deg. Det kan de fordi de vet hva du interesser deg for, hvilke meninger du har og hva du «liker». Har du gitt uttrykk for på Facebook at det er fryktelig å se bildene av de blodige, ihjelrevne sauene der ulven har herjet i saueflokken? I så fall kan du kanskje snart få en melding i Facebook-strømmen din fra Senterpartiet. Sånn helt tilfeldig.

Denne uka har Facebook besøkt de politiske partiene i Norge for å hjelpe dem til å bli mest mulig effektiv i sin informasjon, i sine politiske budskap i valgkampen. Mange av dem som jobber fulltid som kommunikasjonsmedarbeidere i partiene uttrykker stor begeistring for besøket. Dette er svært matnyttig for å nå de velgerne som ligger nærmest til å ville stemmeakkurat på deres parti, men som kanskje sitter litt på gjerdet akkurat nå. Det er disse det handler om, det er dem partiene prøver å påvirke i en valgkamp. Da må de nå ut til dem med sine politiske budskap. Dandert akkurat slik at de «treffer deg hjemme». Det gjelder både i form og innhold. I Høyre har kommunikasjonsfolkene fått beskjed om å bruke «vennespråk», ikke politikerspråk i meldingene til deg, forteller Aftenposten. Du la kanskje ikke merke til at meldingen var merket med «sponset innhold»? Mange av oss gjør ikke alltid det. Og i enda mindre grad er vi oppmerksom på at meldinger kan være «fremmet», hvilket vil si at avsender har betalt, kanskje mange tusen kroner, for å få budskapet høyt opp i Facebook-feeden. Det er også fullt mulig å kjøpe noen hundre eller noen tusen «likes». Det handler altså bare om hvor mye penger partiene vil bruke for å få budskapene sine effektivt spredt.

I flere av partiene har de de siste årene bygget opp svære staber av partimedlemmer som bare skal drive med «kommunikasjon og informasjon» overfor velgerne og offentligheten. Arbeiderpartiet, som har 55 stortingsrepresentanter, skal ha 51 ansatte i sitt sentrale informasjonskontor, som kommunikasjonsrådgivere, politiske rådgivere og konsulenter. De andre partiene ligger ikke langt etter. En voksende trend i denne delen av partiapparatene er at de stadig oftere produserer egne «nyhetsinnslag» på video som legges ut på partiets Facebook-sider. Det kan være intervjuer med partiledere, debatter med deltakere fra flere partier, til forveksling lik innslag fra ordinære mediehus som TV2, NRK, m.fl. Forskjellen er at det er ansatte partimedlemmer som intervjuer og styrer debatter, ikke journalister fra politisk uavhengige medier. Da har partiet sikret seg bedre kontroll på budskapet, og sentrale politikere har kanskje blitt spart for de mest kritiske og pågående spørsmålene. Flere ganger skal likevel slike ferdig redigerte «TV-innslag», bl.a. fra landsmøtene, ha blitt tilbudt ordinære medier som en ferdig pakke. (En kuriøs side av denne virksomheten, er jo det faktum at flere partier som har produsert slike «nyhetssaker» og gjerne vil ha spredning på dem, er de samme som har sørget for forbud mot politisk reklame i TV).

Stortingsvalget til høsten skal altså vinnes på sosiale medier, og særlig på Facebook. Det offentlige ordskiftet er da i stor grad flyttet fra redaktørstyrte medier, aviser og tv-kanaler, og over til nettsidene til et kommersielt, globalt nettimperium. Det er der velgerne er, og både norske politikere og norske mediehus har måttet flytte etter. At dette utgjør et ikke lite demokratisk problem, ser det imidlertid ut til at særlig politikerne ikke tar så tungt. Om statsministeren etter stortingsvalget kommer til å hete Solberg eller Støre, er det like fullt Facebook som vil bli dette valgets soleklare vinner.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer