DEN NYE POLITIKEREN: Direkte kommunikasjon med velgere, med sterkt engasjement og følelser, er kjennetegnet på den nye politikeren i 2017. Faksimile av SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes Facebook-melding til velgere i jula. Foto: Skjermdump

Følelser, fakta og Facebook

I kampen om politisk oppmerksomhet står to kjemper igjen, følelser og fakta. Men størst av dem er følelser.

Er det så farlig med følelser da?

- 2016 var et forbanna drittår, det går en høyrebølge gjennom hele Europa. I USA skal Trump bygge en mur mot Mexico, her i Norge skal Erna Solberg bygge et gjerde mot Russland.

SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes uttalte dette i en video publisert på Facebook i jula, der han oppfordret velgere til å bli med i SV og kjempe mot Trump og høyreregjeringen i 2017. Dermed gjorde han det politikerne i stor grad kommer til å gjøre i dette stortingsvalgåret: Mane opp sterke følelser i direkte kommunikasjon med velgere på Facebook.

Stortingsvalget i 2017 vil handle mye om følelser, og mindre om fakta. 

For mange er dette dårlig nytt. Vi er ikke opplært til at følelser er rasjonelle størrelser. Vi har lært at følelser er noe vi bør undertrykke og at vi heller må ta rasjonelle valg basert på all tilgjengelig informasjon. Så også i politikken. Men de partiene og politikerne som klarer å mobilisere velgere på bakgrunn i deres følelser, vil få stemmer. Den ideologibaserte og programbaserte politikken engasjerer ikke velgere slik de gjorde før.

Politikk utformes ikke lengre i partiene, slik makt- og demokratiutredningen konkluderte med i 2010. Det utvikles i nettverk og i tenketanker. Nå spiller også direkte kommunikasjon med velgere en større rolle.

Følelser, fiksjon og Facebook har for alvor erobret den politiske arena, skriver blant andre forfatter og lektor i Danmark, Peter Aagaard i Information.dk. “Er der ét træk de nye politiske bevægelser – fra Trump til Alternativet – har til fælles, er det evnen til at fortælle historier, vælgerne kan koble sig på som medfortællere. Historier om håb og frelse, fornedrelse og fortabelse. Det bringer drømmene og magien tilbage i politik. Derfor vinder de opbakning”, skriver han.

Siden valget av Trump i USA snakker vi nå om et postfaktuelt vestlig samfunn, som flere mener har fått feste også i Norge. Vi tar valg basert på følelser, heller enn fakta om det samme.  Det har fått blant annet professor i statsvitenskap, Kjell Arne Røvik, til å hevde at det er mer legitimt å gå på alternativmessa enn å tro på vitenskapelige bevis. Fiksjoner, løgn og manipulasjon av velgere er de åpenbare fallgruvene. Falske nyheter kan ha spilt en stor rolle i Trumps valgseier. Det siste er farlig.

Politisk engasjement der det tidligere ikke var noe, er oppsiden når følelser settes i sving.

Brexit og Trump har blitt forklart som et opprør mot elitene, men Aagaard mener at det ikke er hele bildet. Fiksjonen, i form av en manende fortelling om samfunnet og framtiden, spiller en rolle. Følelsene som vekkes som følge av fiksjonen og Facebooks uredigerte direkte kommunikasjon med velgere, gjør også det.

Velgere avgir sin stemme  basert på hva de føler, om det er frykt, glede, håp eller optimisme. Det eksisterer ikke fullstendig informasjon om et gitt alternativ til enhver tid. Derfor har irrasjonaliteten en stor plass i våre samfunn.

Er det så farlig med følelser da?

Spørsmålet er hvem som spiller på det destruktive, og hvem som spiller på det konstruktive. Støttes polariserte synspunkter opp av store mengder falske nyheter, forsterker vi irrasjonaliteten. Det i seg selv er farlig. 

Det er politikerne som får oss til å føle at det står noe på spill, som kan mane seg selv og sin politikk fram som den eneste løsningen på framtidens store utfordringer som vinner oppslutning. Det er forenklet sagt politikere som snakker til individet, heller enn systemet.

Kulturminister Linda Hofstad Hellelands personlige hilsen på Facebook før jul, skapte furore. Den inneholdt faktiske feil, noe tradisjonelle medier korrigerte. Men de som kun fikk med seg Hofstad Hellelands opprinnelige melding, fikk ikke den faktiske korreksjonen.

Når politikere i stor grad kan påvirke velgergrupper uten et redigerende mellomledd, stiller det store krav til både avsender og mottaker. Det er som en politisk stand på Stortorget, der politikeren kan snakke fritt med velgeren. Med sosiale medier er rekkevidden enorm.

Denne nye miksen i politikken stiller stadig større krav til oss som samfunn. Mediene må ikke videreformidle alt som blir ytret i en sleivete tweet, journalister må være var for PR-strategier, vi må bruke mye mer tid på faktasjekken. Velgeren må være kritisk til det hun hører.

Å avskrive fiksjon og følelser som noe forferdelig, noe som skapte Trump, Brexit, troll eller populister er heller ikke veien å gå. Det er å underminere dens rolle i politikken. Bare ved å ta følelser og fiksjon på alvor, kan man komme til orde med politikk som svarer på framtidens utfordringer der folks opplevelse av virkeligheten spiller en rolle. Da kan fakta komme på banen. 

Valgkampen i 2017 kommer til å bli krevende og spennende. Det føler jeg på meg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer