Utenriksminister Børge Brende deltar på Warsaw Summit Expert Forum
På bildet: Utenriksminister Børge Brende deltar på Warsaw Summit Expert Forum i tilknytning til NATO-toppmøtet i Warsawa 9. juli 2016. Foto: @Frode Overland Andersen / UD (Flickr CC BY-NC-ND 2.0)

Bro over avgrunn. Får Børge Brende gjenåpnet fiskeeksporten til Russland?

Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har for tiden mindre kontroll over norsk-russisk sjømathandel enn noen gang før. De norsk-russiske diplomatiske møtene i 2017 bør brukes slik at dialogen om norsk-russisk handel med fisk og investeringer får en ny start.

Handelskrigen har også ført til at den norske statlige handelsinfrastrukturen i Russland er blitt nedjustert. Norges sjømatråd har lagt ned sitt kontor i Moskva og Innovasjon Norge er i ferd med å legge ned kontoret i St. Petersburg.

For bare noen år siden var Russland det viktigste enkeltmarkedet for norsk sjømat, med en samlet eksport på cirka seks milliarder kroner. Nord-Norge var et powerhouse for pelagisk-,  hvitfisk- og oppdrettsfiskeksport til Tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan.

Disse rekordene er historie. I dag er Russland marked for fisk fra Kina, Chile, Vietnam, Færøyene og Grønland. Uten omfattende handel med fisk og med få næringsprosjekter i olje- og gassbransjen er Norge og Russland blitt ganske uavhengige økonomiske aktører i forhold til hverandre.

Handelskrigen har også ført til at den norske statlige handelsinfrastrukturen i Russland er blitt nedjustert. Norges sjømatråd har lagt ned sitt kontor i Moskva og Innovasjon Norge er i ferd med å legge ned kontoret i St. Petersburg.

Innovasjon Norge og Norwegian Energy Partners beholder representanter kun i den russiske hovedstaden. Den politiske satsingen på Barentsregionen og samarbeid i nordområdene følges på det økonomiske området i virkeligheten ikke opp med at den norske staten er direkte tilstede i Nordvest-Russland.

Politikk har alltid vært en viktig faktor i eksport og investeringer i utlandet, og i forhold til Russland spiller dette en stor rolle.

Allerede i 2001 innførte myndighetene i Moskva importforbud mot fisk fra europeiske land på grunn av ”munn-og-klovsykeutbrudd”. Mens eksportbransjen ventet, behandlet Mattilsynet saken og gav gradvis norske fiskefabrikker tillatelser å sende fisk til Russland igjen. Siden munn-og-klovsyke-saken prøvde Federal Service for Veterinary and Phytosanitary Surveillance (Rosselkhoznadzor) stadig å håndtere de økende sjømatleveransene fra utlandet. Fullstendig stans i norsk fiskeeksport var det siste tiltaket i rekken.

Det er imidlertid ikke bare Russland som har skapt begrensninger for eksport av norsk fisk. Før Russland ble U.S.A.-markedet stengt for norsk oppdrettsfisk i årevis, og EU begrenset norske oppdretteres markedsadgang gjennom forskjellige tiltak: minstepris på norsk laks, kvoter og straffetoll. Kina innførte midlertidig importstopp etter Nobelprisutdelingen i 2010, og kansellerte bilaterale forhandlinger.

Det russiske importforbudet burde etter min mening overhodet ikke ha overrasket praktikere på feltet: diplomater, eksportører, Mattilsynet, Norges sjømatråd. Proteksjonismen har ikke blitt borte selv om WTO, hvor Russland også er medlem, har som formål å bygge ned handelsbarrierer. Av og til river Rosselkhoznadzor ned handelshindringene, av og til bygger de opp igjen.

Det utvidete innlegget er publisert som kronikk i nettavis ABC Nyheter

alexander@petrov.no

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer