Trump har tatt tak i frustrasjonen hos amerikanere som ser at tradisjonelle amerikanske bedrifter har falt sammen som følge av økt konkurranse fra land med billigere og bedre produkter. Hans svar er en handelskrig med USAs viktigste handelspartnere. Foto: Scanpix/Reuters

Fatal feilmedisinering

Om det er den sterkestes rett som skal avgjøre, kommer Norge dårlig ut, uavhengig av hvor godt vårt nasjonale selvbilde måtte være.

Donald Trump er innsatt som USAs 45. President, og tar fatt på jobben med å gjøre “America great again”. Dessverre er han i ferd med en feilmedisinering som kan få fatale konsekvenser. Men han får støtte til sin filosofi også i Norge.

Trump har varslet en omfattende handelskrig for å få fart på bedrifter i USA som i dag sliter med konkurranse fra blant annet Kina, Mexico og Canada.

Internasjonal handel skaper enorme verdier, bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom. I tillegg blir nasjoner avhengige av hverandre, noe reduserer risikoen for konflikt og krig.

Men globaliseringen har sin pris. Virksomheter som tidligere har vært beskyttet fra konkurranse, går dukken. Folk blir arbeidsledige. Resultatet er sosial uro, og folk som søker de enkle løsningene. Problemet er at det ikke finnes enkle løsninger, og at de som tilbyr slike enten er langt til venstre, eller langt til høyre på den politiske skalaen.

De som vinner valg, er de som best forstår folks problemer. Forskning viser at det ikke er nødvendig å ha de beste løsningene, så lenge folk har tillit til at politikerne forstår hvordan de har det. USAs nye president er et talende eksempel på dette.

Trump har tatt tak i frustrasjonen hos amerikanere som ser at tradisjonelle amerikanske bedrifter har falt sammen som følge av økt konkurranse fra land med billigere og bedre produkter. Hans svar er en handelskrig med USAs viktigste handelspartnere.

TTIP, den transatlantiske handelsavtalen som skulle sikre frihandel mellom USA og Europa er skrinlagt, eller i beste fall lagt på is. I tillegg har Trump varslet toll på produkter fra Kina, Canada og Mexico.

Rundt 48 prosent av USAs import kommer fra disse landene. Utfordringen for Trump og USA er imidlertid at dyktige bedrifter i USA selger sine produkter til de samme landene. Dette utgjør hele 43 prosent av USAs eksport. Man kan jo si at 48 minus 43 er lik 5, og at USA på den måten vinner krigen. Slik kan man muligens tenke i toppen av Trump Tower, men det er så langt fra virkeligheten i internasjonal handel man kan komme. Ikke bare for USA, men for hele det fine økosystemet internasjonal handel har blitt.

Økt toll vil selvsagt redusere USAs etterspørsel etter varer fra andre land. Det betyr at amerikanske bedrifter møter mindre konkurranse, og kan skru opp prisene. Men det er ingen grunn til å tro at USAs handelspartnere vil sitte stille å se på en slik utvikling. Toll på import blir møtt med toll på eksport. Man får med andre ord et system som belønner bedriftene som ikke har fulgt med i timen, og straffer de dyktige. I tillegg er det slik at også amerikanske bedrifter er avhengig av innsatsfaktorer fra hele verden til sine produkter. Ikke minst gjelder dette den hardt rammede bilindustrien. Høyere tollmurer betyr dyrere deler og dyrere biler.

Resultatet er at forbrukerne må bruke en større del av lønna si på varer som blir dyrere, samtidig som verdifulle eksportinntekter og arbeidsplasser går tapt.

I tillegg vil en handelskrig ramme bedrifter i de landene USA konkurrerer med. De vil få lavere inntekter, må kutte lønninger og si opp ansatte. Det vil gi lavere forbruk som igjen vil redusere etterspørselen etter varer, blant annet fra USA.

En politikk som var ment å gi økt velferd i USA på bekostning av resten av verden, gir redusert velferd både i USA og hos handelspartnerne.

Trump- og Brexit-bølgen har i liten grad truffet Norge. Det skyldes nok i stor grad at fenomenet bygger på en grunnleggende mistillit til de som styrer. Vi lever fortsatt i et land med høy sosial kapital, blant annet som følge av relativt små forskjeller og flate strukturer. Noen mørke skyer truer imidlertid i horisonten. Arbeidsledigheten er høyere enn på lenge og vi risikerer at deler av befolkningen aldri kommer inn på arbeidsmarkedet. I tillegg bidrar en stadig mer tilspisset retorikk i innvandringsdebatten til økt politisk polarisering.

Noen benytter denne uroligheten her hjemme til å målbære proteksjonistiske tiltak. Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier nå: Se på Storbritannia. De klipper alle bånd til EU og vil inngå en helt ny handelsavtale - la oss si opp EØS-avtalen og gjøre det samme. Motivasjonen er ulik, men konklusjonen er den samme.

Da er det viktig å minne om at Norge er et lite land med en særdeles åpen økonomi. 12 000 norske bedrifter eksporterer jevnlig varer og tjenester til utlandet. Sjømatnæringen er et talende eksempel. Hver dag eksporterer vi 34 millioner sjømatmåltider. Vi er derfor helt avhengig av stabile regler og forutsigbarhet. Om det er den sterkestes rett som skal avgjøre, kommer Norge dårlig ut, uavhengig av hvor godt vårt nasjonale selvbilde måtte være. Vi, av alle, er derfor avhengig av at det finstemte internasjonale økosystemet for internasjonal handel, pleies og dyrkes, og ikke ødelegges av kortsiktige, populistiske interesser.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse