Kjell Arne Røvik glemte i sin oppsummering av ansatte i Helse Nord RHF, sikkert ved en inkurie, å ta med at jeg har over 20 års fartstid i Tromsø, at jeg bor her og at jeg i nesten 20 år har vært leder på UNN, skriver Helse Nord-sjef Lars Vorland. Foto: Vanja Skotnes, Finnmark Dagblad

Favoriserer Helse Nord RHF Bodø?

Er én enkelt sak, PCI-saken, nok til å slå fast at Helse Nord RHF favoriserer Bodø og har en slagside som ikke tjener hele Nord-Norge?

PCI-saken er en av få saker i Helse Nord der UNN ikke har fått gehør for sitt synspunkt.

Kjell Arne Røvik er i en kronikk i Nordnorsk debatt opptatt av bodødominans blant ansatte i Helse Nord RHFs administrasjon. Kronikken følges opp av en leder i Nordlys som krever at Helse Nord RHF flyttes til Finnmark.

Som Røvik skriver, er mange av medarbeiderne i Helse Nord RHF rekruttert fra Bodø og flere fra Nordlandssykehuset. Slik vil det være med alle virksomheter. De fleste rekrutteres lokalt. Dette er et tema også vi er oss bevisst internt. Tillit fra våre omgivelser er nødvendig.

Lakmustesten på administrasjonens og beslutningssystemets profesjonalitet og legitimitet er om beslutninger og prioriteringer baseres på saklige hensyn og om det fører til systematisk skjeve beslutninger. Enkelt sagt: Har vi i Helse Nord en utvikling av sykehusene som favoriserer Bodø og Nordlandsykehuset? Det er jo spørsmålet som utledes av Røviks resonnement.

Sykehussektoren var før årtusenskiftet preget av lokale konflikter og økonomiske problemer. Hver enkelt fylkeskommune var for liten til å ta ansvar for sykehusdriften. Det førte i 2002 til etableringen av de regionale helseforetakene (RHF-ene). Da var det en bevisst handling fra staten at administrasjonen i RHF-ene ikke skulle plasseres der regionsykehuset var lokalisert. Samtidig skulle styreleder ikke komme fra der administrasjonen var lokalisert. Den nasjonale bevisstheten om regional balansering av makt var stor.

Helse Nord RHFs historie og de resultater som er oppnådd viser en organisasjon som, mot alle odds, har skapt regional balanse og en rimelig bred konsensus om sykehusutvikling. Dette er seire som også må vinnes i framtida om legitimiteten skal sikres. Fordelingen av økonomiske ressurser, som tidligere var en evig kamp, har foregått uten store konflikter. Helse Nord har en vedtatt ressursfordelingsmodell som håndterte dette.

Nordlendingene bruker helsetilbudet i nord. Befolkningen sør i regionen har lojalitet til sitt regionsykehus på tross av geografisk lokalisering og kommunikasjoner som er enklere og billigere sørover. Sykehusene sørger for at regionpasienter går til UNN selv om det på kort sikt vil være billigere å kjøpte tjenesten sørfra. Dette kommer ikke nødvendigvis av seg selv, men noe Helse Nord har sterk bevissthet om å bygge opp under.

Modernisering og bygging av nye sykehus skjer ut fra mottoet at alle får, men ikke samtidig. Regional balanse over tid har vært mantraet. Den skal ha sovet i timen som ikke har skjønt at dette er en av nøklene til legitimitet. Derfor sluttføres nå sykehuset i Kirkenes etter at sykehuset på Stokmarknes var ferdig i 2015. En omfattende modernisering og utbygging av Nordlandssykehuset Bodø skjer parallelt med at UNN Tromsø moderniseres og bygges ut. Vi planlegger nye bygg i Hammerfest og Narvik. I tillegg satses det i Alta, Brønnøysund og Karasjok. UNN Åsgård i Tromsø blir også sannsynligvis nybygg. Helse Nord IKT og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering er etablert og bygget ut i Tromsø. Helse Nord RHF var en avgjørende aktør for å få etablert Sykehusinnkjøp i Vadsø.  Helgeland er nok den delen av regionen som er kommet dårligst ut.

Vi har nettopp styrebehandlet en sak om framtidig organisering av PCI i landsdelen. Det er ikke første gang det er debatt om funksjonsfordeling. Av og til samsvarer de faglige standpunktene godt med hvor aktørene har sitt virke. Dette har vi erfaring med fra andre saker. Slik vil vi måtte regne med at det også vil bli framover selv om det alltid er et mål å skape en mest mulig omforent situasjonsforståelse.

I PCI-saken var det to standpunkt. Begge kan faglig forsvares på en god måte. Det finnes ikke bare ett velfundert og autoritativt standpunkt. Men det er åpenbart en sak der ulike argumenter og vektlegging av verdier kan preges også av geografisk ståsted. I saker der hastegrad inngår er det heller regelen enn unntaket, enten det gjelder ambulanser eller akuttfunksjoner ved lokalsykehus.

Derfor er PCI-saken etter min mening et dårlig eksempel på en beslutningsprosess og et beslutningssystem som preges av sterk lokal rekruttering. Utfallet i én enkelt sak er også et svakt grunnlag for en saklig vurdering av et systems profesjonalitet og integritet, især når flere løsninger er mulige. PCI-saken er en av få saker i Helse Nord der UNN ikke har fått gehør for sitt synspunkt.

Uansett hvor en administrasjon og myndighet er lokalisert, vil det, i saker som går en imot, være lett å ty til argumenter om skjevfordeling og favorisering. Den mistenkeliggjøringen Røvik legger for dagen, og som følges opp av et krav fra Nordlys om at en flytting til Finnmark vil løse et påstått problem, er for enkel. Helse Nord RHF har i 15 år vist at vi bygger hele landsdelen. Vi tenker langsiktig og helhetlig.

Til slutt: Røvik glemte i sin oppsummering av ansatte i Helse Nord RHF, sikkert ved en inkurie, å ta med at jeg har over 20 års fartstid i Tromsø, at jeg bor her og at jeg i nesten 20 år har vært leder på UNN.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer