Det er ikke grunnlag for å hevde at Finnmark har tapt kampen om vegmilliardene til fordel for Nordland. Skal man først sammenligne veginvesteringene i Finnmark med resten av landet, bør man også ta med seg at fylket er det eneste bompengefrie fylket i landet, skriver regionvegsjef Torbjørn Naimak. Foto: iFinnmark

Feil om vegmilliarder i nord

Både jeg og Statens vegvesen tåler debatt og kritikk. Men den bør bygde på fakta. Heldigvis er det enkelt å dokumentere at Finnmark har fått en vesentlig del av vegmilliardene de siste årene.

Redaktør Arne Reginiussen i Finnmark Dagblad og iFinnmark tar til orde for å flytte ledelsen av Statens vegvesen Region nord fra Bodø. Det må han gjerne gjøre. Det er positivt med debatt om hvilke konsekvenser regionreformen bør få for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåer og internt i landsdelen. Kommentaren inneholder imidlertid flere faktiske feil i mangemilliardersklassen.

Kommentatoren skriver at «Det er gjort enorme investeringer i flere titalls milliarder i prosjekter som riksvei 80 mellom Fauske og Bodø, Hålogalandsveien, ny E6 gjennom Helgeland, ny E6 i Sørfold med tunneler, og Hålogalandsbrua.» Men som alle som ferdes på E6 gjennom Nordland vet, er det så langt ikke investert en eneste krone i veg eller nye tunneler i Sørfold. I Nasjonal transportplan som nylig er vedtatt, kommer de store investeringene her først etter 2024. Vi må nok også vente noen år på klarsignal for Hålogalandsvegen – som går gjennom Nordland og Troms.

Det som er korrekt, er at Hålogalandsbrua snart er ferdig. Dette er viktig prosjekt på E6 mellom Narvik og de to nordligste fylkene. Vi er også i gang med E6 på Helgeland, som blir en hovedsatsing de nærmeste årene. På disse to prosjektene skal for øvrig bilistene betale 3 milliarder av investeringene. Utbedring av riksveg 80 mellom Fauske og Bodø – som er den mest trafikkerte riksvegen i Nord-Norge, er imidlertid satt på vent.

Den største satsingen i Region nord de siste årene, har vært E6 vest for Alta. Hvis vi inkluderer Nordnesfjellet og Sørkjosen i Nord-Troms, som åpnes neste år, er det investert mellom 5 og 6 milliarder kroner på denne strekningen. I tillegg er E6 Kvænangsfjellet prioritert i første periode av Nasjonal transportplan (NTP). Disse investeringene innebærer at reisetida på strekninga kuttes med 35 minutter i tillegg til at regulariteten vinterstid bedres.

I likhet med iFinnmark-redaktøren, hadde jeg ønsket at utbedringen av riksveg 93 ved Kløfta kunne komme tidligere. Dette prosjektet var også høyt prioritert fra Statens vegvesens side. Politikerne har imidlertid valgt å skyve dette prosjektet til siste del av Nasjonal transportplan for 2018-2029. Vi kan imidlertid glede oss over at det neste spadetaket for store prosjekter i Nord-Norge vil skje i Finnmark, når arbeidet med Skarvbergtunnelen på E69 starter neste år.

Det er altså ikke grunnlag for å hevde at Finnmark har tapt kampen om vegmilliardene til fordel for Nordland. Skal man først sammenligne veginvesteringene i Finnmark med resten av landet, bør man også ta med seg at fylket er det eneste bompengefrie fylket i landet. I praktisk talt alle de store prosjektene i Nordland og Troms er bompenger lagt inn som en forutsetning. Det gjelder ikke minst i Bodø, hvor bilistene betaler over 70 prosent av kostnaden til bypakken.

I tillegg til å skrive om veginvesteringer, ser redaktøren ut til å gi ledelsen i Region nord skylda for at vinteren 2017 ble ekstra lang og krevende. Vi har ansvar for mye, men vær og snø rår vi dessverre ikke med. Hvert år brukes det over 300 millioner på drift av vintervegene i Finnmark. Og selv om det er frustrerende når veger må stenges, har standarden, sikkerheten og framkommeligheten vinterstid aldri vært bedre enn i dag. Det er heller ikke noe annet sted i verden som holder vegene åpne året rundt under så krevende forhold som vi har i Finnmark.   

Redaktørens kommentar kan gi inntrykk av at vegene i landsdelen fjernstyres fra et kontor i Bodø. På forsida av Finnmarken onsdag siteres Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen på at «ledelsen av Statens vegvesens drift i Finnmark og Troms må flyttes fra Bodø». Redaktøren tror på lokal tilstedeværelse. Det gjør Statens vegvesen også. Derfor ledes driften av både riks- og fylkesvegene i de to nordligste fylkene i dag fra Vadsø, Tromsø og Harstad, sistnevnte har til og med ansvar for det nordlige Nordland. Statens vegvesen er en desentralisert organisasjon, og i Finnmark har vi fagfolk med høy kompetanse som jobber både med daglig drift og med spesialiserte oppgaver for hele Nord-Norge fra Alta, Hammerfest, Lakselv og Kirkenes, i tillegg til Vadsø.

Den geografiske spredningen av våre fagansvarlige gjenspeiles også til topps i regionledelsen, som består av 13 personer. Av disse er fem bosatt i Bodø, fem i Tromsø, mens de øvrige tre bor i Harstad, Alta og Vadsø. 

Redaktøren framstiller det som «en kjent sak at det er tett samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Statens vegvesens region-ledelse». Selvsagt – på samme måte som det er tette forbindelser mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i Troms og Finnmark. Statens vegvesen og jeg som regionvegsjef er underlagt fylkeskommunene på deler av vegnettet, i tillegg til at vi har tett dialog med fylkeskommunene på områder som gjelder statlige investeringer, tilrettelegging for næringsutvikling og samarbeid med de andre transportetatene.

Om lag halvparten av de ansatte i Statens vegvesen i Region nord, jobber i Troms og Finnmark. Fordelingen samsvarer ganske godt både med hvor vegene og befolkningen i Nord-Norge befinner seg. Uansett framtidig organisering av de nye regionene og Statens vegvesen, vil våre fagfolk stå til disposisjon for å løse utfordringene på vegene i hele Nord-Norge. Dette mener jeg at vi gjør på en god måte i dag. Personlig kjenner jeg meg heller ikke igjen i beskrivelsen av manglende nærvær eller kunnskap om forholdene i Finnmark. Tvert imot får jeg stadig positive tilbakemeldinger fra både politikere og næringslivsfolk på at jeg er mye til stede og engasjert i Finnmark.

Både jeg og Statens vegvesen tåler debatt og kritikk. Men den bør bygde på fakta. Heldigvis er det enkelt å dokumentere at Finnmark har fått en vesentlig del av vegmilliardene de siste årene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer