Fem ting vi lærte av valget i Nord-Norge

 En dramatisk valgnatt er over. På tross av at mye ser ut til å fortsette som før, og at vi ikke enda har fått tid til å gjøre gode vitenskapelige analyser, er det likevel noe kunnskap vi allerede kan trekke ut om valget og Nord-Norge.
 
1. Sentrum mot periferi kan mobilisere i nord

Senterpartiets spektakulære fremgang i Nord-Norge kan forståes i den større konfliktlinjen som Stein Rokkan kalte for sentrum mot periferi. Konfliktlinjen ligger latent i samfunnet og kan mobiliseres på av dyktige politiske entreprenører. Nøkkelen til suksess for Trygve Slagsvold Vedum og hans allierte er at de har klart å synliggjøre en interessekonflikt mellom sentrum og periferien i Norge. Hver for seg er kanskje ikke kommunereform, regionreform, politireform eller forsvarsstasjoner nok til å mobilisere så mange velgere. Det politiske entreprenørskapet ligger i å samle motstanden mot alle disse endringene inn i en større konfliktlinje - sentrum mot periferi. Å gjøre det i Nord-Norge er tydeligvis enklere enn i andre perifere områder. Det har vi tidligere sett i EU/EF-avstemninger. Senterpartiet fikk hele 16,7 prosent i Nord-Norge mot 10,3 prosent nasjonalt og gikk fra å et utjevningsmandat i Nordland til å få 4 distriktsmandater på Stortinget.

2. Enkeltsaker kan bety noe for lokalsamfunn, men begrenset regional effekt

Resultatene i Andøy, Bardu, Målselv og Alta er oppsiktsvekkende og preges av en enkelt lokal sak. I forsvarskommunene Andøy, Bardu og Målselv gjorde Senterpar

tiet spektakulære valg og gikk fram til mellom 35 og 70 prosent. I Alta ble valget preget av kampen for å få lokalsykehus og Frp og Venstre gjorde svært gode valg. Imidlertid ser det ut til at disse lokale sakene har lite effekt utover sine lokalområder. Frp og Venstre har ingen stor fremgang i kommunene rundt Alta. Kjører man fra Bardufoss til Finnsnes, ser vi lite av den store Senterparti-fremgangen, selv om Sp også går fram. Unntaket er debatten om flystasjonen på Andøya, som ser ut til å ha bidradd til en stor fremgang for Sp i hele Vesterålen. Grunnen til at det ser ut til å være en noe begrenset effekt av disse lokale sakene er at det i de andre lokalsamfunnene, som ikke blir direkte berørt, er det også andre nasjonale saker som preger velgernes partipreferanser.

3. Arbeiderpartiet sliter i Nord-Norge

Mens Arbeiderpartiet gikk tilbake 3,5 prosentpoeng nasjonalt, gikk de hele 8 prosentpoeng tilbake i Nord-Norge. De tapte 2 av 8 stortingsrepresentanter. De var 1063 SV-stemmer i Troms og 211 Høyre-stemmer i Finnmark unna for å miste ytterlige to representanter og dermed opplevd en halvering av sin Nord-Norge benk. I Finnmarks største by, Alta, gikk Arbeiderpartiet tilbake hele 16,3 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg. Selv om den rødgrønne siden styrket seg i Nord-Norge var det Sp i distriktene og SV i byene som fikk den store fremgangen.

4. Regjeringspartiene taper litt, men gjør det best i byene

Regjeringspartiene Høyre og Frp går tilbake i Nord-Norge, likevel holder de relativt god stand, og mistet kun et mandat (Høyre i Troms). I de største byene, Tromsø og Bodø, er Ap den store taperen og går tilbake 7 prosentpoeng begge steder. I Bodø ble Høyre det største partiet og i Tromsø var det kun 0,9 prosentpoeng som skilte Ap og Høyre, og med 23,2 prosent var Ap kun 1,6 prosentpoeng unna å gjøre sitt dårligste valg i Tromsø på nesten 100 år. Noe av dette kompenseres av fremgang for SV og til en viss grad Sp, men tilbakegangen for regjeringspartiene er ikke så stor i byene. I distriktene og i enkeltkommuner ser vi likevel at Høyre og Frp er blitt straffet av velgerne.

5. Kystopprør uten fiskere?

Før valget var det mye snakk om kystopprøret og at fiskeripolitikk skulle være saken som skulle løfte Torgeir Knag Fylkesnes og SV. I Troms gjorde SV et svært godt valg, men det holdt ikke til direktemandat, selv om Fylkesnes kom inn på utjevning. Suksessen til SV ser ikke ut til å være basert på fiskere i distriktskommuner. En undersøkelse i Fiskeribladet Fiskaren fra august 2017 viste at kun 1 prosent av fiskerne ville stemme SV. I fiskerikommunene Berg og Torsken på Senja og i valgkretsen Sommarøya i Tromsø, er framgangen til SV marginal og partiet får mellom 3 og 7 prosent. I Sentrum valgkrets i Tromsø fikk partiet derimot 22,4 prosent og ble det største partiet. Med dette tror jeg ikke at fiskeripolitikken ikke har vært viktig for SV, men jeg tror ikke det er fiskeripolitikken i seg selv, men mer hva den symboliserer og hvordan den tapper inn på andre konfliktlinjer i samfunnet. Det være seg konflikten mellom vekst og vern, sentrum og periferi eller arbeid og kapital.

På tross av at det har skjedd en god del interessante forskyvninger internt i blokkene, er mandatfordelingen i nord omtrent den samme i 2017 som i 2013. Rød blokk har fått et nytt mandat og har nå 12 mandater, mens blå blokk står med 8 mandater. Hvordan den nye Nord-Norgebenken forvalter sitt mandat fra velgerne blir spennende å følge med på i en nasjonal situasjon som kan være mer uoversiktlig enn på lenge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse