Frels oss fra omkampkameratene.

Det er en vakker vårdag på 80-tallet, og jeg er student. Jeg overhører en samtale på trappene til Det juridiske fakultet i Oslo.

«Det blir vel sikkert bare «fesk og sama»». Det er planer om et Juridisk fakultet i Tromsø som kommenteres.

Jeg sier ingenting der og da. I mitt stille sinn bestemmer jeg meg da for at jeg alltid vil arbeide for at det juridiske fakultetet i Tromsø skal bli til virkelighet. Kanskje til og med en suksess?

Jeg fikk min juridiske embetseksamen, og ikke lenge etter var jeg en av de ansatte ved det juridiske fakultetet.

Et juridisk fakultet er et langsiktig prosjekt, og utfordringene er mange. Juridisk arbeidskraft er ettertraktet. Dess bedre kvalifisert en juridisk utdannet person er, dess mer ettertraktet er vedkommende på arbeidsmarkedet. Konkurransen om forskerrekruttene er hard. Universitetene kan ikke konkurrerere med lønn, og som det nordligste juridiske fakultetet sliter man både med markedskrefter og naturkrefter i konkurransen om de beste unge forskertalenter.

Erfaringen viste at det nye fakultetet likevel fikk mye støtte fra de to fakultetene som da var etablert i Oslo og Bergen. Folk stilte opp i ulike roller for å få det til.

Langsomt har det juridiske fakultet kommet seg på beina. Det er mye spennende forskning som produseres. De nasjonale undersøkelsene viser at våre studenter er de som er mest tilfreds med lærestedet. Det er empirisk grunnlag for å hevde at landsdelen har fått flere jurister som blir i landsdelen etter endt utdanning enn det ville vært hvis det ikke hadde vært et nordlig juridisk fakultet. Det juridiske fakultetet er ikke ferdigstilt, men er på god vei.

Så langt har det blitt et velskapt juridisk fakultet. Og jada. Vi har fesk. Vi har sama. Vi kan tilby en fullskala juridisk utdanning i landsdelen. Vi er stolte og glade over det.

Men er det ikke av sine egne man skal ha det? Med ujevne mellomrom kommer det forslag fra ulike arbeidsgrupper nedsatt av universitetsledelsen om at juridisk fakultet skal opphøre å være det. I følge forslagene skal fakultetet reorganiseres som en underenhet i en eller annen hybrid. Disse forslagene bruker ikke å være gjennomtenkte. De virker heller ikke å være basert på en innsikt om hvilke tyngdelover som gjelder for faglig anseelse i den juridiske fagtradisjonen, og hvilken betydning de vil få for rekruttering av forskere, for rekruttering av studenter og hva de vil ha å si for konkurransekraften til jurister utdannet fra Tromsø. Dette er finstemte og sårbare markeder. En B-stempling kan gjøre stor skade.

Fakultetet er atter en gang blitt presentert for et slikt forslag. Med en rapport av 15. februar 2017 fra en intern arbeidsgruppe om faglig organisering er kampen om fakultetets overlevelse igjen blåst i gang.

Nå kommer forslaget i skikkelsen som den såkalte «smale modellen». Smalmodellerne er tilhengere av «integrasjon av disiplin og profesjonsfag», utvikling av «interessante tverrfaglige koblinger» og «nye faglige synergier». Disse Orwellske nytalemåtene er verken basert vitenskapelige innsikter eller erfaringsbaserte innsikter. Det er tvert i mot den samme slitte kaninen som igjen trekkes opp av hatten.

Det er vanskelig å skjønne hva universitetsledelsen vil oppnå med å starte denne omkampen nå. Ved de tidligere rundene har universitetsstyret skrinlagt planene om å nedlegge Juridisk fakultet. Det er ikke mye som tyder på at det ville bli annerledes denne gangen heller.

Selv om solemerkene skulle tilsi at juridisk fakultet også vil overleve dette angrepet, er det ikke bra med slike omkamper. De fungerer slik politiets uropatrulje er ment å fungere mot kriminelle miljøer. Folk får ikke fred til å tenke langsiktig. For de yngre forskerne vil det være særlig følbart. Når de skal gjøre andre langsiktige beslutninger i sine liv, vil risikoen for at institusjonen nedsertifiseres ha betydning for om de velger å satse på å ha sitt fortsatte virke i Tromsø.

Frels oss fra omkampkameratene. La oss være i fred. Vi har et fremtids-Nord-Norge å levere en tidsmessig juridisk profesjon til. Vi vil gjerne fortsette å levere i tråd med det samfunnet vårt har behov for. Juss inkludert fesken og saman.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

11
1,220

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
8