Arrangører og reiseliv bør kjenne sin besøkelsestid og sammen få til gode opplevelsestilbud.

Vi går en ny festivalsommer i møte. Før møttes folk på kirkebakken, kaikanten, på bygdefester og stevner. I dag er det meste av dette borte, eller har skiftet navn. Bygdefestene og stevnene kalles i dag festivaler. Disse møteplassene har det blitt stadig flere av. Festivalene har tatt plass som viktige sosiale og kulturelle arenaer. Derfor blir det også viktig å forstå hva dette innebærer – om det bare er moro eller også næring, og hva som er kritiske faktorer for levedyktige festivaler og næringsutvikling?

 «Festivaler» eller «eventer» er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige begivenheter eller arrangementer. De fleste er kjent med musikkfestivalene som finnes i alle former og formater. I prinsippet er det konserter lagt inntil eller etter hverandre. Felles for deltakerne er at de er interessert i den type musikk som står på programmet, Midnattsrocken i Lakselv er for rockeinteresserte, Festspillene i Nord-Norge er for interesserte i klassisk musikk og kultur i bredere forstand.  Noen er ganske smale, som elektronikafestivalen Insomnia i Tromsø, noen vil sikkert også mene at Kalottspelet med sin folkemusikk er det.  Men mange festivaler har et annet grunnlag enn musikkinteresse. Det finnes festivaler knyttet til litteratur, kunst, etnisk kultur og politikk. Alt kan feires. Og noen er først og fremst byer og bygder som feirer seg selv, som Kirkenesdagene eller Husøydagene. Disse tenderer mot salgsmesser som også kan betraktes som en form for festival. En annen hovedgruppe begivenheter er arrangementer stort sett knyttet til idrett eller liknende; Tromsø har vært vertskap for både OL i sjakk og EM i bridge, samt NM i langrenn de siste årene.

Festivalringvirkninger – for hvem?

Midnight Sun Maraton bidro til en netto lokal økonomisk ringvirkning på ni millioner kroner i Tromsø i 2012, Festspillene i Nord-Norge 15 millioner i 2013, Sjakk-OL 80 millioner i 2014, og Bridge-EM 55 millioner i 2015. Det meste av dette går til byens næringsliv, og i særdeleshet til reiselivet.

Hva Arctic Race of Norway, Finnmarksløpet, Altaturneringene, Barents Spektakel og andre kjente eventer betyr for hvem, er det ikke nok kunnskap om. I tillegg til de rent økonomiske gevinstene, representerer festivaler viktige områder for kompetansebygging; innen festivalenes spesialområder, innen kunst og kultur, og med hensyn til arrangementskompetanse. Og de er viktige sosiale arenaer, ikke bare når de pågår, men også for alle de frivillige som er med i planlegging og etterarbeid. De er av stor betydning for reiselivet, som omdømmebyggere og markedsførere, og de mange tilreisende skal både bo, oppleve og spise. Eventene utgjør anledninger der folk møtes, de er arenaer der kultur utvikles og eksponeres, og de har betydning for folks identitet og steders image.

Festivalen som tursimeutvikler

Festivaler er i varierende grad stelt i stand for tilreisende. Noen samler først og fremst de som skal delta, men ofte er det mange følgere, slik det gjerne er i barneidretten. Altaturneringen med sine  mer enn 4000 fotballspillere, samler åtte til ti tusen besøkende, som alle bruker penger på sitt opphold. Omsentningen på det største kjøpesentret i fotballhelgen er på linje med siste helg før jul. Finnmarksløpet samler løpere, handlere, familie, frivillige (som f eks veterinærer) og utstyrsleverandører av alt fra hundefór til firhjulinger, og de kommer fra hele landet og fra utlandet. I tillegg legger ulike organisasjoner møter til rennhelgen, med løpsopplevelser som innslag i sine programmer. Det samme gjør diverse næringsforetak.

Eventene representerer altså en betydelig turisme i seg selv. Dessuten vil mange som deltar på ymse arrangementer, ofte oppleve noe mer. I Tromsø har man gjennom et arrangementsturisme-prosjekt, gjort en undersøkelse blant syv av de største arrangementene. Denne viser at det er et stort potensial i tilreisende gjester! Selv om de kanskje kommer pga. arrangementet, ønsker de å oppleve reisemålet som sådan, og besøke andre attraksjoner og severdigheter. 37% av de tilreisende gjestene oppholder seg i fire dager eller mer, 56% bruker penger på andre opplevelser og de er gjerne flere voksne i reisefølget som er opptatte av lokal identitet og særpreg i arrangementet og i alle tilleggstjenester. En av fire innenlands tilreisende, og 34% av internasjonale gjester, ønsker å kjøpe pakker. Her bør både arrangører og reiseliv kjenne sin besøkelsestid og sammen få til gode opplevelsestilbud.

Sterkere samarbeid

Destinasjonsselskap og kommuner tenker overordnede strategier, merkevare, bolyst og lokale ringvirkninger. Det kan man kanskje ikke forvente av den enkelte arrangør, men hva skal til for å forstå helheten og viktigheten av sitt eget arrangement, som stor bidragsyter både til merkevare og verdiskaping? Her trenger kanskje festivalene hjelp.

Det kan være flere grunner til manglende samarbeid, blant annet at mye av arbeidet med festivaler er basert på frivillig arbeid, de blir lite profesjonelle, har lite tid, og begrenset oppmerksomhet er rettet mot de næringspolitiske implikasjonene av feltet. Overnattingsbedriftene er vant til å samarbeide med turarrangører som får inntekter av formidlingen, men er trolig ikke er vant til å håndtere festivalene på en tilsvarende måte. Samarbeidet er derfor begrenset og det en tendens til at man sitter på hvert sitt hold og ikke klarer å ta ut synergiene av hverandre.  Dette er typiske tegn på lav profesjonaliserings- og kommersialiseringsgrad, som skaper et behov for ny kunnskap om eventforståelse, event management og arrangementsledelse. Dette er fag på vei inn i universitetssektoren, men er foreløpig i sin spede begynnelse i Norge. Det samme gjelder for festivalforskningen. Det offentlige, reiselivsnæringen og arrangørene må opptre på samme arena.  Dette vil både landsdelens reisemål, næringslivet og samfunnet tjene på, og gledene vil bli større.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
248

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12