... det er selvsagt helt legitimt med organiserte interessegrupper. Men jeg er overrasket over ensidigheten, i trusseloppfatning og verdiladet retorikk.

Debatten om regionreformen har fått en ny omdreining i Finnmark, med en temperatur som når nye høyder. Samtidig meldes det at Troms og Finnmark fylkeskommuner arbeider planmessig på grunnlag av Stortingets vedtak om sammenslåing. Intervjuer med politiske toppledere påpeker utfordringer og problemer, men også nye og positive muligheter. I mellomtida har regjeringen vedtatt at fylkesmannsembetene skal slås sammen, med Vadsø som hovedsete. Samtidig melder media om positive erfaringer fra sammenslåingsprosessen i Trøndelag, så langt den eneste av de nye regionene som er skapt. Det er også interessant at den vedtatte delingen av Nord-Norge får oppmerksomhet i reflekterte innlegg om mulighetene reformen byr på, slik Åshild Pettersen, varaordfører i Vefsn (SV) bidrar med i Nordnorsk debatt.

Omdreiningen av debatten i Finnmark i de siste dagene representerer ikke nye argumenter, men enda sterkere vektlegging av trusselbilder enn tidligere. Det er ikke nytt at reformen males med krigsmetaforer og påminnelse om andre verdenskrig med brenning og tvangsevakuering. Alt siste vinter spådde ordføreren i Tana at regionreformen ville bli «den største trusselen mot Øst-Finnmark siden krigen». Nå går filmskaper og frilanse-journalist Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen, med NRK-engasjementer over mange år, enda lenger i sitt angrep på reformen allment og KrF-leder Hareide i særdeleshet, som han mener har ansvar for at det nærmest er gjort klart for «den andre nedbrenningen av Finnmark» og for «å fjerne Finnmark fra kartet». Innlegget hans er så vidt preget av verdiladede ord og vendinger og  usakligheter at det faller på sin egen urimelighet.  

Men det som har fått mest oppmerksomhet i media i alle fall i Finnmark de siste dagene om regionreformen, er en nyopprettet protestgruppe som kaller seg «Vi som vil ha Finnmark fylke som egen region», anført av Randi Karlstrøm (KrF, Alta), Herman Klemet Kitti Hansen (kjent bl.a. fra Kystopprøret), Geir Iversen (Sp, Hasvik, nyvalgt til Stortinget) og Torill Olsen (Vadsø, redaktør for nett-nyhetsmagasinet Sett Nordfra). Både iFinnmark og NRK melder om at gruppa har fått stor oppslutning. Hva står den så for, og hvordan argumenterer gruppa? Jeg baserer meg på gruppa egen presentasjon og på intervju med den i i iFinnmark.

Egenpresentasjonen, som nærmest har form av manifest, er på bare en halv side med mye luft.  Det åpner slik: «Vi vil opprettholde og videreutvikle Finnmark som en egen demokratisk enhet, og tror at en sammenslåing med Troms fylke blir et tilbakeslag for hele Finnmarks-området. Vi motsetter oss dette fordi vi mener dette øker avstand mellom politikk og folket, naturressurser og eierskap og legger vårt sårbare fylke ut på et billig anbud til økonomiske krefter sørpå og i utlandet». Gruppa hevder videre at de handler «på vegne av mange som føler seg lurt, overkjørt og desinformert» og den, sammen med «mange innbyggere i Finnmark»,  «sitter med en sterk følelse» av stortingsvedtaket som «en uvennlig handling». Til sist kommer to opprop: «… nei til tvangssammenslåing og ja til demokratisk selvstendig Finnmark» og «Vi motsetter oss tvang, fjernstyring og kolonisering!» I intervjuet viser Karlstrøm til at «vi [i Finnmark] er så spesiell» som særlig begrunnelse for engasjementet og til at stortingsvedtaket er gjort «på et bakrom», i tillegg til at prosessen har gått for fort og uten tilstrekkelig informasjon, slik «mange finnmarkinger» faktisk ikke har vært «klar over vedtaket». Dette er underlig tale sett i lys av det faktum at regionreformen (og kommunereformen) har vært under offentlig debatt gjennom mer enn et ti år, under to regjeringer, men med nytt trykk sammenhengende de siste tre åra.

Det er klart at reformen er omstridt, og det er selvsagt helt legitimt med organiserte interessegrupper. Men jeg er overrasket over ensidigheten, i trusseloppfatning og verdiladet retorikk. Argumenter har fått vike for påstander og for hva gruppa tror og føler, om truende krefter på alle hold, der også Stortinget er fiende. Til og med koloni-spøkelset vekkes til live, litt pusssig med et misforstått ordvalg; gruppa mener vel med «kolonisering» kolonialisme? Skal den hindre kolonisering, som den sier den ønsker, ville det jo bety at all innflytting til fylket av folk som vil bygge og bo her må stoppes. Som de siste tallene over befolkningsutviklingen i fylket viser, har det vært innflyttingen som i de siste åra har hindret nedgang i folketallet, selv i de største byene i fylket. Det er en velsignelse av vi har kolonier av innflyttere!

Formuleringene om demokrati og parlamentarisk styresett er så ekstreme at man kan lure på hvordan det er mulig for en nyvalgt stortingsrepresentant å slutte seg til. Selv om Torill Olsen framstår som privatperson i protestaksjonen, kan man også undres over hvordan det er mulig for en ansvarlig redaktør for et nettmagasin, med støtte fra Fritt Ord, å fronte aksjonen. Et magasin som erklærer et «uavhengig nordnorsk perspektiv», dokumentasjon av «vår samtid slik den er», og som sier at det skal «gå bak den løpende nyhetsdekningen med grundige reportasjer, analyser, kommentarer og portretter …».  Og som opplyser at magasinet redigeres i henhold til Redaktørplakaten og norske mediers etiske normer. At det kan være vanskelig å skille mellom privatperson og redaktør viser bl.a. den siste redaksjonelle artikkelen i Sett Nordfra, med tittel «- men kampen er ikke over!» (26.9.). Her kjenner man igjen mye fra oppropet til protestgruppa, samtidig som redaktøren gir adskillig mer spalteplass til retoriske utfall om trusler fra «storsamfunnet». Jeg kan ikke se annet enn at artikkelen, på samme måte som oppropet, står langt unna nettmagasinets uttrykte redaksjonelle linje. Selv med lupe er det vanskelig å finne spor av analyse og dokumentasjon av «vår samtid slik den er». Det er også bemerkelsesverdig hvordan redaktøren i artikkelen tar på seg å tale på vegne av folk flest i Finnmark – «hva mener vi selv?» - og det er påfallende hvor lettvint hun turnerer et så stort ord som «sannheten», likeså  «hersketeknikk». Ingen har monopol på sannheten, om den finnes, og det er flere røster også i Finnmark om regionreformen.

Ja visst er regionreformen omstridt, og selvsagt skal ikke meningsbrytning skyves under stol. Men de siste dagers omdreining av debatten, som jeg har vist ved to eksempler, er med den beste vilje knapt noe konstruktivt bidrag. Det ville være trist om den er utslag av en gammel oppfatning i politikken: Når en går fri for saklige argumenter, manes det fram trusselbilder og fiender. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158