Finnmark trenger ambulansefly, ikke flere helikoptre

Ikke erstatt ambulanseflyene våre med helikoptre, skriver fastleger i Finnmark.

Ambulanseflyene har vært avgjørende for helheten i ambulansetjenesten i Finnmark helt siden vi fikk kortbaneflyplassene. Vår helikopterstøtte er Sea King helikopteret på Banak i Lakselv. De mindre helikoptrene håndterer ikke været og forholdene vi har i denne landsdelen året rundt.

Når «Ola» på 47 år får et større, akutt hjerteinfarkt et sted på nordøstkysten av Finnmark en oktoberdag i 2018, får han raskt fagmessig, god hjelp på legevakten der personalet sammen med lokal bilambulansetjeneste er opplært i både diagnostikk og tidlig metalyse-behandling («Plumbo» for tette blodårer på hjertet). “Plumbo”-behandlingen har denne gangen ikke full effekt, så han må til UNN Tromsø så fort som mulig for utblokking av blodårene. Tilstanden hans er farlig. Uten rask behandling risikerer han hjertesvikt og svekket pumpefunksjon som kan plage han resten av livet. I verste fall kan han dø.

Men denne dagen finnes det ikke ambulansefly å oppdrive i Finnmark. Istedenfor har Helse Nord satt inn ekstra ambulansehelikoptre som krisetiltak for å bøte på beredskapssituasjonen. Om bord er det akuttutstyr og anestesilege, men det er langt til universitetssykehuset. En ambulansebiltur til Tromsø vil ta 7-10 timer og er uaktuelt. Ambulanseflyet bruker rundt en time. Legvaktslegen har rekvirert helikopter-transport, men vet at helikopteret må mellomlande og bruker mye lengre tid på turen. Er det mørke, dårlig vær med snøbyger og kastevinder, er det ikke sikkert at helikopteret kan komme i det hele tatt.

Kommunehelsetjenesten, bil- og båt-ambulansetjenesten er ryggraden i helsevesenets beredskap utenfor sykehus. De aller fleste syke og skadde kan kjøres i ambulansebil når de må til sykehus. Mange må flys, og det er ikke alltid helsetilstanden som avgjør om du skal fly eller kjøre. Noen ganger vil bostedet ditt være en del av årsaken, og da er ambulanseflyene helt avgjørende for å sikre forsvarlig transport og rettferdig beredskap. Av og til må pasientene overflyttes fra det lokale sykehuset til et universitetssykehus. Problemene oppstår når luftambulansetjenesten ikke kan yte den beredskapen som dagens sykehusstruktur forutsetter.

I natt kom Babcock og Norsk Flygerforbund til enighet om en avtale som sikrer tilbud om jobb til pilotene i Lufttransport. Dette er gledelig, men foreløpig vet vi ingenting om hvorvidt de får med seg pilotene. I går meldte også NRK at teknikerne fortsatt står på bar bakke uten noen informasjon om hva som skjer ved operatørbytte neste år. Vi er ikke ute av krisen.

To Bell-helikoptre fra Forsvaret ble i mai stasjonert som krisetiltak lengst nord, ett på flyplassen i Kirkenes og ett i Lakselv. De har vært til god hjelp den siste måneden mens vi har hatt midnattssol og været har vært ganske bra. Helse Nord signaliserer på sin nettside at to nye ambulansehelikoptre skal erstatte de militære Bell-maskinene fra juli. Luftambulansekrisen er fortsatt uavklart. Det er rimelig å konkludere med at krisetiltakene opprettholdes inntil videre. Vi vil derfor være tydelige og varsle på forhånd at små ambulansehelikoptre ikke bør bli løsningen for kommende vinterhalvår i Finnmark.

Dagens ambulansefly flyr dobbelt så fort som den helikoptertypen Helse Nord planlegger å sette inn. Ambulanseflyene kan også fly på instrumenter når de ikke har sikt til å se bakken. Vanskelige vær- og lysforhold skaper problemer for helikoptrene, og de må oftere kansellere oppdrag av denne grunn sammenlignet med ambulanseflyene. De mindre helikoptrene må mellomlande for etterfylling av drivstoff etter 65 mil. Til sammenligning har flyene en rekkevidde på over 300 mil. Å bruke slike helikoptre går fint over kortere avstander i Sør-Norge, men når en pasient skal overflyttes fra Kirkenes sykehus til UNN Tromsø, vil det medføre betydelig forsinkelse og tap av verdifull pasient-tid.

Fordelen med ambulansehelikoptre er at de ikke trenger en flyplass for å lande. Selv om vi har 11 flyplasser i Finnmark, har vi behov for et ambulansehelikopter i beredskap. Sea King-helikopteret ved 330 skvadronen i Lakselv er den robuste ressursen som ivaretar dette behovet.

Derfor: Skal vi styrke den offentlige luftambulansetjenesten i Finnmark nå, er flere helikopterbaser feil vei å gå. Vi trenger en styrket satsing på Kirkenes-flyet helt i øst. Det må sikres at flyet er i beredskap, og at det oppbemannes med fast anestesilege allerede nå, ikke vente til sommeren 2019 slik planen forutsetter.

Luftambulansesaken har skapt stort engasjement. De siste dagene har både flysykepleierne og anestesilegene ved Kirkenes sykehus gitt uttrykk for sin bekymring og frustrasjon. Det samme har luftambulansemiljøet på UNN. Vi ønsker å støtte deres utspill. Vi må ha en sikker og stabil bil-, båt- og luftambulanse i forlengelsen av, og i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Dette må myndighetene sørge for!

De mindre kategori-2-helikoptrene har klart færre operative muligheter i uvær, og er ekstra utsatt i mørketida. I Finnmark er vær og lysforhold vanskelige fra september til mai. Vi kan ikke akseptere at nye ambulansehelikopterbaser i Finnmark skal være vår luftambulansetjeneste. Vi kan heller ikke vente på at Babcock overtar fra juli 2019.

Nå trenger vi langsiktighet og stabilitet i perioden før ny operatør skal overta. Styrk ambulanseflyberedskapen i Finnmark: Bemann opp med fast flylege på ambulanseflyet i Kirkenes, og prioriter beredskap på flyene i Finnmark. Samtidig krever vi at alle krefter settes inn for å sikre at så mange som mulig av dagens erfarne piloter, teknikere og annet nødvendig fagpersonell blir med videre til ny operatør. Det er den beste medisinen for å berge en av verdens beste offentlige luftambulansetjenester.

Britt Larsen Mehmi, fastlege og kommuneoverlege i Vadsø

Hanne Heszlein-Lossius, fastlege i Berlevåg

Marit Karlsen, fastlege i Kautokeino

Paul Olav Røsbø, fastlege i Loppa

Jan Eggesvik, fastlege og kommuneoverlege i Gamvik og Lebesby

Olav Gunnar Ballo, fastlege og kommuneoverlege i Loppa

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse