Er situasjonen håpløs? Nei, ikke hvis vi vil.

Alle har også i seg potensial til noe positivt hvis vi reagerer på en kreativ måte: Klimaendringen, energiknapphet og oljereduksjon, matvaresikkerhet og sviktende eget landbruk, utarming av det biologiske mangfold.

Klima. Ingen ved full sans og samling kan være uenig i at Jordens og Norges klima er i endring – de fleste steder og mest i Arktis – slik at det blir varmere og villere. For meg er det overveiende sannsynlig at dette skyldes en kombinasjon av naturlige årsaker (Jorda har alltid hatt perioder med betydelig varmere eller betydelig kaldere klima) – og menneskeskapte årsaker. Hvor mye de nuværende klimaendringene i hovedsak skyldes det ene eller andre, sloss folk om så busta fyker. Sammenhengen mellom de to innflytelsene er sannsynligvis ikke enkel og lineær.

Prøv å sykle oppover eller nedover en bakke og registrer når du får mest ut av menneskeskapt trøing på pedalene. Imidlertid: Naturlige årsaker kan vi ikke gjøre noe med. De menneskeskapte: muligens. Men lite skjer. Norges innsats i kvotehandel og regnskog minner mest om middelalderens katolske avlat. Ved å betale for seg kunne man unngå både skjærsild og helvete. De 35 ørene er i beste fall komisk. Er situasjonen håpløs? Nei, ikke hvis vi vil.

Energiknapphet – oljenedbygging. Uansett hvordan man ser på årsakene til klimaendringene og verdens energiforbruk i fremtiden, så må all erkjenne at fremtidens energiforsyning er problematisk. Vi er i dag ca 7 milliarder mennesker på Jorda. FNs prognoser sier at år 2100, altså i nuværende barns levetid vil vi være dobbelt så mange, antakelig med høyere levestandard og med vesentlig høyere energibehov for den enkelte. Da nytter det ikke å håpe på mirakler. Og de nye energikildene som er under utvikling nu (vind, solenergi etc.) vil være helt utilstrekkelige. Vi må ha radikalt nye idéer. Er det noe som tyder på at våre myndigheter har konkrete adekvate planer om å gjøre noe med dette? Jeg ser lite eller ingenting. Olje og gass vil fortsette å bidra, men er på vei til å bli utfaset. Er det håpløst? Nei, ikke hvis vi vil.

Matsikkerhet. I øyeblikket er det nok mat i verden til alle. Sult og hungersnød skyldes at produksjon og handel styres av pengemakt og politikk – ikke ut fra menneskers behov. Her i Norge er det mer enn nok mat, supplert, av en kvalmende opptatthet av eksklusive matvaner og av deprimerende rapporter om at 15 % av all mat som omsettes blir kastet i søpla.

Vårt overskudd av mat skyldes i stor grad import. Så lenge vi har penger som folk vil ha, så går det bra. Hvis man forutsetter et kosthold omtrent som nu, – og ikke tenker seg at vi må tilbake til sild og potet, eventuelt laks og potet – så ligger vår matsikkerhet dårlig an for fremtiden. Myndighetenes mål er 20 % økning av egenproduksjon innen 2030. Altså om 15 år. Det er lite som tyder på at utviklingen går i den retningen. Mer og mer av det vi spiser og drikker kommer utenfra. Import fra EU er syvdoblet på 20 år, tilsvarende eksport (bortsett fra oppdrettslaksen) står nesten stille. I bakgrunnen lurer fremtidige internasjonale handelsavtaler, type TTIP som vil gjøre oss helt avhengige av billig, masseprodusert mat utenfra.

Matjorda vår blir gradvis mindre og dårligere. Redusert på grunn av bygging, boligfelt og veier etc. uten hensyn til at matjord – særlig i et land som vårt – er en begrenset ressurs. Og den forringes ustanselig – særlig rundt byer og tettbygde strøk på grunn av overgjødsling, og forgiftning med bly, PAH (polyaromerte hydrokarboner) og PCB (polyklorerte bifenyler). Gjør vi noe for å snu utviklingen?

Hvis temperaturen øker med 1- 2 grader, om 50 -100 år vil mye bli annerledes. Er vi forberedt på dette?

Forringelse av biomangfoldet. Foreløpig merker vi ikke så mye til dette. I løpet av ca 100 år har vi så å si utryddet de fleste ville dyrearter, både rovdyr og byttedyr (se Nordlys 10-02). Ut fra rent menneskelige interesser er det likevel ikke utryddelsen av dyrene som er mest alvorlig, men forringelsen av mikrofloraen i jorden, mikrobene, mikrosoppene som holder jorda og derved planter og dyr livskraftige og reproduktive. Forsker vi på dette? Altfor lite.
Klima, energi, mat, biomangfold henger sammen i én stor, kompleks materie. Har Norge noen plan for å forebygge katastrofene, og kanskje til og med snu utviklingen?

Norge trenger er stor nasjonal plan for håndtering av fremtidige mega-utfordringer. Vi har pengene. Vi har folkene, og mangler vi noen, så kjøper vi dem utenfra. Vi kan forske og utvikle metoder til å løse de fleste problemene, både til gagn for oss selv og andre. Men da trenger vi et sterkt sentralt organ som er rykket ut av småkranglingen om forskningsmidler til alt mulig. Vi trenger et nytt grep.
Vi trenger et Regjeringens Ekstraordinære Forskningsutvalg til å ta seg av mega-problemene, – med statsminister, finansminister, forskningsminister og to, tre erfarne kloke forskere med dokumentert evne til langsiktighet og rent rulleblad m.h.t. nepotisme og myopi. To, tre møter i året. Bevilgninger i 10-milliarderklassen. Fremragende industriledere. Og så marsordre!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

0
46

Helse Nord må rette ryggen og ta et oppgjør med de som har enøyd fokus på seg selv, og gir blaffen i Nord-Norge.

5
303