Tiden er inne for at Arbeiderpartiet lytter til kunnskapen de selv har vært med på å innhente.

På tross av at samtlige miljøfaglige råd advarer mot forurensende oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja blusser debatten om oljeutvinning opp ved hvert stortingsvalg. Tiden er inne for at Arbeiderpartiet lytter til kunnskapen de selv har vært med på å innhente og si ja til et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

I år er det 15 år siden Stoltenberg-regjeringen beordret en leterigg som var på vei til Røst i Lofoten, om å snu. Siden den tid er det brukt mer enn én milliard kroner på å kartlegge naturverdier, gyteområder, olje- og gassforekomster og muligheter for sysselsetning. Likevel er det fortsatt de som hevder at vi mangler kunnskap om områdene, og at den eneste måten å få denne kunnskapen på, er starte åpningsprosessen for oljeboring, og gjennomføre en såkalt konsekvensutredning.

Da er det verdt å spørre hvilken kunnskap det er vi mangler? Vi vet hvordan fisken og sjøfuglen vil bli påvirket av et eventuelt oljesøl. Vi har funnet stadig nye viktige koraller og svampesamfunn på havbunnen. Gyteområdene til våre viktigste fiskearter er grundig kartlagt. Kunnskapen stopper likevel ikke her, vi vet også hvor mye olje og gass det sannsynligvis er i området, og gjennom seismikkskytingen vet vi omlag hvor den er. Vi vet til og med hvor store inntekter oljen kan gi, og hvor mange arbeidsplasser den vil gi.

Det skal sies at sistnevnte sjelden blir nevnt av oljeindustrien selv. For da Helge Lund og Statoil var på frierferd i Lofoten i 2010 lovet de 2000 arbeidsplasser i regionen. Olje- og energidepartementets egne beregninger viser derimot at det kan skapes mellom 400 og 1100 arbeidsplasser, fra Namsos til Tromsø. Da legges det til grunn at det blir bygd ilandføringsanlegg og en oljepris på 100 dollar fatet. Med dagens oljepris på 40 dollar fatet, og med nyheten om at Johan Castberg i Barentshavet ikke får ilandføring, er det stor grunn til å tro at dette kanskje er i overkant optimistiske tall.

Kunnskapsinnhentingen som ble gjennomført under den rødgrønne regjeringen viste også potensialet i eksisterende og nye næringer. Bare ved å satse på nye marine næringer, biomarin industri og reiseliv vil man kunne få 5000 nye arbeidsplasser i 2030 sammenlignet med 2011. Dette potensialet kan kun tas ut hvis politikere legger til rette for nye arbeidsplasser og ivaretar de fornybare ressursene, ved å holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for forurensende oljevirksomhet.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unik i verdenssammenheng. Her finner vi verdens største korallrev, verdens siste store torskebestand, og noen av de største sjøfuglkoloniene langs norskekysten. Det finnes ikke sidestykke til dette vanvittige havområdet, og de enorme naturverdiene det fører med seg.

Disse naturverdiene har også gitt grunnlaget for den nordnorske bosetninga i mer enn tusen år. Det er særlig Lofottorsken som er kjent, men området gir oss så mye mer enn torsk. 70 prosent av all fisken som fanges i Barentshavet og Norskehavet har sine viktigste livsfaser, som små fiskeegg og larver, når de passerer Lofoten, Vesterålen og Senja. Torsken, hysa, seien og blåkveita, sammen med de høye fjellene og de hvite sandstrendene, gir oss mer enn 6500 fornybare arbeidsplasser innenfor fiskeri- og reiselivsnæringa, bare i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke bare om fare for oljesøl. I like stor grad handler det om hvilke arbeidsplasser vi vil skape for framtida og hvem som har rett til å utnytte ressursene som finnes i havet. Sokkelen er på sitt smaleste utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og petroleumsforekomstene ligger rett under fiskefeltene. I dette området er det ikke plass til både oljenæringa og fiskerinæringa. Derfor blir det så meningsløst å sammenligne disse havområdene med Nordsjøen, som enkelte politikere gjør. Det er som å sammenligne en fire-felts motorvei med et fortau. I Lofoten, Vesterålen og Senja må retten til å høste av havet gå foran ønsket om å lete etter olje og gass.

Summen av all denne kunnskapen har gjort at det lokalt er stadig flere kommuner som går mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I 2011 var det kun én kommune i Lofoten som sa nei til oljeboring i dette området, i dag er det kun én Lofotkommune som sier ja til åpning. Også i folket er det et bredt flertall mot å åpne områdene for oljevirksomhet, og den siste undersøkelsen fra Nordlys viser for første gang at selv når spørsmålet er om man ønsker en konsekvensutredning, så sier flertallet nei.

Kjære Arbeiderpartiet i Troms, det er ingen skam å snu! Langs hele kysten ser vi at stadig flere politikere hever stemmen, og ytrer sin bekymring for planene om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, blant annet fylkesrådsleder Thomas Norvoll i Nordland AP. Vi trenger at dere er med på laget, vi trenger at dere er med å jobber for framtidas næringer og er med på å videreutvikle dagens næringer. Kunnskapen som ble samlet inn da dere var i regjering viser et stort potensial innenfor biomarin industri og reiseliv, for å utløse det trengs kun politisk vilje. Vi håper dere vil bruke den der, og ikke på å risikere et område som er unikt i verdenssammenheng, og som gir oss verdier for flere milliarder kroner i dag og i fremtiden. Godt årsmøte!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15