Jeg forundres stadig over at hverken sentral politisk ledelse i Tromsø, Troms eller på UiT for den del tar skikkelig tak i dette.

Ordfører Jarle Aarbakke skriver i Nordlys onsdag 22. juni om Tromsø som Arktisk hovedstad. Der tar han med svært mye, men nevner bare så vidt noe som mer indirekte har relevans til fiskerisektoren (tørrfisken, marin bioteknologi, delelinje). Dette har jeg flere ganger tidligere diskutert med ordføreren – og tidligere også som rektor ved UiT. Jeg forundres over at denne utrolig viktige næringen ikke tas mye mer systematisk med. For hør bare:

Siden 1972 startet man ved UiT Fiskerikandidatutdanningen med i dag over 600 kandidater til hele kysten og i stor grad globalt. I 1988 materialiserte dette seg til en nasjonal institusjon med beliggenhet i Tromsø – nemlig ikke fiskerihøgskolen – men NORGES FISKERIHØGSKOLE. Denne finnes bare her!

Parallelt fikk vi Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, etter hvert NOFIMA som skal ha hovedkontor – i Tromsø. En gavepakke til landsdelen fra sentrale politikere, som dessverre fortsatt ikke er bestykket med en leder som bor i Nord-Norge.

Når en etablerte det nye Eksportutvalget for fisk, som står for den generiske kompetansen rundt sjømateksporten, valgte man, etter mye krangling, Tromsø som lokaliseringssted. Det å ha Sjømatrådet i landsdelen burde være en enorm styrke for andre næringer og kunnskapsmiljøene i nord. En voldsom vekst i eksportert kvantum og verdi, forteller tydelig om sektorens betydning – fra Sjømatrådet hører vi at det hver dag er 40 millioner sjømatmåltider fra Norge rundt om på verdens spisebord.

Norges Råfisklag – som forvalter førstehåndsomsetninga for hele den nordlige landsdel ned til og med Nordmøre – forvalter det meste av det som tas inn av hvitfisk i landet og har en helt sentral oppgave i å skape de moderne fiskerier. En virksomhet med stor betydning for hele kysten.

Havforskningsinstituttet har også etablert en egen avdeling i Tromsø med oppgaver mot det nordlige Norge og havområdene. Det samme med Fiskeridirektoratets avdeling for Troms og Finnmark. Havforskningsinstituttet har sammen med det russiske PINRO hatt et av de mest langvarige forskningssamarbeidene Norge har deltatt i – og i all hovedsak med veldig gode resultater.

Norge forvalter rundt 2 mill km2 hav og gjett hvor tyngdepunktet ligger dersom du bruker passeren – Oslo, Trondheim eller Bergen? Niks. Svaret er Tromsø.

Det vokser fram en stor og omfattende «ny» næring – nemlig det norske «havbruket» som har ganske store voksesmerter og som skriker etter kompetanse og løsninger. Pt. foregår det ved Norges fiskerihøgskole/Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi  ved UiT en strategiprosess rundt havbruksatsing. Spennende!

Nylig åpnet Kysten hus i Tromsø der svært mange av disse organisasjonen og bedriftene holder hus. Det beste ved huset er at i Tromsø nå har etablert en veritabel tenketank for utvikling langs kysten – noe som ingen av de andre større byene i landet har.

Jeg forundres stadig over at hverken sentral politisk ledelse i Tromsø, Troms eller på UiT for den del tar skikkelig tak i dette. Marin Bioteknologi er helt ok og viktig å utvikle, men det store arbeidsplasstallet og verdiskapningen av dette tror jeg ikke vi får se. Da er fiskeri- og havbrukssektoren – verdiskapning, foredling og nytenkning innen disse to områdene mye viktigere.

Selv om det er mye krangling og drakamper rundt fiskeriene i nord, og stor bekymring for at kontrollen rundt bruk av de marine ressursene i enda større grad flytter sørover, er det viktig at den politiske ledelsen går inn i dette og deltar. Det positive som ligger i en kystnær flåte både med henblikk på kvalitet og miljø må fremheves. Innlegget til ordføreren har absolutt veldig mye bra i seg, men jeg holder fast ved at en av de viktigste, ja antakelig den viktigste næringen i dag og i tiårene framover i liten grad blir nevnt. Vi må være klar over at mange ser dette og det er mange byer som vil gjøre Tromsø rangen stridig.

En utfordring ordfører:

Sett ned et fiskeri- og havbrukspolitisk utvalg som ved siden av å skissere bransjens muligheter og trusler også må se på Tromsø og den nordlige landsdels rolle i utviklingen av denne utrolig viktige sektoren. Et av temaene må være hvordan de politiske miljøene i nord, sammen med de faglige/næringsorienterte kan komme på offensiven mht. alle utfordringene vi ser. Det er massevis av nasjonale utredninger og stoff å øse av – poenget her må være å se denne byen - eller gjerne byenes (for eks.  Bodø) – potensiale for befeste vår posisjon. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Utviklingen av Tromsø er inne i en skjebnetid. Det krever en debatt som handler om mer enn hvor mange bompengestasjoner vi skal ha – eller hvor høy drivstoffavgiften bør være.

7
122

Skytebanesaken: Tromsø kommunen har brukt over 7 millioner på utredninger og utbetalinger de siste fem årene, skriver dokumentarist Hanne Johnsen.

4
31