I forbindelse med den internasjonale dagen i Moskenes i Lofoten i 2017 ble dette symbolske innbyggertreet laget – basert på alle de om lag 30 ulike nasjonalitetene som bor i kommunen med 1000 innbyggere. Hovedbildet er fra Leknes i Vestvågøy. Foto: Lena Solvoll / privat

Det flerkulturelle Nord-Norge

Mens debatten om innvandring polariserer år etter år, er hjulene av nordnorsk verdiskaping fullstendig avhengige av de som kommer utenifra og vil bo i våre urbane og grisgrendte strøk.

I stedet for å konsentrere innvandringsdebatter om hvor mange vi skal slippe inn, må Nord-Norge bli best på rekruttering, integrering og oppfølging av nye innbyggere – uansett hjemland eller kultur.

Det innfelte bildet ovenfor er fra Moskenes kommune og sier mer enn tusen ord. I forbindelse med den internasjonale dagen i 2017 ble dette symbolske innbyggertreet laget – basert på alle de om lag 30 ulike nasjonalitetene som bor i kommunen på 1000 innbyggere. I Honningsvåg har 517 av 3272 innbyggere innvandrerbakgrunn. Tromsø by representerer 140 nasjonaliteter. Nord-Norge er en velfungerende, flerkulturell landsdel med skrikende behov for mer innvandring.

Og hva vil kategorien ”innvandrer” egentlig si? Statistisk Sentralbyrå definerer innvandrere i tre hovedgrupper. Vest-Europa/Nord-Amerika/Australia/New Zealand. Øst-Europa og til slutt ”resten av verden”. Vi trenger dem alle. I stedet for å konsentrere innvandringsdebatter om hvor mange vi skal slippe inn, må Nord-Norge bli best på rekruttering, integrering og oppfølging av nye innbyggere – uansett hjemland eller kultur. Der det fortsatt eksisterer fremmedfrykt og markeringsbehov for norsk og nordnorsk kultur er Tromsø, Moskenes og Honningsvåg eksempler på gode, flerkulturelle samfunn hvor grunnmuren av det norske og nordnorske er fundamentet. Så har de i tillegg supplementer av det flerkulturelle som gjør lite annet enn å berike hverdagen. Det er en enorm styrke.

Fra mitt perspektiv ville jeg aldri en gang ha vurdert å flytte tilbake til Nord-Norge om landsdelen ikke hadde vært så flerkulturell som den er. Om den ikke var så rik på mattradisjoner, språk, religioner og perspektiver. Jeg, og flere potensielle tilflyttere med meg, er ute etter dynamikk i stedene vi kommer til. Smeltedigler. Har man for få kulturelle ingredienser blir det rett og slett for kjedelig.

I tillegg så har vi langt fra nok med oss selv. Verdiskapingsskuta Nord-Norge vil, i følge Kompetansebarometeret (2017) trenge 260000 arbeidstakere i 2030, om 12 år. I dag er vi ca. 235.000. Arne O. Holm tok i høst opp kalkulatoren og regnet videre. Statistiske prognoser viser at, med andelen eldre og ungdom under 16, vil vi mangle 100.000 arbeidstakere fram mot 2030. Stikk motsatt av det vi trenger for å få utløst potensialet og mulighetene vi alle snakker om. Det skjer også allerede nå, i NHOs kompetansebarometer ligger de tre nordnorske fylkene øverst når det gjelder behov for arbeidskraft de neste fem årene. Varselsklokkene bør også ringe enda høyere når tallene fra 2016 viser at svensker, polakker og latauere er den største gruppen som UTVANDRET fra Norge.  Det er på tide å bli seriøse med rekrutteringen (og egenproduksjonen). Jeg kan ikke få sagt det nok – flere nye nordlendinger må ligge øverst på lista.

Vi trenger målrettede rekrutteringsstrategi oppfulgt av kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og arbeidsgivere – alle som er opptatt av innbyggervekst og kompetanse. Skottland er et fantastisk eksempel vi kan lære mye av. En rekke programmer ledet i partnerskap mellom offentlige og private går direkte på å rekruttere nye skotter fra hele verden. De lager promoteringsmateriell på alt fra polsk til kinesisk for å sørge for at emigreringslystne ser Skottland som sitt alternativ. Fordi de ser at de trenger det sårt, akkurat som vi.

Vi trenger også å høre, lære og se mer av de vi allerede har. Personlig skulle jeg ønske meg en samfunnsdebatt med flere journalister, stemmer og perspektiver som virkelig reflekterer den flerkulturelle realiteten. Det tok over 100 år med medievirksomhet i Nord-Norge før man oppdaget at kvinner og samer burde løftes frem på debattarenaen. Vi har ikke tid til å vente 100 år til før dagens samfunnsdebattanter suppleres med alle gruppene i SSBs innvandringskategorier – fra Symaja Jirde Ali (19) som ble kåret til årets Bodøværing i 2017, til den polske læreren, forskeren eller verdiskaper i fiskeriindustrien.  

Alene er vi så alt for få.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!