Norge vil i år eksportere sjømat for over 100 milliarder, en dobling på ti år. Veksten fortsetter, mesterparten i nord. 40 prosent av all sjømat produseres i Nord-Norge, og den største veksten vil i fremtiden skje i Troms og Finnmark.

For Nord-Norge ligger det store muligheter i transport av laks direkte til de store markedene i Asia, ikke minst til Kina, etter at forholdet mellom Norge og Kina igjen er normalisert. Bare i Finnmark er cargo-verdien for sjømat  beregnet til  415.000 tonn i året. Det utgjør et potensial for 4000 jumbojet i året, fullastet med fisk.

Men for laksen, krabben og torsken fra Troms til Finnmark er transporttiden i dag hele 50 timer før den er hos kundene i Asia. Varene fraktes med trailer fra slakteri i for eksempel Skjervøy, til Helsinki, eller Gardermoen, eller Frankfurt – før de flys – tilbake over hodene våre i Nord-Norge og til Asia. Store mengder fisk kjøres i dag til Helsinki, der de ligger i buken på finske passasjerfly til blant annet Kina og Japan.

Dette er en dårlig måte å eksportere fisk på. Nord-Norge er ikke bare langt nord, det er også langt øst. Den korteste avstanden mellom Europa og Asia er «Sibir-korridoren», som er rett over Evenes og Banak, som burde være to flyplasser landsdelen burde samle seg bak som framtidiged frakt-sentre.  Men i Norge frakter man altså istedet varene 2000 kilometer vekk fra produksjonsstedene med trailer, for så å fly de samme varene tilbake igjen, over Nord-Norge og ut til markedet.

I Norge ser vi nå hvordan de store sjømatselskapene ønsker å opprette et sjømatsentere ved Oslo Lufthavn. Det skjer med støtte fra Avinor. Senteret kan bli en viktig faktor for å få realisert ønsket om en tredje rullebane på Gardermoen.  

Men et slikt senter for hele landet, i Oslo, er et blindspor. Oslo ligger langt fra kysten, og Norge som sjømatnasjon har et mye større potensial ved å ta i bruk flyplassene i nord.

Transport fra Nord-Norge vil redusere frakttiden for fisken med mange timer. Det har betydning for holdbarhet, kvalitet, pris og omdømme.  Det vil også flytte verdiskaping, arbeidsplasser og luftfartsinntekter -  fra utenlandske til norske luftfartsmyndigheter og nordnorske lufthavner. Det er noe nasjonale myndigheter burde stille seg bak.

For å få etablert slike sentere for sjømattransport, trenger Nord-Norge en felles stemme. Men igjen ser vi hvordan det politiske samarbeidet i landsdelen har forvitret, og at verktøyene for samhandling mangler. Nordland fylkeskommune har nylig laget en rapport om flyfrakt og sjømat som ikke har perspektiver ut over egne fylkesgrenser. Også i Finnmark har man egne planer, mens Troms sitter på gjerdet.

Mangelen på en enhetlig strategi fra nord, bidrar trolig til å styrke planene om et nasjonalt sjømatsenter med Gardermoen som «hub». Det vil kunne bli et aktivum for norsk sjømat produsert fra Midt-Norge til Sør-Vestlandet. Men for å styrke nasjonens omdømme som verdens beste eksportør av fisk, må man ta i bruk de store lufthavnene i nord.  Her må vi kunne forvente koordinerte innspill fra næringsliv og politikk i nord. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15