HAVLAND: Endringer i fiskeri-og næringspolitikk i favør av lokalsamfunnene kan bli viktige og begrunnede krav fra Finnmark de neste årene, mener Nordlys. Foto: Øystein Ingilæ

Folkets røst kan bli viktig

Folkeavstemningen i Finnmark kan vise seg å få et viktig formål.

Om få dager går finnmarkingene til urnene for å stemme over tvangssammenslåingen med Troms. Alt annet enn et massivt flertall mot sammenslåing vil være en stor overraskelse.

Folkeavstemningen har blitt latterliggjort både i og utenfor Finnmark. Kostnaden er beregnet til 3 millioner kroner. Mange spør om det er klok pengebruk når det mangler penger til andre viktige formål.  Andre påpeker at avstemningen kommer et år for seint hvis hensikten er å påvirke Stortingets beslutning. Den ble tatt i juni fjor, og står ved lag uansett utfall av en lokal folkeavstemning i Finnmark.

Det er utenkelig å se for seg at regjering og storting gjør unntak for 76.000 mennesker i Finnmark. Da undergraver man en nasjonal reform der antall fylker skal reduseres fra 19 til 11, og endringer som også inneholder flere tvangsprosesser i andre deler av landet. Det kommer ikke til å skje.

Nei-folket i Finnmark har folkemeningen på sin side, og kommer til å vinne et symbolsk slag den 14.mai. Men de vil likevel stå igjen som taperne når det sammenslåingen med Troms er et faktum fra og med 1.januar 2020.

Folkeavstemningen vil imidlertid synliggjøre og dokumentere hvor kraftig motstanden er i Finnmark. Det blir uomtvistelig at et flertall i Finnmark blir tvunget inn i en sammenslåing mot sin vilje.

Nettopp derfor kan avstemningen likevel være strategisk riktig, og vise seg å få et viktig formål i Finnmarks favør.

Det er mulig å lide nederlag, men få en kompensasjon i ettertid. Det har skjedd før i Finnmarks nyere historie, her er det nok å minne om Alta-saken. Stortingsvedtaket om utbygging av kraftverket ble gjennomført på tross av sterke lokale og nasjonale protester. Det var forløperen til politiske prosesser som 20 år senere endte med lokal forvaltning av statens tidligere grunn i Finnmark.

Finnmarkseiendommen og Finnmarksloven er unike konstruksjoner som satt Finnmark i en nasjonal særstilling. Det er mulig å se for seg at Staten nok en gang er nødt til å gjøre lignnede grep for å komme finnmarkingene i møte, og dempe frustrasjon og sinne.

Ingen er tjent med at legitimiteten til det nye storfylket skal bli svekket gjennom kontinuerlige krav om omkamp de neste årene.    

Den beste måten å unngå det på er å sørge for markering av sterk statlig tilstedeværelse i Finnmark. Det handler om å utvikle næringer og bygge videre på eksisterende kompetansemiljøer og i tillegg skape nye arbeidsplasser. Særlig i Øst-Finnmark er dette viktig, der motstanden mot sammenslåing er meget sterk. 

Det finnes mange gode grunner til å tenke i disse baner.  Fiskekvoter og lokale konsesjoner innenfor oppdrett kan bli politiske verktøy her. Den planlagte jernbanen som knytter Kirkenes til det europeiske jernbanenettet åpner også for helt nye muligheter og perspektiver. Også i en sikkerhetspolitisk sammenheng vil det være viktig med sterke nasjonale strukturer og funksjoner i denne delen av Norge.

For å begrunne slike krav, kan folkeavstemingen om Finnmarks selvstendighet faktisk bli et avgjørende argument.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse