Foto: Reuters

Brexit og de norske eliters sorgreaksjoner

Hvis resultatet av folkeavstemninga underkjennes: Faren for et politisk helvete i England er meget stor, skriver statsviter Kjell Arne Røvik.

Brexit: Hvorfor i all verden ser ikke de norske (og selvsagt også de engelske) eliter dette åpenbare faremomentet?

Svært mange nordmenn er overrasket, svært skuffet, ja, nærmest sorgfull, over resultatet av folkeavstemningen i England. Så skuffet er man, at det stilles spørsmål ved folkeavstemningens legitimitet. Mange av de skuffede og de panikkslagne ser et håp dersom man klarer å desavuere resultatet av folkeavstemningen. Forsøkene på å underkjenne folkeavstemningens legitimitet, følger i hovedsak tre spor, og kommer, i fortettet form, til uttrykk i følgende tre argumenter:

Første argument: De eldre (flertallet) har stemt «exit», mens ungdommen har stemt «remain». Lærdom: De over femti, de som snart skal dø og ingen fremtid har, har gjennom sin stemmegiving tatt den kontinentale, lykkelige EU-fremtiden fra de unge. Det er, for eksempel, omtrent slik journalist Aksel Braanen Sterri argumenter i sin kronikk i Dagbladet, 29.juni.

Andre argument: Spørsmålet om EU-medlemskap eller ikke, er altfor komplisert til at folket skal kunne avgjøre det. Lærdom: «Folket» - og heller ikke flertallet av folket, er kunnskapsrike nok. Derfor bør vi heller ikke tillegge resultatet av folkeavstemningen særlig vekt. Dette argumentet har jeg sett i atskillige versjoner de siste dagene – og nokså utelukkende fremsatt av folk som må sies å tilhøre elitene.

Tredje argument: Folkeavstemningen i England ble vunnet gjennom et flertall – men ikke et tilstrekkelig stort flertall til at det kan gi grunnlag for å starte prosessen med å melde England ut av EU. Tvert i mot, et så lite flertall i en så omfattende sak, burde heller tilsi at man går for mindretallets løsning, altså remain». Omtrent slik argumenterer blant andre Minervas Mariette Christophersen Bøe i gårdagens utgave av Aftenposten.

Hva er så den samlede felles lærdommen av dette? Jo, at selv om man korrigerer for sorgreaksjoner på den norske «remain» - siden, så er det likevel smått sjokkerende å observere hvor hurtig representantene for elitene (journalister, forskere, næringslivsledere) slutter å tenke og argumentere prinsipielt om demokrati og legitimitet – og raskt er over i en strategisk basert argumentasjon som sikter mot å desavuere resultatet av folkeavstemningen i England.

For min egen del mener jeg at det er synd at det ble et flertall for Brexit – men jeg kan ikke tenke meg å forsøke å desavuere dette resultatet, hverken med de tre argumentene ovenfor, eller øvrige. Det handler ganske enkelt om å ha respekt for demokratiet. Langt viktigere enn hva jeg mener er imidlertid spørsmålet om hva som vil kunne skje dersom de politiske myndigheter i England selv skulle komme til å underkjenne folkeavstemningen, for eksempel med utgangspunkt i et eller flere av de tre «standardargumentene» omtalt ovenfor.

Mitt fag, statsvitenskap, er ingen eksakt vitenskap, men sannsynligheten for at en slik underkjenning ville utløse et politisk helvete i England, ja, så nær opp til revolusjonslignende tilstander man kan komme i vår tid – er faktisk meget stor. Min undring kan uttrykkes i følgende spørsmål: hvorfor i all verden ser ikke de norske (og selvsagt også de engelske) eliter dette åpenbare faremomentet?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse