Forbrytelser, metoo og frivillig sex

Metoo-kampanjen er i ferd med å bli et reelt paradigmeskifte, ikke minst for arbeids- og organisasjonslivet. Kampanjen har satt et helt nødvendig fokus på maktmisbruk i form av seksuell trakassering på arbeidsplasser og i organisasjoner, ikke minst i politiske partier.

Det er god grunn til å tro at kampanjen allerede har bidratt til bevisstgjøring om hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt. Det gir håp om at spesielt menn tenker seg bedre om – og at ledere, både kvinner og menn, sørger for regelverk og rutiner som forhindrer at uønsket seksuell atferd finner sted.

Forhåpentligvis vil kampanjen også bidra til at det blir lettere å si ifra om uønskede seksuelle tilnærmelser, og i neste omgang sette foten ned for slikt. Mange har allerede varslet om seksuell trakassering, og mye tyder på at slike varsler i framtida vil bli tatt på langt større alvor enn til nå.

Parallelt med metoo-debatten omtales også andre historier, både i sosiale medier samt mer og mindre seriøse nyhetsmedier. Fellesnevneren for disse historiene er at de involverer offentlige personer som har hatt – eller skal ha hatt – seksuell omgang med ikke-offentlige personer.

Der stopper også likhetene. For det er en vesentlig forskjell på seksuelle handlinger som (kan) omfattes av straffeloven, utilbørlige handlinger som ikke rammes av straffeloven – som for eksempel seksuell trakassering og maktmisbruk på en arbeidsplass – og til slutt frivillig sex mellom to personer over den seksuelle lavalder.

Disse skillene må også få betydning for hvordan vi omtaler de ulike forholdene. I den nye medievirkeligheten ser vi imidlertid at ulike historier – av til dels svært ulik alvorlighetsgrad – sauses sammen.

For å ta det siste først: Venstre-leder og nyslått kulturminister Trine Skei Grande har stått i mediestormen de siste dagene. Bakgrunnen er en nesten ti år gammel episode fra en fest i Trøndelag. Grande, som på dette tidspunktet var 38 år og nestleder i Venstre, skal ha hatt sex med en 17 år gammel gutt.

Man kan gjerne stille spørsmål ved enhver person på 38 år som har sex med en 17-åring, men episoden har i utgangspunktet ingenting i offentligheten å gjøre, så lenge handlingen er frivillig for begge parter, begge er over den seksuelle lavalder og ingen av partene har stått i et maktforhold til den andre.

Når episoden likevel blir en offentlig sak i de redaktørstyrte medier, skyldes det et råkjør mot Trine Skei Grande og den unge mannen. Et råkjør i sosiale medier, drevet fram av det omdiskuterte nettstedet Resett. Til slutt følte Venstre-lederen et forståelig behov for å «renvaske» seg fra påstander om at hun er en overgriper. Det igjen utløste et like forståelig behov hos den unge mannen for å fortelle offentligheten sin versjon av hendelsen fra 2008.

I den helt andre enden av skalaen finner vi seksuell omgang som er eller kan være straffbar. Siktelsen mot den profilerte samfunnstoppen i Troms er en slik sak. Ifølge politiet skal mannen ha utnyttet sin posisjon overfor minst to personer i en særlig sårbar situasjon.  Alvorlighetsgraden er høy dersom siktelsen skulle vise seg å stemme - og saken har stor offentlig interesse.

Enkelte synes å mene at alvoret i siktelsen, tilsier at samfunnstoppen bør identifiseres i de tradisjonelle nyhetsmediene. I så fall flytter de redaktørstyrte mediene en ny grense, der man til nå har vært varsom med å identifisere siktede i en tidlig fase av en politietterforskning.

Til nå har mediene forholdt seg til Vær Varsom-plakaten som blant annet sier: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom». 

Et vesentlig poeng i den konkrete saken om samfunnstoppen i Troms, er at han avviser alle anklager i siktelsen, i motsetning til fremstående politikere som både har erkjent (helt eller delvis) anklager om ikke-straffbare handlinger – og tatt konsekvensen av erkjennelsene ved å gå av.

Det er positivt at metoo-kampanjen får konsekvenser og flytter grenser til det bedre innen arbeids- og organisasjonsliv og ellers i samfunnet, men potensielle seksualforbrytelser på den ene siden og frivillig sex mellom to personer på den andre siden, er noe annet – og bør ikke flytte grensene til de redaktørstyrte mediene.  

 

    

 

 

 

 

 

  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Kommentarfeltet er desverre stengt på denne saken.
Annonse