Forbrytelser, metoo og frivillig sex

Metoo-kampanjen er i ferd med å bli et reelt paradigmeskifte, ikke minst for arbeids- og organisasjonslivet. Kampanjen har satt et helt nødvendig fokus på maktmisbruk i form av seksuell trakassering på arbeidsplasser og i organisasjoner, ikke minst i politiske partier.

Det er god grunn til å tro at kampanjen allerede har bidratt til bevisstgjøring om hva som er akseptabelt og hva som ikke er akseptabelt. Det gir håp om at spesielt menn tenker seg bedre om – og at ledere, både kvinner og menn, sørger for regelverk og rutiner som forhindrer at uønsket seksuell atferd finner sted.

Forhåpentligvis vil kampanjen også bidra til at det blir lettere å si ifra om uønskede seksuelle tilnærmelser, og i neste omgang sette foten ned for slikt. Mange har allerede varslet om seksuell trakassering, og mye tyder på at slike varsler i framtida vil bli tatt på langt større alvor enn til nå.

Parallelt med metoo-debatten omtales også andre historier, både i sosiale medier samt mer og mindre seriøse nyhetsmedier. Fellesnevneren for disse historiene er at de involverer offentlige personer som har hatt – eller skal ha hatt – seksuell omgang med ikke-offentlige personer.

Der stopper også likhetene. For det er en vesentlig forskjell på seksuelle handlinger som (kan) omfattes av straffeloven, utilbørlige handlinger som ikke rammes av straffeloven – som for eksempel seksuell trakassering og maktmisbruk på en arbeidsplass – og til slutt frivillig sex mellom to personer over den seksuelle lavalder.

Disse skillene må også få betydning for hvordan vi omtaler de ulike forholdene. I den nye medievirkeligheten ser vi imidlertid at ulike historier – av til dels svært ulik alvorlighetsgrad – sauses sammen.

For å ta det siste først: Venstre-leder og nyslått kulturminister Trine Skei Grande har stått i mediestormen de siste dagene. Bakgrunnen er en nesten ti år gammel episode fra en fest i Trøndelag. Grande, som på dette tidspunktet var 38 år og nestleder i Venstre, skal ha hatt sex med en 17 år gammel gutt.

Man kan gjerne stille spørsmål ved enhver person på 38 år som har sex med en 17-åring, men episoden har i utgangspunktet ingenting i offentligheten å gjøre, så lenge handlingen er frivillig for begge parter, begge er over den seksuelle lavalder og ingen av partene har stått i et maktforhold til den andre.

Når episoden likevel blir en offentlig sak i de redaktørstyrte medier, skyldes det et råkjør mot Trine Skei Grande og den unge mannen. Et råkjør i sosiale medier, drevet fram av det omdiskuterte nettstedet Resett. Til slutt følte Venstre-lederen et forståelig behov for å «renvaske» seg fra påstander om at hun er en overgriper. Det igjen utløste et like forståelig behov hos den unge mannen for å fortelle offentligheten sin versjon av hendelsen fra 2008.

I den helt andre enden av skalaen finner vi seksuell omgang som er eller kan være straffbar. Siktelsen mot den profilerte samfunnstoppen i Troms er en slik sak. Ifølge politiet skal mannen ha utnyttet sin posisjon overfor minst to personer i en særlig sårbar situasjon.  Alvorlighetsgraden er høy dersom siktelsen skulle vise seg å stemme - og saken har stor offentlig interesse.

Enkelte synes å mene at alvoret i siktelsen, tilsier at samfunnstoppen bør identifiseres i de tradisjonelle nyhetsmediene. I så fall flytter de redaktørstyrte mediene en ny grense, der man til nå har vært varsom med å identifisere siktede i en tidlig fase av en politietterforskning.

Til nå har mediene forholdt seg til Vær Varsom-plakaten som blant annet sier: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom». 

Et vesentlig poeng i den konkrete saken om samfunnstoppen i Troms, er at han avviser alle anklager i siktelsen, i motsetning til fremstående politikere som både har erkjent (helt eller delvis) anklager om ikke-straffbare handlinger – og tatt konsekvensen av erkjennelsene ved å gå av.

Det er positivt at metoo-kampanjen får konsekvenser og flytter grenser til det bedre innen arbeids- og organisasjonsliv og ellers i samfunnet, men potensielle seksualforbrytelser på den ene siden og frivillig sex mellom to personer på den andre siden, er noe annet – og bør ikke flytte grensene til de redaktørstyrte mediene.  

 

    

 

 

 

 

 

  

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Kommentarfeltet er desverre stengt på denne saken.
Annonse