Mange har meninger om integrering og inkludering. Tildels svært sterke meninger. En ting er å mene noe i private sammenhenger, noe annet er å spre sine meninger i det offentlige rom. Det stiller andre krav til saklighet og kunnskap. Man kan ikke offentliggjøre sine private meninger i det offentlige rom bare fordi man har noe på hjertet. Da gjelder det andre regler – ikke minst at man har kunnskap om det man snakker om.

Integrering og inkludering av flyktninger er et saksområde som krever kunnskap.  Derfor savner jeg at stortinget, regjering og politikere viser reell vilje til se på utfordringene vi står ovenfor i integreringsarbeidet, med det alvoret som kreves. 

Jeg savner at myndighetene tar grep, gjør endringer, og finner løsninger som er gjennomtenkte og akseptabelt for de fleste. 

Endringer skjer ikke over natten. Endringer vil ta tid. Men med god planlegging, gode retningslinjer og resolutte beslutninger er det fullt mulig å bevege seg i riktig retning. 
Vårt lovverk er laget for de to folkene som har bodd i Norge i lang tid, nordmenn og samer. Lovverket ble ikke laget for et moderne, flerkulturelt samfunn.
Lovverket ble ikke etablert med tanke på innvandrere og asylsøkere som kommer fra en sterk lukket kultur. Mennesker som er lite bereiste og som har bodd i sterkt lukkede samfunn. 

De kommer nå til Norge, et land  som er tuftet på liberale verdier og en åpen kultur. Forskjellene kan oppleves som natt og dag, og blir for mange et kultursjokk.
For disse menneskene oppleves norsk kultur som en voldsom overgang og utfordring.

Kultursjokk kan beskrives som om folk hele sitt liv har bodd innestengt i et rom, hvor nesten alt var  kontrollert. Plutselig åpnes en dør til en verden med helt andre normer og regler, som snur opp ned på det meste du har lært.  Selvfølgelig vil disse menneskene tviholde på sine tradisjoner og de fleste vil klamre seg til det de har lært fra de var små barn. 

Nordmenn har kjempet hardt for å skape det velfungerende samfunnet som Norge i dag er blitt. Man har beskyttet hverandre, og nordmenn har tatt vare på dette fellesskapet. 
Mange har kjempet for frihet, ytringsfrihet og likestilling. Etter hvert har vi skapt et velferdssystem som er noe av det ypperste som finnes i verden. Det er da ikke så rart, at mange nordmenn blir skeptiske til alle uttalelser angående flyktninger, som de leser om i media. På den andre siden må vi fortsatt kjempe mot undertrykkelse av kvinner og vi må fortsette å kjempe for barns rettigheter både nasjonalt og internasjonalt og, ikke minst,verne unge jenter fra undertrykkelse. 

Integreringsarbeid tar tid. Gjennom kunnskapsbasert arbeid tror jeg at vi etter hvert vil få til et mer inkluderende og velfungerende samfunn. Jeg er absolutt for at vi skal hjelpe så mange flyktninger som vi kan, både her i Norge og andre steder og at et fargerikt samfunn er positivt.

Men mennesker som kommer hit må også være villige til å tilpasse seg et sekulært samfunn, våre lover og ordninger. Både for sin egen del, og av hensyn til det samfunnet de søker hjelp hos. Etter min mening bør for eksempel ikke plagg som hijab og burkini være tillatt for noen barn i skolealder i Norge. La barn være barn. La dem oppleve gleden og friheten med å vokse opp i det norske, liberale samfunnet. Vi må ta i mot de utfordringene som møtene med andre skikker og kulturer stiller oss ovenfor,  på samme måte som våre nye landsmenn må ta utfordringene med å tilpasse seg vår kultur og levesett. Hvis alle viser god vilje - så skal vi sammen klare å skape et best mulig liv for alle til slutt. 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
57

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20