MIGRANTER: En gruppe unge menn reddes utenfor kysten av Italia i april i år. Foto: NTB Scanpix

Asylforliket som forsvant

Norsk asylpolitikk driver for vær og vind igjen. Det er stemningsbølger som styrer, ikke nasjonens interesser.

Migrasjonen har forvunnet ut av mediebildet og presset på politikerne har gradvis avtatt

Det er nå klart at det ikke blir noe bredt forlik om asylpolitikken på Stortinget. Det vil være å ta for hardt i å påstå at norske politikere er best når det virkelig gjelder. 

Mer enn noensinne hadde Norge trengt politikere som finner sammen og forholder seg til befolkningen på en måte som inngir tillit. Det skulle ikke være et alternativ å stenge virkeligheten ute.

Men det ser ut til at vi i verste fall kan ende opp med en asylpolitikk som på viktige punkter er mer liberal enn før migrasjonskrisen traff Norge i fjor høst. Hvem hadde vel trodd at småpartiene som dingler rundt sperregrensen skulle få avgjørende innflytelse på en så epokegjørende sak for landet?

På Stortinget er det spillet som har blitt selve saken.  Alvoret er skjøvet i bakgrunnen. Svaret på hvorfor det har blitt slik, finner vi i den konfliktfylte pendelen mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Ap frykter mer enn noe annet å gi legitimitet til forslag som forbindes med FrP. På den annen side har FrP sin egen nådeløse strategi. De forsøker å eksponere Ap for en liberal asylpolitikk foran stortingsvalget i 2017.  

Resultatet er uansett at et bredt asylforlik smuldrer bort.  At det skjer, blir forklart langs to hovedlinjer. Det vil bli pekt på hvordan Ap-ledelsen ser ut til å stå fast i grepet til NGOene (de frivillige organisasjonene), AUF og partiets egen venstreside. Uansett hva spørsmålet er, ser svaret fra partiledelsen nå ut til å være «bedre integrering». 

Kan en av grunnene til at SV marginaliseres være at opinionen ikke lengre ser behov for en venstreopposisjon i innvandringspolitkken, fordi dette er en rolle Ap nå fyller?

Andre vil forklare fadesen på Stortinget med Listhaugs harde linje, og FrPs behov for å markere egne primærstandpunkter ut fra en ren partitaktisk vurdering. Det er FrPs mangel på kompromissvilje som splitter og provoserer. Frp hevder meningsmålingene styrker legitimiteten. De viser til at et flertall i folket har falt ned på at Sylvi Listhaugs innstramminger er å anse som ansvarlig politikk.

Det ser beklageligvis ut til å være stemningsbølger som legger premissene for utfallet på Stortinget. Migrasjonen har forvunnet ut av mediebildet og presset på politikerne har gradvis avtatt. Hittil i år har det kun kommet 1407 asylsøkere til Norge, hvorav 135 er enslige mindreårige.

Derfor er det den korte hukommelsen som preger de politiske veivalgene. Mange har glemt – eller fortrengt – hvordan mottaksapparatet var nær kollaps sist vinter. Og klok og nødvendig innvandringsrealisme har igjen endt opp med et stempel som følelsesstyrt alarmisme.  

Dessverre er det liten forståelse for hvor midlertidig stansen i tilstrømmingen er. Dette er ikke noe som går over, men er ifølge internasjonale eksperter en permanent tilstand i overskuelig fremtid, der Norge har fått et lite pusterom det siste halvåret.

Det er særlig på to punkter at sammenbruddet i Stortingets asylforlik kan få store konsekvenser for Norge.  Det ene gjelder familiegjenforening, det andre dreier seg om adgangen til varig opphold for enslige, mindreårige asylsøkere.

Bildene fra Italias kyst de siste ukene er et klart signal om hva Europa har i vente. Bildene viser rekke på rekke av unge menn og gutter som registreres av EUs organisasjon Frontex, etter at de har tatt seg til Europa ved hjelp av menneskesmuglere.

De fleste kommer til Europa for å arbeide og sende penger hjem til sine familier. At Stortinget nå legger til rette for at mange av disse automatisk kan få varig opphold i Norge eller ha krav på familiegjenforening etter et gitt antall år, er uansvarlig politikk som undergraver hele det norske asylinstituttet.  

Det norske signalet burde vært entydig, og ikke til å misforstå. Det skulle ha vært at mennesker som ikke er forfulgte, ikke kan få beskyttelse i Norge eller permanent tilgang på norske velferdsordninger, uansett alder.  

Dersom asyl-tilstrømmingen til Norge igjen skulle øke før neste års stortingsvalg, kan utfallet bli brutalt for partiene som blir sittende med den politiske svarteper. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer