Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fornyet oppvekst-perspektiv på barnevernet

Det nye forslaget skal fronte en proaktiv kamp for barns beste, ta ansvar for tidens nye og banebrytende kunnskap om barns utvikling og helse, og at barn skal få den beste hjelpen til rett tid.

Vi velger å starte denne artikkelen med vårt forslag til ny betegnelse på vårt barnevern. Av flere grunner som vi vil argumentere for i artikkelen, foreslår vi at norsk barnevern heretter heter «Trygg og Forsvarlig Oppvekst», TFO.

Går vi over 100 år tilbake i tid, det vil si 1898, fikk vi vergerådsloven som den gang ble betegnet som verdens første eksplisitte lov for å beskytte barns oppvekst. Den var vår fremsynte riksadvokat Bernhard Getz sitt storverk. Før den tid hadde riktignok Christian den Femte i sin lov av 1687 formulert straff for foreldres vold mot sine barn dersom «de sønderslaar deris legeme» og at de skulle få straff som om gjerningspersonen var en ukjent. Dog måtte de dømmes analogisk som det het, etter dyrevernlovens spesifikasjoner av straff for  ulike, konkrete skader påført dyr.

I året 1953 ble vergerådsloven erstattet av Barnevernloven. Den ble igjen revidert i 1992, og stadig gjenstand for nye formuleringer fram til denne dag hvor siste lovendring kom tidligere i år. Det som var spesielt nytt fra Getz handlet om å fjerne barnekriminalitet fra straffeloven og oppbygging av forbedringsanstalter og skolehjem, samt vurdere straff eller støtte til foreldre som i ulike grader forsømte sine barn. Hans formuleringer om at vi ikke kunne straffe barna to ganger bør huskes: det vil si først ved å unnlate å sørge for en trygg barndom, dernest sette dem i fengsel når vi så resultatet av våre forsømmelser.

Barnevernloven er preget av nyorienteringer med spesiell referanse til ny barnekunnskap, særlig barnepsykologi og barnepsykiatri. Det gjaldt både kunnskap om skadepotensialer av vold, omsorgssvikt og mishandling og kunnskap om virksomme hjelpe- og støttetiltak til familien og barna. Om det sistnevnte moment, hjelp og støtte, kan vi minne om at det i ekspertutvalgets NOU 2012 -5: «Bedre beskyttelse av barns utvikling», ble foreslått å pålegge foreldre visse evidensbaserte hjelpetiltak med det for øye å forbedre foreldrepraksis, slik at de kunne unngå at barnevernet hentet barnet ut av familien. Forslaget ble først tatt til følge av nåværende regjering.

Vi har ved flere anledninger hevdet at den svenske pedagogen Ellen Key som ble berømt fra i år 1900 ved å erklære det kommende hundreåret for «Barnas Århundre», fikk rett. Og vi har også påpekt at løftemekanismene for en bedre barndom bygget på kunnskapen om barn, lovgivningen for barn og fortellingene om barn som gikk rett til menneskenes hjerter. Selvsagt spilte den gradvis bedrede velferd en viktig rolle som bakteppe for Barnas Århundre.

Det er derfor på mange måter et paradoks i foregangslandet Norge at nettopp barnevernet er blitt utsatt for tsunami-lignende bølger av kritikk og angrep. Vi vil ikke gå dypt inn i denne materien i denne artikkelen. Kun nøye oss med å si at henting av barn ut av familien er det mest alvorlige staten gjør i vårt land i fredstid, og lettvinte vurderinger og såkalte handlekraftige grep, kan skade hele barnevernets omdømme.

Blant de forhold vi vil kommentere, og inkorporere på alvor i vårt nye oppvekst-fokus, er at de stadig sterkere formuleringer om barnevernets rolle i forebygging med tiltenkt ansvar for alle kommunens barn med henblikk på en trygg og forsvarlig oppvekst, blir realisert. Vi vil hevde at det er et faktum at dette aldri er blitt tatt tilfølge. For bare å ta ett eneste eksempel her, kan vi nevne at barnevernet ikke har hatt så meget som en lillefinger med i kampen som førte til nedgangen fra 101 barn som ble drept i trafikken på 70-tallet, til 1 – ett – barn i 2015! Rettsmedisinerne har drevet systematiske studier av skademekanismer. Sammen med ingeniører har de en nullvisjon for dødsulykker. Resultatet er en radikalt forbedret trygging av barn i bil. Foreldreopplysning om riktig montering av barnesetene og sikker pakking av bilen inngår som en viktig del av dette initiativet. Derimot har vi innen rettsmedisinen problematisert at vi ikke har klart å nærme oss en nullvisjon for de påførte og unngåelige tap av barneliv i Barnas Andre Århundre.

Målet med forslaget om nytt navn, og dermed storsatsning på det viktigste i vårt ansvar for nasjonen barn, har et moralsk og et politisk fundament. Det moralske handler om at barn skal ha det bra fordi de er barn, og det derved er vårt ubetingede ansvar. Dernest vil forslagstillerne understreke at våre fremste økonomer, både nasjonalt og internasjonalt, har argumentert for at det å sikre gode oppvekstforhold hører til de mest lønnsomme investeringer i det moderne samfunn. Vi har valgt å understreke at vi alltid må ha med begge perspektiver, og derfor har vi kalt det dobbeltsporet.

Vern og Forebygging er to ord som har fulgt samtalen vår om beskyttelse av barn i mer enn femti år. Og de er blitt hørt og sett som gode ord. Men tiden har gått, og ny kunnskap har tikket inn, og ordene er, hos oss i alle fall blitt slitt -  nedslitt. Vern er nesten blitt som å sette opp en vegg av finér, eller parallelt med autovern. Å forebygge gir assosiasjoner til tunge sandsekker før flom, så vi kan gå og legge oss og sove trygt. Det nye forslaget skal fronte en proaktiv kamp for barns beste, ta ansvar for tidens nye og banebrytende kunnskap om barns utvikling og helse, og at barn skal få den beste hjelpen til rett tid. Det skal handle om et fellesforstått ansvar for alle barn i nasjonen Norge.

Samtidig som vi understreker oppvekstperspektivet som faglig og daglig fundament for vår offentlige beskyttelse av nasjonens barn, vil vi signalisere at vi vil komme med nye utspill om form og innhold for det formål. Blant annet vil vi utarbeide et forslag om å tredele dagens satsning: hjelpe-barnevernet skal bistå familiene i stort og smått og følge nøye med i alle barns levekår i kommunen, myndighets-barnevernet skal være tungt faglig rustet til det vanskeligste arbeidet når oppveksten skal vurderes som ikke god nok og barnet hentes ut av familien, og tilslutt vil vi ha en egen seksjon for den mest forsømte gruppen, nemlig ungdommene, det vil si et egen ungdoms-barnevern med spesialiserte medarbeidere.

For å åpne opp kommunikasjonen mellom familiene og de styrende vil vi utarbeide et forslag til en «familiemelding». Det vil si melding fra barnefamiliene til kommunen om både godt og dårlig, forslag til bedring og endringer av levekårene for barna og mulighet for selv å be om hjelp. Vi tenker oss at familiene får et nokså åpent og lettfattelig skjema som de anonymt eller navngitt, etter eget valg, kan sende til kommunens oppvekstseksjon (det nye barnevernet) og seksjonen skal i sin tur sammenfatte «årets familiemelding» og sende den til kommunestyret. Vi kommer tilbake med detaljene.

Videre vil vi foreslå at det etableres et oppvekstfond av en betydelig størrelse i det såkalte oljefondet, med retningslinjer for kommunene for å søke tilskudd. Helt tilslutt i denne omgang vil vi understreke at vi ser for oss at arbeidet med en Trygg og Forsvarlig Oppvekst for nasjonens barn styres faglig og strømlinjet fra Staten, og med statens penger alene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!