Vi mener at man allerede har nok kunnskap til å etablere en petroleumsfri sone utenfor LoVeSe av hensyn til miljøet, fiskerinæringen, oppdrettsnæringen og reiselivet. Foto: Scanpix

Forsakelsens olje

Vi mener at man allerede har nok kunnskap til å etablere en petroleumsfri sone utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kommer turistene hit for å ta bilder som dokumenterer at Norge gir opp sine internasjonale forpliktelser i forhold til CO2?

I 2017 håper oljenæringa å få lov av Stortinget til å tenne faklene fra oljeplattformene på nattehimmelen i horisonten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Oljenæringen har ansatt en rekke tidligere stortingspolitikere og ordførere for å drive lobby for seg.

Jeg er med i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja og dette er vi sterkt imot. Vi mener at man allerede har nok kunnskap til å etablere en petroleumsfri sone utenfor LoVeSe av hensyn til miljøet, fiskerinæringen, oppdrettsnæringen og reiselivet.

Åpningsprosessen skal starte med en konsekvensutredning, og bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass mener at den skal være basert på en utredning fra Det Norske Veritas. I følge Karl Eirik Schøtt Pedersen i Norsk Olje og Gass (Lofotposten 25. april) er sannsynligheten for at en større utblåsning fra en borerigg skal skje for ett produserende felt én gang per 1 000 000 år. Uforutsette hendelser vil alltid skje, og de kan skyldes både naturens luner og menneskelig svikt.

For ca. 8200 år siden raste deler av kontinentalskråningen utenfor Sunnmøre ut med en påfølgende gigantisk tsunami. Så sent som i 2010 sa Statoil ja til å betale en bot på 30 millioner kroner etter en nestenulykke på oljeplattformen Gullfaks C som kunne blitt verre enn Deepwater Horizon utblåsningen i Mexicogolfen samme år. Derfor stiller jeg store spørsmålstegn med Det Norske Veritas sine datasimuleringer. De ser ut til å ha minst 1000 ganger høyere resultater for tida mellom større utblåsinger enn man skulle forvente av historien.

De trange tidene i oljebransjen senker bemanningen og øker risikoen. Petroleumstilsynet satte i 2015 i verk 10 granskinger av alvorlige hendelser, en betydelig økning fra årene før.  Mange velrennomerte biologer forfekter et dramatisk annet syn på dette enn det Veritas kommer frem til, basert på langtidseffekter på blant annet sild, sjøfugl, oter og spekkhuggere etter utslippet fra Exxon Valdes i Alaska i 1989.

Disse effektene ble tydelige når man så tilbake på bestandsutviklingene i ettertid. Forskeren Elin Sørhus ved Universitetet i Oslo kastet nytt lys over de gamle resultatene når hun i sin doktorgrad viser at de klebrige eggene fra hyse rammes hardt selv ved relativt lave oljekonsentrasjoner.

Sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja inneholder viktige gytefelt for mange fiskearter, blant annet torsk. Vi må ta vare på disse. Det er mange ubesvarte spørsmål: Hva har for eksempel langtidseffektene av oljeutslipp å si for lodda, nøkkelarten i Barentshavet som gyter i området langs kysten av Troms og Finnmark?

Schøtt Pedersen og Norsk Olje og Gass skyver Veritas foran seg og ser ut til å jobbe etter et slags merkelig omvendt «Føre-var-prinsipp» basert på oljelenser, la oss kalle det et «Etter-snar-prinsipp». Jeg tror ikke lensene fungerer når polare lavtrykk står i kø utenfor Moskenesstrømmen.

Andre berørte parter er med rette svært kritisk til å åpne opp LoVeSe, for eksempel Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Bellona. De fleste kommunene i Lofoten er også imot.

Sokkelen utenfor LoVeSe er smal. Oljeplattformene må nødvendigvis nært til kysten, på toppen av feltene som har blitt utnyttet til fiske i uminnelige tider etter skreien, seien, hysa og kveita med juksa, lina og garn. Arealkonflikten mellom oljenæringa og fiskerinæringen (og hvalsafarinæringen) ble allerede en realitet i forhold til seismikkskytingen i 2009.

Faklene skal altså ikke tennes langt ute i horisonten slik man kan se fra Fløyen i Bergen på klare dager. Nei noen få kilometer i fra land. Hvordan vil dette påvirke omdømmet vårt som reiselivsdestinasjon? Det at faklene begynner å dukke opp på nordlysbildene? Kommer turistene hit for å ta bilder som dokumenterer at Norge gir opp sine internasjonale forpliktelser i forhold til CO2?

Hålogaland Teater spiller for tiden stykket «Zapffe» om den nordnorske filosofen Peter Wessel Zapffe (1899-1990), som var en av forløperne til dagens miljøtenkning. Han skrev at «Verdiene gror i forsakelsens jord». Med det mente han nok ikke at oljefondet for enhver pris skal gro, men heller at vi skal ta vare på jorden for fremtidige generasjoner. Han var også en av forfatterne til klassikeren «Vett og Uvett». Det ville være i hans ånd dersom befolkningen i Lofoten, Vesterålen og Senja blir de første som tar i bruk vettet og lar olja ligge og bli forsakelsens olje. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse