De to bøkene Odd Handegård har lest og lagt til grunn for sitt innlegg om folkevandring og samenes urfolk-status.

Forskning på samisk urfolk-status

Forskning på samers urfolksstatus har opparbeidet seg en viss anerkjennelse som det etter mitt syn er grunnlag for å stille flere spørsmålstegn ved. Her gjennomgår jeg et par kjente bøker, og relaterer stoffet til DNA-forskningen de siste 15 årene.

Samene i Finnmark er altså ikke et folk som kom i samlet flokk til et ubebodd Finnmark - som seinere angivelig ble okkupert og kolonisert av nordmenn, slik man ofte får inntrykk av i den smusslitteraturen som fortsatt er ganske utbredt.

Jeg lovet en kjenning for noen måneder siden at jeg skulle bruke noen dager av påsken til på nytt å se gjennom den arkeologiske og historiske forskningslitteraturen jeg har lest om samenes innvandring til Norge, og i tillegg å vurdere de teoriene som framsettes i relasjon til den DNA-forskningen som er kommet de siste 15 årene. – Jeg presiserer at denne DNA-forskningen ikke dreier seg om genetikk i snever forstand eller om raseteorier, men bare om at DNA-forskningen faktisk gjør det mulig å følge de rutene vår forfedre fulgte nordover etter istida. Dette har sammenheng med at mutasjonene på mennenes Y-kromosom og på kvinnenes mitokondrier endrer seg så langsomt at det er mulig å følge de «reine» fars- og morslinjer mange tusen år bakover.

Teksten nedenfor er mer omfattende enn det som er vanlig på Nordnorsk debatt. Den burde likevel ha en viss interesse for mange lesere – dersom den er for lang for enkelte, bør det korte sammendraget nedenfor være en grei erstatning. (Alle sitater er satt i hermetegn – all tekst uten hermetegn, er mine kommenterer).

Jeg har sett på to bøker.

Den første: Eirun Holberg og Merete Røskaft: Nordlands historie 1 – før 1600: Håløygriket, Fagbokforlaget, Bergen 2015.

Den andre: Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen: Samenes historie fram til 1750, Cappelen, 2004.

SAMMENFATNING

  • Boka om «Håløygriket» (Nordland og Troms nord til Tromsø), bekrefter førsteinntrykket: Boka er full av diffuse betraktninger, mye gjetning, tvilsom dokumentasjon og mange forsøk på å trekke samisk tilstedeværelse i Norge bakover til perioder lenge før samisk innvandring kan ha funnet sted. 
  • Hansen/Olsen drøfter ikke spørsmålet om «hvem som kom først», til tross for at begrepet «urfolk» i dag ser ut til å være det sentrale begrepet i de fleste aktuelle debatter om samiske spørsmål i media. Forfatterne finner faktisk spørsmålet irrelevant. I stedet lanserer de sin egen teori om at etnisitet er noe som utvikles over tid, og at «samisk etnisitet —- er noe som har oppstått som resultat av sosiale og kulturelle prosesser» (s. 30). Til tross for at «urfolkspørsmålet» altså defineres som uinteressant, unngår likevel ikke Hansen/Olsen å ta en slags samisk tilstedeværelse som gitt – svært lenge før samene kan ha kommet til Norge.
  • Begge bøker ser ut til – noe nølende - å dele én grunnleggende oppfatning – som etter min tolkning kan være (nesten) korrekt: Steinalderbefolkningen i Norge/Finnmark (og kanskje også bronsealderbefolkningen?) kan oppfattes som felles forfedre til både «samer» og «nordmenn» (i alle fall en del av forfedrene). Spørsmålet er hvordan dette skal tolkes. 
  • Hvis de første steinaldergruppene i Norge (også) var samenes forfedre, kan man nesten kalle samene et urfolk (de opprinnelige, de som kom først). Men disse gruppene var også forfedre til resten av Norges befolkning, og da er man like langt. Da er forfedrene til både «samer» og «nordmenn» begge et felles urfolk, altså det samme (navnløse) urfolket. Det kan naturligvis ikke eksistere to identiske urfolk i Norge (som mange samer synes å hevde?). Ett opprinnelig folk, blir bare ett urfolk. Dagens samer er selvfølgelig en miks av flere folkegrupper (i likhet med andre nordmenn). Omtrent tredjedelen av den gruppa som i dag kalles samer, hadde med seg det samiske språket da de kom. Men de kom hit flere tusen år etter at det felles «urfolket» kom hit i steinalderen. 
  • Altså: Selv om «den opprinnelige befolkningen» i Norge kan oppfattes som forfedre både til nordmenn og samer, er det ikke mulig å oppfatte «den opprinnelige befolkningen» som SAMER – «de opprinnelige» utgjør bare en del av samenes (og nordmennenes) forfedre. 
  • Samenes situasjon likner på situasjonen for andre innvandrere, f.eks. fra Pakistan eller Somalia. De kan gjerne være urfolk i Pakistan eller Somalia, men de blir ikke dermed urfolk også i Norge. Dagens samer er en ´minoritet´ i Norge, verken mer eller mindre. – Teorien om at det er samene som også er urfolket i Sør-Norge – som enkelte hevder – faller på sin egen urimelighet.

KORT LITTERATURGJENNOMGANGBOKA OM HÅLØYGRIKET

Allerede i innledningskapitlet skriver forfatterne at «nordmennene (håløygene) — levde langs kysten av Nordland og Sør-Troms i jernalderen og middelalderen» – men ikke lenger nord? - og at «Håløygene sto i nær kontakt med samene…..». Jernalderen oppfattes i boka som perioden 500 f. Kr. til 1000 e. Kr. Finsk forskning (Mikko K. Heikkilä 2014, s. 135-136) viser imidlertid at de første samer/finner kom til Finnmark tidligst i perioden 0-500 e. Kr. Boka kan tolkes som om samene kom til Finnmark inntil 500-700 år før de i realiteten kom.

«De første innvandrerne»

Samtidig står det i innledningen at «Nordlands historie strekker seg svært langt bak Håløygrikets tid» og at «de første mennesker ankom» Nordland i steinalderen. I bronsealderen (1800-500 f.Kr.) «finner vi muligens røttene til det norske og samiske». Interessant betraktning, men det er skuffende at boka mangler referanser til annen (DNA-)litteratur ettersom vandringene i steinalder og bronsealder er relativt godt dokumentert – mye av litteraturen kom faktisk før boka om Håløygriket ble skrevet: De opprinnelige gruppene som befolket hele det området som i dag utgjør Norge, var de samme folkegruppene (haplogruppe I (menn) og U og V (kvinner)) som befolket Finnmark, et par tusen år seinere også undergrupper av R (menn) og H m.fl. (kvinner). Andre opprinnelige grupper som eventuelt har innvandret til Finnmark i steinalderen – finnes det i dag ikke (DNA-spor) etter.

Omtrentlig dokumentasjon

Tross dette hevder forfatterne i kap. 1 at «når vi ser vidare nordover, ANAR vi konturane av ei anna befolkning» (s. 39), og at Chert-gruppa (Chert var en steinredskap som avløste flint enkelte steder) «KAN HA VORE nett den befolkninga nordafor «vårt» område som bergkunstfolket i ein periode søkte å markere avstand til» (s. 39). I neste kapittel følges dette opp: «…..buplasspora i innlandet (KAN) FAKTISK VERE FRÅ ei anna befolkning enn frå kysten» (s. 49). Dessuten: «Sume arkeologar—— HEVDAR at to ulike folk levde jamsides i kvart sitt område i Nordland i yngre steinalder». (Min utheving med store bokstaver).

Vi «anar», «kan ha vore», «kan vere frå», «hevdar» - slik blir språkbruken når dokumentasjonen mangler, og når konklusjonene i stor grad er gjetninger og spekulasjoner. Arkeologiske kilder er generelt ofte syltynne og DNA-spor fra gamle skjeletter finnes ikke. Forfatterne skriver bare om «ei anna befolkning».

Allerede her ser vi altså at forfatterne opererer med begrepet «andre folkegrupper» med en diffus opprinnelse nord for Troms – folkegrupper som var forskjellige fra «nordmennene», men som det ikke finnes konkret informasjon om i boka – bortsett fra en del vanskelig tolkbare tegninger. Men dette står i kontrast til formuleringer både tidligere og seinere i boka, der det faktisk antydes at «nordmenn» og «samer» har hatt en felles opprinnelse i steinalderen.

I kapittel 3 er misforståelsene formulert allerede i overskriften: «Samisk og norsk i støypeskeia (ca. 1800-500 f. Kr.)». (s. 76). På 86 står det også en liten heading der innholdet er tvilsomt: «To keramikktradisjonar – to folk?» Her er det riktignok satt et spørsmålstegn for å illustrere mangelen på overbevisende dokumentasjon, men forestillingen om at kyst- og innlandsbefolkningen i Nordland var forskjellige folkegrupper, opprettholdes: «Det handler om to folk som gjekk ulike vegar i tradisjon og kontaktområde….». «Dette vart grunnlaget for at det frå jernalderen fanst to ulike folk som kalla seg samar og nordmenn». Ettersom boka ble utgitt så seint som i 2015, burde forfatterne ha konkretisert bedre. I bronsealderen var det ennå minst 1500 år til de første samene (haplogruppe N (menn)) ankom Finnmark!!!

Tvilsom skråsikkerhet – konfiskasjon av samisk eiendom?

I kapittel 4 blir teksten mer realistisk: «Frå jernalderen av (defineres som perioden 500 f. Kr. til 1000 e. Kr.) kan ein tydeleg sjå at det fanst to folkegrupper, samar og nordmenn». Samane dreiv jakt og fangst i innlandsområda». «Denne kulturelle todelinga —- er påvist så langt sør som i Hedmark» (s. 114). – Jeg gjentar fakta: De første samene kom til Norge etter år 0, kanskje så seint som 500 e. Kr. Påstanden om Hedmark er ikke dokumentert, og må oppfattes som gjetning eller ønsketenkning – eller begge deler.

I kapittel 6 er det ikke spørsmålet om når samer og finner kom til Norge. Her er det andre teorier som markedsføres – nemlig at samenes opprinnelige områder er blitt konfiskert av nordmenn: «I dette kapitlet ligg hovedvekta på den norrøne ekspansjonen, eller korleis nordmenn rydda seg nytt land og skapte nye gardssamfunn der samane frå før hadde rådd grunnen» (s. 146). Og videre: «Dei indre områda av Sør-Salten hadde truleg nesten heilt fram til vikingtida vore samisk land» (s. 180). Vikingtida startet ca. 7-800 e. Kr. Jeg har ikke funnet noen overbevisende dokumentasjon i boka for slik konfiskasjon av samisk land. Påstanden er derfor tvilsom: Når det er påvist at hele Norge ble befolket i stein- og bronsealderen, er det en gåte hvordan «den opprinnelige befolkningen» skal ha klart å konfiskere eiendommene til den folkegruppen som kom aller sist, flere tusen år etter de første.

Det samiske språket

Boka drøfter flere steder språkutviklingen i nord: «Det finst ein teori om forholdet mellom norsk språk og samisk språk som er svært relevant for spørsmålet om ulike folkegrupper i yngre steinalder» (s. 68). «Likevel er det altfor tidleg å snakke om «samisk» og «norsk» i skifertida (4000-1800 f. Kr.). Ikkje før dei siste hundreåra før vår tidsrekning er det mogeleg å sjå spor som kan knyttast konkret til desse to etniske gruppene» (s. 69). Der hevdes det også at «det gamle steinalderspråket gradvis (blei) meir og meir påverka av uralske språk, noko som til slutt førde fram til det språket vi i dag kjenner som samisk». Dette er et underlig avsnitt – vi vet faktisk INGENTING om norsk eller samisk språkutvikling i steinalderen. Derfor er teksten i dette avsnittet stort sett meningsløs. – Det føyes forresten til en setning i avsnittet som etter mitt syn er riktig, men synspunktet skurrer likevel i forhold til mye av den øvrige teksten: — «befolkninga som var opphavet til både samar og nordmenn i historisk tid, var til stades i steinalderen» (s. 69).

Min kommentar til dette er naturligvis at det samiske språket ikke kom til Finnmark før de første samene kom fra Finland, altså i perioden 0-500 e. Kr. (Referanse: Finsk lingvistisk forskning: Mikko K. Heikkilä, 2014). Det som står om språkutviklingen er altså feil. Siste del av setningen ovenfor er som nevnt likevel i nærheten av noe, men likevel kanskje litt upresis:

Hva skjedde egentlig?

Vi kjenner opprinnelsen til den befolkningen som opprinnelig befolket Skandinavia – inkludert Finnmark. Blant menn var det personer som hadde haplogruppe I. De utgjør faktisk fortsatt en stor del av den mannlige samiske befolkningen. Men også i Sør-Norge utgjør I-gruppene tredjeparten av den mannlige befolkningen. Og de kvinnene som kom nordover fra Spania etter istida, hadde haplogruppene U og V (som ellers i Norge). Vandringene sørfra har sikkert kommet gjennom hele Norden, fra Atlanterhavskysten i Norge og gjennom Finland og Vest-Russland. Men det er utelukket at de kan ha kommet sammen med samiske/finske menn (haplogruppe N) – denne gruppa befant seg øst for Ural da den første innvandringen til Norge fant sted. Hele den mannlige befolkningen i Finland var før 4000 f. Kr. av europeisk avstamning. Og det interessante er at de samiske kvinnene (haplogruppene Z og D5) som før år 0 befant seg i områdene rundt Ladoga/Onega og i Sørøst-Finland, og som der levde sammen med N-gruppene av samiske menn, i svært liten grad fulgte mennene nordover til Finnmark. Samiske/finske menn var på «arbeidsvandring» til Norge i perioden 0 – 500 e. Kr. – uten damefølge.

Samme opphav?

Mange samepolitikere og forskere, også Håløygboka, hevder altså – i alle fall noen steder, og ganske tvetydig - at samer og nordmenn egentlig har det samme opphav og de samme røtter. De har naturligvis i noen grad rett. Og årsaken er at de samene (mennene, haplogruppe N) som kom til Finnmark i perioden 0-500 e. Kr., ble integrert i den opprinnelige befolkning i området. De giftet seg inn i den eksisterende («norske») befolkningen (som i mellomtiden også hadde fått et innslag av innvandring fra haplogruppen R (menn) og H m.fl. (kvinner)) i europeisk bronsealder. De norske «samene» ble altså fra første dag en blanding av flere folkegrupper, slik det ofte blir i grenseområdene mellom to eller flere land. Samene ble en miks av flere folkegrupper – slik også andre nordmenn er blitt. Samene i Norge ble ei annen folkegruppe enn de opprinnelig hadde vært i Vest-Russland/Sørøst-Finland. Vi - både samer og nordmenn - er alle ettertrykkelig blandet sammen av generasjonenes og hundreårenes enorme Mixmaster. - Vi er blandingsbefolkninger med små genetiske og kulturelle forskjeller og burde trives godt med det.

Det er likevel riktig å si at det er den «europeiske» halvdelen (egentlig ¾-delen) av samene som er det opprinnelige «urfolket» i Norge (undergrupper av haplogruppene I, U og V, og kanskje R og H m.fl.). Samene/finnene (haplogruppe N) må finne seg i å være ei inngiftet folkegruppe – som kom aller sist til Norge. Derfor er det ulogisk å kalle samene et urfolk. – Det er språket som først og fremst definerer den samiske folkegruppa, og det samiske språket kom som nevnt ikke til Finnmark før henimot år 500 e. Kr.

HANSEN/OLSEN: SAMENES HISTORIE

«Samenes historie» er helt annerledes lagt opp enn «Håløygboka». Den gjennomgår mange av de (feilaktige) teoriene arkeologer og historikere har hatt opp gjennom tidene om samenes røtter og vandringer. Hansen/Olsen viser i grunnen hvor forskjellige teoriene har vært – de spriker som ei bør med staur. Det har ingen hensikt å gjengi noe av dette stoffet her, selv om det er interessant nok. Forfatterne gir imidlertid uttrykk for skepsis til «genteknologiske slutninger», og det er kanskje ikke så rart fordi boka «Samenes historie» kom fra trykkeriet noen måneder før DNA-forskningen eksploderte med den første epokegjørende artikkel om de «samiske» kvinners røtter i Spania (s. 42-43). – Tambets, K. etc. 2004.

«Urfolket» uinteressant?

Et hovedpoeng i boka er at Hansen/Olsen ikke er interessert i spørsmålet om «hvem som kom først». De bygger heller videre på teoriene til Fredrik Barth, Knut Odner og Poul Simonsen om at etnisitet er noe som utvikler seg over tid. Poul Simonsen fant f.eks. «en klar kontinuitet mellom steinalder og (samisk) jernalder i Varanger» (s. 30), og Hansen/Olsen føyer til at «samisk etnisitet — har oppstått som et resultat av sosiale og kulturelle prosesser» (s. 30). Og de fortsetter: «Gjennom steinalderen var trolig nordre Fennoskandia preget av lokal interaksjon mellom relativt likeartede samfunn». —– «I tidlig metalltid (1800-0 f. Kr.) og spesielt i siste årtusen f. Kr., får vi imidlertid en markert økning i —- kontakten med mer fjerntliggende og forskjelligartede samfunn» (s. 38). – Det siste må nesten være feil, ut fra det vi nå vet om innvandringen av de første samer/finner i Finnmark. Har det vært slike kontakter, må det ha vært med andre folkegrupper enn samene.

Den mest sentrale formuleringen i boka står på s. 45: «En av konsekvensene av vårt syn på tilkomst av samisk og germansk/skandinavisk etnisitet i nordre Fennoskandia er at den samiske og «skandinaviske» befolkningen ikke var skilte enheter langt tilbake i steinalderen». Spørsmålet her er hva det egentlig betyr at samer og nordmenn «ikke var skilte enheter». To tolkninger er mulig: Enten levde «samer» og «nordmenn» fredelig side ved side i steinalderen; alternativt må den befolkningen som kom først til Finnmark, ha vært felles forfedre til begge folkegrupper. Ettersom det er mer enn usannsynlig at Hansen/Olsen kan ha ment at samene i genetisk forstand eller som etnisitet kan ha vært i Finnmark i steinalderen, må det andre alternativet være det eneste akseptable. Her er vi ved kjernen i spørsmålet om når samene kom til Norge (urfolksspørsmålet) og i spørsmålet om utviklingen av den «samiske etnisiteten».

Rekkefølgen

Det synes i dag å være enighet om at innvandringen til Skandinavia etter istida, skjedde ved at de gruppene som hadde overlevd i Sør-Europa, flyttet nordover langs hele strekningen fra Spania til de russiske stepper, ingen tviler på dette i dag, heller ikke Hansen/Olsen, så vidt jeg kan se (selv om spørsmålet egentlig er irrelevant for dem). Befolkningen i Finnmark og resten av Norge hadde «felles europeiske røtter» (altså haplogruppene I, U og V, som vi seinere har fått kunnskap om). Etter steinalderen er disse gruppene blitt supplert med nye haplogrupper (R, H og flere andre) og aller sist kom den gruppa med menn (N) som hadde med seg det samiske språket - flere tusen år seinere.

Konklusjon

Hvis vi tolker dette slik at de første gruppene (I, U og V) egentlig var (også) samenes forfedre, som er min oppfatning, kan man naturligvis kalle samene et urfolk (de opprinnelige, de som kom først). Men disse europeiske gruppene var også forfedre til resten av Norges befolkning, og da er man like langt. Da har samer og nordmenn begge sine forfedre i et felles, navnløst urfolk, de er faktisk etterkommere av det samme urfolket – som innvandret i steinalderen. Vi har følgelig ikke to folk i Norge (som mange samer hevder), men bare ett opprinnelig folk, og egentlig bare ett også i dag – men vi har mange ´minoriteter´.

Den opprinnelige befolkningen i Norge (ofte kalt «jegerne»), evt. med de tilskuddene som kom nordover i europeisk bronsealder (ofte kalt «bøndene»), utgjør Norges opprinnelige befolkning, «urfolket» i Norge. De samiske menn som kom hit seinere, i årene 0 – 500 e. Kr. og som hadde med seg det samiske språket, ble integrert i den opprinnelige befolkningen i Finnmark. Deres etterkommere er altså en miks av mange folkeslag, noen opprinnelige og noen som innvandret mye seinere. Det strider mot all normal språkbruk å kalle integrasjonen mellom to slike folkegrupper (av «nordmenn» og «samer») for et nytt urfolk («samer»). Urfolk fra Somalia eller Pakistan blir ikke urfolk i Norge om de flytter hit.

Litt litteratur:

Artikler:
Tambets K. etc.: (2004):
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1181943/ 
Ingman, M. etc. (2006):
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16985502 
Der Sarkissian, Clio etc.: (2013):
http://journals.plos.org/plosgenetics/article… 
Torstein Günther etc.: (2018):
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29315301 
Geonomics of Mesolitic Scandinavia— 2017:
https://www.biorxiv.org/…/2017/07/30/164400.DC2/164400-1.pdf

Bøker: 
Karin Bojs og Peter Sjölund: Svenskarna och deras fäder de senaste 11.000 åren, Sthlm 2016.

Karin Bojs: Min europeiske familie de siste 54.000 årene, Spartakus, Oslo 2015.
Mikko K. Heikkilä: «Bidrag til Fennoskandiens språkliga (doktorgradsavhandling) ved Universitetet i Helsinki, 2014. https://helda.helsinki.fi/…/handle/10138/135714/bidragti.pdf

En kortversjon av folkevandringene etter istida

Den vanlige påstanden om at samene er et urfolk i Norge («de som kom først») er egentlig grepet helt ut av lufta. Ingen dokumentasjon finnes. Mye av den «litteraturen» som har overlevd og som som stadig er i omløp, er seiglivet å få has på – virkelig en eventyrblanding. Realitetene – som DNA-forskningen de siste 12-13 årene har dokumentert – er at Skandinavia først ble befolket av de folkegruppene («jegere og sankere») som overlevde istida i Sør-Europa. De gruppene som overlevde i Finnmark, var «I» (menn) og U og V (kvinner).

Neste bølge av innvandring kom fra Anatolia (Tyrkia/Syria) og steppene i Sør-Russland i bronsealderen (ulike kategorier «bønder»). De hadde også med seg det indoeuropeiske språket. Etter at de spredte seg til hele Europa, fortsatte de vandringen nordover. I Norge fulgte mange Atlanterhavs-kysten nordover, men noen dro gjennom Sverige og Finland (og trolig Vest-Russland). Hele Norge ble befolket av disse innvandringene, og utgjør i dag forfedrene til hele befolkningen i Norge, inkludert Finnmark (bortsett fra innvandringen fra Midt-Østen og Afrika de siste årene). «Jegerne» - de som overlevde i Finnmark - hadde haplogruppene I (menn) og U og V (kvinner). «Bøndene» hadde undergrupper av R (menn) og H m.fl. (kvinner). Disse ble forfedrene både til dagens nordmenn og dagens samer.

Den første samiske og finske innvandringen til Finnmark skjedde i perioden 0 – 500, altså flere tusen år etter at Norge og Finnmark var blitt befolket. Det kom nesten bare samiske/finske MENN (undergruppe av N) i denne første innvandringen fra Finland. De samiske kvinnene (haplogruppene Z og D5) ble stort sett værende igjen i Finland. Mennene som reiste nordover, ble integrert i den opprinnelige befolkningen i Finnmark der de også fant seg koner med «europeiske/norske» røtter. Sammensetningen av de såkalte «haplogruppene» blant dagens samer viser dette: Men selv om flertallet av samer for det meste har europeiske røtter, ble mennene i Finnmark supplert med ei gruppe menn fra den (haplo)gruppen som opprinnelig kom fra Sibir (N), og som deretter kom nordover i perioden 0 – 500. Halvparten av de samiske menn har derfor sibirske gener, og halvparten europeiske. Alle samiske kvinner har europeiske røtter.

Samene i Finnmark er altså ikke et folk som kom i samlet flokk til et ubebodd Finnmark - som seinere angivelig ble okkupert og kolonisert av nordmenn, slik man ofte får inntrykk av i den smusslitteraturen som fortsatt er ganske utbredt. Samene er i realiteten ei folkegruppe som stort sett er sammensatt av de samme folkegrupper som resten av den norske befolkningen. Grenseområdene mellom ulike land får ofte en blanding av ulike folke- og språkgrupper – Sveits (som ligger mellom Italia, Østerrike, Tyskland og Frankrike) har som kjent hele tre språk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse