For meg er det i hvert fall slående at en stortingsrepresentant kan skrive et innlegg om en landsdel med kraftig vekst og enorme muligheter, uten å nevne skole og forskning med ett ord.

Stortingsrepresentant Lisbeth Berg Hansen fra Arbeiderpartiet skriver et innlegg om å forstå Nord-Norge på nordnorsk debatt (25.06). Jeg skal ikke påstå at hun selv ikke forstår sin egen landsdel. Det blir bare retorikk. Men en skrikende mangel i innlegget, er at hun knapt nevner utdanning og forskning med ett eneste ord. Det tyder på manglende politikk for å utnytte de enorme mulighetene som finnes i nord.

Nord Norge vokser og mulighetene er enorme. Politikk for Nord-Norge handler ikke om distriktspolitikk eller regionspolitikk lenger (i den grad det noen gang egentlig gjorde det). Vi skal ikke ha en god politikk for Nord-Norge for å være snille. Vi skal ha en god politikk for Nord-Norge fordi det er avgjørende for hele nasjonen! For hele Norge! For å si det enkelt: For mitt hjemfylke Telemark er det også viktig at vi utnytter mulighetene i nord. Så enkelt er det.

Nord-Norge er den raskest voksende regionen i Norge, og på en rekke områder er de nordlige fylkene i sentrum for viktige utfordringer og muligheter for landet. Tenk på miljøpolitikken og de arktiske strøk. Tenk på sikkerhetspolitikken og den geografiske plasseringen som gjør oss langt mer interessante i en internasjonal sammenheng enn vår størrelse skulle tilsi. Tenk på ressursene i havet og mulighetene innenfor sjømat, eller på helseforskningen i nord og teknologimiljøene som har vokst frem. Det er ikke uten grunn at regjeringen har vedtatt å flytte arbeidsplasser fra Oslo til Tromsø. Det er nettopp fordi byen blant mye annet har et teknologimiljø.

Hvis vi skal utnytte disse mulighetene kreves det kunnskap, forskning og en systematisk satsing på kompetanse.

Gjennom denne perioden har det vært en av regjeringens største satsinger. Det hele starter i grunnskolen. Hvis ikke alle barna får den kunnskapen de trenger, får vi verken fremtidens arbeidstakere eller fremtidens gründere. Snarere får vi frafall fra videregående og økt utenforskap. I mange år har kommuner i nord hatt en spesielt stor utfordring med skolen, og nettopp derfor har vi også satset ekstra der. Vi har satset tungt på en ny lærerutdanning for å heve kvaliteten i skolen, og UiT - Norges arktiske universitet, har gått i front. Vi har forstått at for å rekruttere dyktige lærere og få dem til å ta jobb i nord, trenger vi noen skikkelige gulerøtter. Derfor har vi lansert en avskrivingsordning hvor lærere kan få opptil 160 000 kroner avskrevet av studielånet, en tredjedel av beløpet dersom de tar seg jobb i nord. Arbeiderpartiets løsning på problemet? Noen skarve millioner til en forsøksordning med avskriving av studielån i nord, og en vingling uten like om den nye masterutdanningen for lærere. Nå ser vi også at frafallet fra videregående skole går ned, og selv om vi har langt igjen, er gjennomføringen rekordhøy under denne regjeringen. Ikke minst har Finnmark en imponerende forbedring å vise til.

Forskning – og utvikling må underbygge veksten i nord. Hvis vi skal utnytte de store mulighetene i havet og i opprettsnæringen, trengs det kunnskap og investering i forskning. Vi husker alle den forrige regjeringens “hvileskjær” i forskningspolitikken. Vi har i stedet satset, og det er ikke minst viktig for Nord-Norge hvor fremtidsmulighetene er så store.

Kunnskap i skolen, rekruttering av lærere i nord, massiv satsing på forskning – dette vil vi fortsette med i neste periode.

Jeg besøker Nord-Norge ofte, men jeg er like fullt bare en søring på tur. Folk i nord må jo selv bestemme seg for hvordan virkeligheten ser ut for dem. Men for meg er det i hvert fall slående at en stortingsrepresentant kan skrive et innlegg om en landsdel med kraftig vekst og enorme muligheter, uten å nevne skole og forskning med ett ord. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

21
940

Vi kan ikke fjerne statlige bevilgninger til trossamfunn og tro at ikke noe skjer med landet vårt. Det vil være slutten på folkekirken slik vi kjenner den.

2
68