US. Marines får en omvisning på Hærens CV90 kampvogn, under øvelsen Joint Viking 17 i Finnmark. Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret

Forsvarspolitikk eller krigspolitikk?

Det begynte ikke med Krim, men med den vestlige innsirklingen av Russland med en serie missilbaser, det såkalte rakettskjoldet.

I Dagsavisen 27.11.17 sier forsvarsminister Bakke Jensen at «Russland skal ikke bestemme vår forsvarspolitikk». Bakgrunn for utsagnet er at Russland har protestert mot Norges stasjonering av amerikanske soldater i Trøndelag. «Vår basepolitikk ligger fast», sier Bakke Jensen – underforstått fordi den amerikanske styrken med jevne mellomrom blir skiftet ut! Her gjentar han sin forgjenger, men utsagnet er likevel like latterlig. Forlegningen er permanent, det flys stadig inn nytt militært materiell fra USA, og forsvarsminister Mattis (USA) bedyrer at selvsagt er det bare øving. «Om det er noe land i Nato som er avhengig av at forholdet til USA er tett og nært, så er det Norge», sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (KK 8.07.17). Og han understreker at dette gjelder uansett hvem som er president i USA.

USA er eneste atommakt som proklamerer rett til førstebruk av atomvåpen. Dette sett opp mot den aktuelle debatt i USA om utvikling av «små» atomvåpen som kan egne seg for bruk på slagmarken, gjør USA til den fremste fare for verdensfreden; ikke minst med en ustabil og ukyndig president som Donald Trump. Tidligere forsvarstopp, Robert Mood, sa i et foredrag i april 2017 (KK 8.04.17) at Norges forsømmelse av konvensjonelt forsvar medfører at man lener seg tungt på strategisk avskrekking med atomvåpen sammen med USA. Han pekte også på det bekymringsfulle i at det er blitt vanskelig å skille mellom når Russland kommer med propagandautspill og når det er reelle bekymringer. Han tenker her på de norske planene om å bygge opp et rakettforsvar rettet mot Russland. «Det er svært problematisk om russerne reelt oppfatter at Nato, med Norge som aktiv bidragsyter, forsøker å skaffe seg en avgjørende fordel med et slikt system.» Det Mood her peker på har også andre militæranalytikere pekt på, nemlig økt risiko for at Russland kan føle seg tvungen til å gjennomføre et forkjøpsangrep på disse installasjonene i Norge.

Alle sentrale vestlige politikere begrunner sanksjonene mot Russland og mangelen på dialog med at «okkupasjonen av Krim er et grovt folkerettsbrudd.» Når okkupasjonen oppheves, vil man gå tilbake til en mer forsonlig linje overfor Russland. Samtidig vet alle med noenlunde utenrikspolitisk gangsyn, at dette ikke er hele sannheten. Det begynte ikke med Krim, men med den vestlige innsirklingen av Russland med en serie missilbaser, det såkalte rakettskjoldet. Den offisielle begrunnelsen var å beskytte verden mot iranske atomraketter, men det kom ingen endringer i strategien etter at Obama og IAEA fikk Iran med på en avtale om å skrote landets atomplaner. Så kom den politiske krisen i Ukraina der demonstranter krevde president Janukovichs avgang og et oppgjør med korrupsjonen i landet. De som ledet an i protestene ble av Putin betegnet som fascister. Og så kom kuppet etter at et stort antall demonstranter og politifolk var skutt og drept. Janukovich kasta kortene og rømte til Russland. Og resten vet vi – eller gjør vi det?

Vi vet at opposisjonen i Ukraina ble oppmuntret av representanter både fra Nato og vestlige stater om å fortsette protestene. Det ble lovet økonomisk støtte for å komme i gang med en demokratisk utvikling av landet, og antydet medlemskap på sikt både i EU og Nato. Vi vet også at representanter for den amerikanske utenrikstjenesten var til stede, først og fremst viseutenriksminister Victoria Nuland, men med stor sannsynlighet også amerikansk etterretning. En telefonsamtale mellom Nuland og den amerikanske ambassadøren der hun hevdet å ha kontroll på Jaits (Jatsenjuk) som hun har pekt ut til å bli ny statsminister, lakk ut i media. Men etter hvert har flere oppsiktsvekkende fakta om kuppet kommet ut. I KK den 25.11. presenteres dette under overskrifta «Hyret leiemordere til Maidan». Det refereres til en dokumentar vist på italiensk fjernsyn, «Den skjulte sannhet», der navngitte georgiske leiemordere knyttes til drapene på Maidan-plassen. Det hevdes at våpenlagre i Vest-Ukraina ble plyndret og våpen ble sluset inn til demonstrantene på Maidan. Det påpekes at høyreekstreme krefter (grupperingen Høyre Sektor) tok styringen over demonstrasjonene, anført at deres leder Dmitro Jarysh. Aksjonene ble koordinert av sikkerhetssjef Andriy Parubiy, grunnleggeren av det nynazistiske Ukrainas sosialnasjonale parti. Parubyi er i dag parlamentspresident. De tre georgierne forteller hvordan de ble beordret til å skyte både på demonstranter og politifolk. Hensikten var å skape kaos og rive vekk grunnlaget for forhandlingene mellom Janukovich og opposisjonen. Det vises også til et forskerteam fra universitetet i Ottawa i Canada som i en rapport konkluderer med at «visse elementer i Maidan-opposisjonen, herunder den ekstremistiske høyreorienterte delen, var involvert i denne massakren for å diskreditere og fjerne regjeringen og ta makten.»

Dersom det er hold i dette, har vestlige ledere, inklusive Norges utenriksminister Børge Brende, opptrådt som nyttige idioter under et høyreekstremt statskupp. Om ikke regjeringen, så bør opposisjon i Stortinget sørge for at påstandene i den italienske dokumentaren blir gjennomgått. En verifisering må føre til at sanksjonene overfor Russland oppheves og normal dialog gjenopprettes. Det haster.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse