Forunderlige Finnmark

Hvordan kan det forklares at Finnmark har fostret så mange talenter innen idrett, kunst, kultur og ikke minst politikk?

... uansett er det min mening at Troms og Finnmark har mye å tilføre hverandre i den nye regionen. Og hva om det ender med å kalle barnet Finnmark?

Finnmark kommer gjerne dårlig ut på oversikter over utdanningsnivå, helsetilstand, røyking, alkoholforbruk, kosthold, levealder, mv. Etter hvert har jeg funnet grunn til å sette et aldri så lite spørsmålstegn ved gyldigheten av den nærmest konsekvente elendighetsbeskrivelsen av vårt nordligste fylke.

I 1939 ga Mona Beichmann ut boka “Forunderlige Finnmark”. Og fylket har utvilsomt sider som fortsatt gir grunn til undring. Ikke minst hvordan kan det forklares at fylket har fostret så mange talenter innen idrett, kunst, kultur og ikke minst politikk? Her følger noen eksempler på dette som riktignok ikke bygger på systematisk kartlegging, eller på klare og entydige kriterier for å bli presentert.

Vi finner faktisk oppsiktsvekkende mange finnmarkinger som har spilt eller spiller på fotballandslaget, som Sigurd Rushfeldt og Morten Gamst Pedersen fra Vadsø, dagens landslagskaptein Stefan Johansen fra Vardø, altaværingen Tore Reginiussen, og Lars Iver Strand fra Porsanger. Bortsett fra Stefan Johansen har for øvrig alle på sin vei mot toppen, spilt på TIL.

I skisport er det tilstrekkelig å trekke fram internasjonale topputøvere som Vegard Ulvang fra Kirkenes og Bjørn Wirkola fra Alta som begge tilhørte den desiderte verdenstoppen.

Blant politikere fra Finnmark er det nærliggende  å minne om høyremannen Erling Norvik fra Vadsø. Som leder av Høyre spilte han sammen med Kåre Willoch en nøkkelrolle for partiets sterke vekst på åtti-tallet. Flere har da også  omtalt Norvik som mannen bak høyrebølgen.

Men også Senterpartiet har hatt en finnmarking, Gunnar Stålsett fra Nordkapp, som partileder. Han var for øvrig biskop i Oslo i sju år til 2005. Og Helga Pedersen fra Tana var fram til for kort tid siden nestleder i arbeiderpartiet. Blant finnmarkinger som har vært statsråder finner vi bl.a Anne Marie Lorentsen fra Hammerfest, Oddrun Pettersen fra Berlevåg og Trygve Olsen og Karl-Eirik Schjødt-Pedersen fra Vardø. Hvor mange er det forresten som husker at Bengt Martin Olsen fra Vardø svingte ordførerklubba i Bergen fra 1989 til 1995?  Og øverst på Oslolista til SV ved siste stortingsvalg tronet Kari Kaski fra Kirkenes.

Av mange aktuelle mediefolk peker de to tanaværingene Kathrine Johnsen, “sameradioens mor” og Reidar Hirsti seg ut. Hirsti var sjefredaktør i Arbeiderbladet og seinere programredaktør i NRK. Han ble presset ut av redaktørstillinga i Arbeiderbladet av LO- og AP-miljøet fordi han ikke fulgte partilinja i EF-debatten. Dette utløste sterke reaksjoner i pressemiljøene og bidro i høy grad til at den sterke partibindingen som hadde preget norske aviser, gradvis gikk i oppløsning. Hirsti ga ut en rekke bøker.

Innafor forskning og høyere utdanning er det på sin plass å minne om at professor i nordisk språk, Tove Bull fra Alta ble den første kvinnelige rektor ved Universitetet i Tromsø, og at hun fortsatt er den eneste nordfra som har innehatt denne stillinga. Bull har for øvrig sammen med historikere som professorene Einar Niemi fra Vadsø, Randi Rønning Balsvik fra Vardø, Einar Arne Drivenes og Henry Minde fra Alta bidratt med viktig kunnskap om og innsikt i Finnmarks historie. Er det forresten tilfeldig at Finnmark har rekruttert så mange framtredende historikere?

Av kunstnere fra Finnmark, er det naturlig å trekke fram komponisten John Persen fra Porsanger, skuespillerne Nils Utsi fra Tana, Bjørn Sundquist fra Hammerfest, Gørild Mauseth fra Kjøllefjord, sangerne Mari Boine fra Karasjok og (med forbehold) Lilly Jørstad fra Vadsø.

Finnmark fylke har om lag samme folketall som Tromsø kommune. Sammenlignet med finnmarkingene har tromsøværingene mye høyere utdanningsnivå, bedre helse, osv, osv. Men med tanke på hvor sterkt finnmarkingene har markert seg innen  idrett, kunst og politikk, så ligger kanskje ikke Finnmark så håpløst langt bak Tromsø likevel.

Siden det meste i for tiden handler om å stable en ny og så langt navnløs region bestående av våre to nordligste fylker på beina, vil disse strøtankene her kunne ses på som utenomsnakk. Det får så være, for uansett er det min mening at Troms og Finnmark har mye å tilføre hverandre i den nye regionen. Og hva om det ender med å kalle barnet Finnmark?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!