Fotball er politikk når land er i krig og i krise, skriver Gerd von der Lippe. Bildet er fra Gaza. Foto: Palestinakomiteen

Fotball for alle: FIFAs praksis?

FIFA bryter dessverre konstant sine egne vedtekter.

Finnmark Idrettskrets får selebert besøk fra FIFA på Idrettshelga 21. oktober. Da kommer Honey Thalijeh, den første talskvinna for kvinnefotball i Palestina og første kaptein på landslaget. Sammen med henne kommer Kjetil Siem, tidligere generalsekretær i NFF og nå ansvarlig for FIFAs strategiarbeid. Tema for begge er «Fotball og trivsel, vennskap og tilhørighet» - i FIFAs verden. Det betyr at Siem er ansvarlig for strategi for utvikling av fotball i alle verdensdeler.  Når en tidligere norsk fotballtopp har en hånd på FIFA rattet, retter jeg min oppmerksomhet mot han. Thalijeh gjør en utmerket jobb for kvinnefotballen, slik jeg ser det.

Hva gjør FIFA for trivsel, vennskap og tilhørighet for mannsfotballen i Palestina; Vestbredden og Gaza? Vi går selvfølgelig ut fra at FIFA tar utgangspunkt i sine egne vedtekter når de lager strategiarbeid, ikke sant Siem? I § 3 finner vi at «FIFA er forpliktet til å respektere alle internasjonale anerkjente menneskerettigheter og skal tilstrebe å beskytte disse rettighetene».

Hvordan kan organisasjonen og leder av strategier la seks fotballklubber spille i Israels offisielle serie til tross for at de er lokalisert i de folkerettslige illegale bosettingene på okkupert palestinsk område? Betyr det ingen ting for FIFA at FNs spesialrådgiver for idrett, utvikling og fred, Wilfried Lemke, ber organisasjonen i brev av oktober 2016 å løse saken i tråd med FIFAs vedtekter og FNs resolusjoner i sikkerhetsrådet? Hvorfor utsetter FIFA å diskutere Israels brudd på menneskerettigheter på kongressen gang på gang? Tør ikke en mektig organisasjon som FIFA å kritisere Israels Fotballforbund, IFA, offentlig? Er de redde for at forslag om utestenging av IFA kan bli en konsekvens?  Vedtektene sier videre at «Medlemmer og deres klubber kan ikke spille på et annet medlems territorium uten godkjenning fra sistnevnte.» Det palestinske fotballforbundet, PFA, har aldri godkjent at IFA arrangerer konkurranser på deres jord og i deres okkuperte land. Har ikke palestinerne retten til å fortelle sin versjon, slik den kjente palestinske forfatteren Edward Said formulerte det- «permission to narrate» – i 1982.

IFAs brudd på menneskerettigheter overfor palestinsk fotball er bare toppen av det israelske isfjellet. Det er godt dokumentert at israelske sikkerhetsstyrker fengsler palestinske fotballspillere uten lov og dom (administrativ forvaring). Hvorfor uten lov og dom? Jo, fordi det israelske rettsvesenet er foreløpig det mest rettferdige i Midt-Østen. Da tar ikke sikkerhetsstyrkene sjansen på at fangene får prøvd sin sak for retten. Ja, legitimeringen for israelske handlinger er alltid `sikkerhet`. Det betyr at vi konstant får høre og lese israelsk militær-propaganda. Det blir den såkalt objektive sannheten. Da blir alle fengslede palestinske mannlige fotballspillere fremstilt som enten terrorister eller farlige politikere.  

Mahmoud Sarsak fra Gaza som satt i israelske fengsler fra 2009 til 2012, kom ut pga protester fra mange land og til slutt en trussel om å boikotte EM i U21 i fotball i Israel. Tok FIFA saken? Å, nei. Organisasjonen brød seg heller ikke om at Sarsak ble terrorisert i 3 år, slik at han aldri kunne bli en palestinsk fotball helt. Sikkerhetsstyrkene skyter også på palestinske mannlige fotballspillere. Noen blir drept. Heller ikke dette tør FIFA ta opp.

FIFA vil imidlertid gjerne utvikle fotballen i Gaza, men de får ikke lov av Israel. Og da blir det automatisk full stopp.

FIFA bryter dessverre konstant sine egne vedtekter. Her skal jeg bare nevne noen: Promotere fotballen globalt (ikke i palestinske Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem), organisere nasjonale konkurranser (palestinske Gaza er utelukket), kontrollere all slags organisert fotball (ikke i Israel), sikre kampenes integritet og hindre misbruk (ikke i Israel og ingen integritet i de førnevnte palestinske områdene).

Fotball er politikk når land er i krig og i krise. Det så vi blant annet i Norge og i Tyskland i 1936. Da protesterte fotballspillere i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). De dro ikke til OL i Berlin, slik det borgerlige forbundet gjorde, Norges Landsforbund for Idrett (NLI). NLI skal ha legitimert sin reise til et land som fengslet jøder og kommunister med at de var politisk nøytrale ved ikke å ta stilling. Det ser ut til å være holdningen til NFF og FIFA i dag. 

Erfaring fra nazitida viser at passivitet og såkalt nøytralitet under konflikt og krig er å støtte  overmakten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer