Jo mer avansert teknologien blir og jo mer globalisert virksomheten blir, dess mer kommer vi til å se de alvorlige bivirkninger.

I gamle dager, dvs. for 5-6 år siden eller mer, eide storkapitalistene i typiske tilfeller litt her og litt der, 20 % Boeing, 20 % Chase Manhattan, 20 % Oppenheim Diamonds, 20 % Elektrolux. De øvde innflytelse på samfunnet via sin autistiske interesse for penger og hva de kan få til ved å kjøpe.

Nu er det dukket opp en ny type, «plattformkapitalistene», mennesker som kontrollerer avgjørende knutepunkt i næringsliv og samfunnsliv. Herrene Googleman og Faceberg var unge akademikere som oppfant smarte nye elektroniske kommunikasjons-systemer, som patenterte oppfinnelsene, og som nu sitter med personlig kontroll over store deler av menneskelig interaksjon verden rundt.

Det hele virker så uskyldig. Du sender en melding via Facebook, eller googler deg frem til noe du vil vite, lettvint, og gratis! Ved å bruke tjenestene godtar du riktignok at de får lov til å presentere alle slags annonser og PR-kampanjer rett opp i nesen din. Det er vel ikke så farlig? Du kan selv sortere og velge hvilke annonser du vil se på. Dersom du vil bruke Facebook og Google og de andre, så må du bare finne deg i det, sånn er det. Hele verden er et sekund unna, en fantastisk effektivitet sammenlignet med før. I en del politisk superviktige situasjoner har Facebook vært et uovertruffent redskap for å nå ut, bryte isolasjonen ved sensur og undertrykkelse som har stengt de vanlige kanalene. Det er naturligvis bra.

Men først og fremst er det business dette her. Annonsørene betaler. Og når vi vet omfanget av elektronisk kommunikasjon av denne typen, så er det lett å forstå at virksomheten genererer kolossale økonomiske gevinster for de få nettverkseierne.

Men det er en side ved det som vi kanskje ikke har tenkt så mye på, noe som til ganske nylig bare var litt pussig og svakt irriterende, men som nu er blitt skummelt. Ved sin plassering i knutepunktene samler Mr. Faceberg og Mr. Googleman en enorm masse data om brukerne – som er ′alle′, bl.a. deg og meg.

Ved å fange opp hva du googler og hva du ytrer, vet de om noen få år nesten alt om deg! Hvor gammel du er. Kjønn. Hvem du omgås. Hvor du reiser. Hvilke foreninger, hvilke partier du er medlem av eller stemmer på. Hvilke aviser du leser. Om du har kontakt med spesielle personer. Ofte får de tak i personnummeret ditt, og kontonummeret.

Inntil nylig var alt dette - data fra millioner, antagelig milliarder av mennesker - en fullstendig uhåndterlig informasjonsmasse. Men de senere få år har plattforms-miljøene, pga sine økonomiske muskler finansiert utvikling av supercomputere med en kapasitet som vi har vanskelig å forstille oss. Algoritmene og programmene gjør det mulig å få frem mønstre: I hvilken retning går utviklingen i det og det samfunnet, den og den bransje. Hva slags eiendommer, varer og tjenester vil det bli spørsmål om neste år?  Hvilke aksjer vil stige? Er det noen politisk understrøm som foreløbig få har lagt merke til? Noen av prognosene blir feil, de fleste blir riktige, eller nok riktige til å bli viktige redskaper for handling.

De store aktørene i næringsliv og politikk betaler nesten hva som helst for sånne opplysninger. Spiralen stiger. I USA og dermed i verden, er plattforms-kapitalismen allerede en del av det militær-industrielt-politiske komplekset som styrer utenfor demokratiet, både nasjonalt og internasjonalt, f.eks. i Midtøsten.

Det fins ingen redaktører som står ansvarlig for informasjonene via Google og Wikipedia, eller for Facebooks sensur av ord og bilder, eller for hvilken politikk nettverkseierne anser som gangbar. De styrer under dekke av at de ikke har noen policy, de er bare åpne, frie kanaler for informasjon. Men det meste jeg har kunnet sjekke på områder hvor jeg vet noe, eller hvor det gjelder hendelser jeg har vært med på, så er informasjonen tendensiøs og heller mot en eller annen bestemt oppfatning eller en bestemt samfunnsmessig orden. Og det er ingen å spørre.

Stort sett er jeg teknologi-optimist i den betydning at jeg tror ny teknologi og nye metoder kan løse oppgaver som vi i dag synes er uløselige. Men ikke alle. Og jo mer avansert teknologien blir og jo mer globalisert virksomheten blir, dess mer kommer vi til å se de alvorlige bivirkninger. De gamle føydalherrene, høyadelen, satt på svære landeiendommer eller privilegier og via dette kunne styre det meste innen sitt område, uten nødvendigvis å ha stor politisk makt. Greven eide brua. Ingen kommer videre uten å gjøre som greven sa. De nye føydalherrene Mr. Faceberg og Mr. Googleman et al. kommer – hvis vi ikke finner smarte måter å begrense dem på – til å gjøre oss til leilendinger i sine fyrstedømmer. Det tenkte du ikke på sist du googlet!

Og så må vi ikke glemme Mr Patentorov, jeg har skrevet om ham før, han som eier de avgjørende patentene for automatisering av transport, maskiner, roboter.  Automatiseringen kommer til å forandre verden om noen år, og kan sammen med globaliseringen og plattforms-kapitalismen styre verden på en helt ny måte – utenfor demokrati og menneskeverd, hvis vi ikke passer på. Nu, før føydalherrene er blitt usårbare, og blåser i hva småfolk gjør eller tenker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
5

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315