Body bilder: 
Norden med sine 26 millioner innbyggere og at areal langt større enn Europa (glem ikke Grønland).
Etter som den kalde krigens sorte vinger på ny flagrer over oss, har Norden en mulighet for å bryte med den stygge retorikken som preger internasjonalt ordskifte.

Når Nordisk råd møtes til den 68. sesjonen i København, er det under en spent stemning over såvel utviklingen i Europa som forholdet mellom øst og vest. Samtidig representerer de 87 delegatene den mest vellykkede regionen på kloden. Et felles motto dukker fram: “Norden skal være et godt sted å leve”. Er det slik?

På listen over land hvor det er best å bo (Human development index) ligger de fem nordiske statene plassert blant de 13 beste, med Norge på topp. På listen over land med høyest BNP pr. person er de fem statene inne blant de 21 fremste. Også her er Norge på suveren topp i Norden. Økonomer har regnet ut at om Norden utgjorde en forbundstat, ville den havne blant de 10-12 største i verden. Altså kunne Norden i G-20 være en maktfaktor økonomisk, kulturelt, sosialt og kanskje politisk. Dette var baktanken til den danske statsministeren Hans Hedtoft (1903-1955), skreddersønnen og yngst i en barneflokk på 11 som vokste opp under kummerlige kår i Århus. Sosialdemokraten forstod at samarbeid mellom mennesker og stater var en forutsetning for en anstendig liv. I 1951 foreslo han opprettelsen av Nordisk råd, året etter ble det vedtatt av de fem statene Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. En av hans store mål var opprettelsen av et felles forsvarssamarbeid, noe han ikke fikk gjennomslag for. Under temadebatten i år kommer sikkerhetsspørsmålene til å bli drøftet, kanskje ikke minst under samtalene om Nordens holdning til kjernefysiske våpen. Norge og 27 Nato-land stemte 27/10 i mot at FN skulle gå inn for forbud mot slike våpen. Finland avsto fra å stemme og Sverige var for.

De nordiske rådsmøtene har vært møtt av kritikk; det har vært for store og tomme ord, biffene har vært for tunge og rødvinen  for god. Men om vi ser på hva rådet har oppnådd, bør håpets faner kunne heises. I 1958 ble Norden en felles passunion. Fire år senere kom kulturen i skuddet, og Nordisk litteraturpris ble opprettet med de følger at verkene fra de nordiske språk er blitt oversatt. For samene var det en stor begivenhet da Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001) i 1991 kunne motta litteraturprisen i København. I sin takketale kritiserte han nordiske statsledere for ikke å slippe samene inn i rådet. I 1994 fikk de tre sametingene i Norden obervatørstatus. Ved siden av de fem statene kan Færøyene, Grønland og Sápmi nominere kandidater til prisen. I år er Sara Margrethe Oskal nominert til voksenprisen og Marry Ailonieida Somby og Berit Marit Hætta til barne- og ungdomsprisen, opprettet i 2013.   

For samholdet i Nordisk råd har litteraturprisen, musikkprisen (1965) og natur- og miljøprisen (1995) slett ikke vært uten betydning. Vanskeligere blir det når de store spørsmålene kommer på dagsorden. Finlands president Urho Kekkonen (1900-1986) led nederlag da han i 1963 foreslo Norden som en atomvåpenfri sone. Forslaget ble tatt opp igjen i 1978, uten suksess. De standhaftige islendingene ga seg ikke, og gikk i 1985 ensidig inn for at Island skulle være en slik sone. Da landets president fra 1980-1996, Vigdís Finnbogadóttir (86), en gang ble spurt om hvordan Island kunne klare seg uten forsvar, svarte hun med at landet har et sterkt forsvar som gjør det respektert - litteraturen, musikken og billedkunsten.

Norden trenger mennesker som tenker annerledes, er uredde og går foran. I 1968 forslo Danmarks statsminister Hilmar Baunsgaard (1920-1989) opprettelsen av Nordøk, en tollunion og et alternativ til det Det europeiske fellesmarkedet (EF). Norske og danske politikere med EF-ambisjoner satte seg på bakbeina og Finland svarte med at forslaget var ubrukelig, presset som landet var av Sovjetunionen.

Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens kollaps to år senere åpnet for politisk nytenkning. En av de som gikk foran, var Thorvald Stoltenberg (nå 85), ikke uten grunn kalt “Barentsregionens far”. Hensikten med regionsamarbeidet er at det både er mulig å samarbeide innad og bygge broer utad, noe også Russland har bidratt til. Etter som den kalde krigens sorte vinger på ny flagrer over oss, har Norden en mulighet for å bryte med den stygge retorikken som preger internasjonalt ordskifte. Norden kan med en felles stemme dempe spenningen og se etter Den andres ansikt slik den litauisk-franske filosofen Emmanuel Lévinas (1906-1995 sa det: “Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem”.

Norden med sine 26 millioner innbyggere og at areal langt større enn Europa (glem ikke Grønland), de store havområdene og et strategisk viktig Arktis har store internasjonale forpliktelser og muligheter. Et samlet Norden i et Arktisk råd kan bidra til å bygge opp land og hav nord om Polarcirkelen til en solidarisk arena. Her kan Norden virke som et fenderverk mellom Russland og USA hvor hauker nå er i full vigør.

Den svenske historikeren Gunnar Wetterberg (63)kunne for seks år siden med grønt lys fra Nordisk ministerråd legge fram en liten bok om Forbundstaten Norden. Den kan leses som en utopi, men er også en utfordring til alle som tror at Norden kan spille en offensiv rolle i en verden der klimakrisen i verste fall kan utløse en ny verdenskrig. Er Norden en forbundsstat i 2030?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
276

Regjeringen forsikrer at norsk forsvars- og utenrikspolitikk er i sin skjønneste orden i en «uforutsigbar» og «komplisert» verden.. Sist ute var tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i Adresseavisen 16.10.

2
90