Framtidens kvotesystem

Dagens kvotesystem i fiskeriene er modent for endringer. Ambisjonen må være et effektivt, fleksibelt og legitimt system.

Det har vært store forventninger til hva kvoteutvalget vil foreslå. Det er ikke så rart. Kvotesystemet spiller en avgjørende rolle i utviklingen av fiskerinæringen.

Kvotesystemet har utviklet seg over tid, og har på mange måter vært en suksess. En god pekepinn er at de norske fiskebestandene i dag er i god forfatning.

Med grunnlag i forskernes råd, etablering av økonomiske soner og fastsettelse av totalkvoter, har Norge sammen med mange andre kyststater tatt ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning.

Norske fiskefartøy er også lønnsomme, og de er konkurransedyktige i kampen om kompetent arbeidskraft. Kvotesystemets utvikling har vært avgjørende i dette. Det har bidratt til at fangstinnsatsen er tilpasset fiskeressursene, og at det er mekanismer på plass som gjør at de som velger å forlate næringen har blitt kompensert. Hvorfor endre på et system som leverer såpass godt på viktige målsettinger?

Kvotesystemet har også sine utfordringer. Med adgangsbegrensning følger det at noen ikke får være med. Tilgangen til kvoter har blitt såpass lukrativt at det er høye inngangsbarrierer for å komme inn. Fiskeriene, som en gang var åpne for alle, er nå forbeholdt stadig færre aktører. Den opprinnelige fiskeripolitikken var utformet for å ivareta kystfiskernes posisjon, og hensynet til bosetting og sysselsetting i kystsamfunnene er stadig en sentral del av formålsparagrafene i fiskerilovgivningen. Samtidig har den generelle økonomiske utviklingen i samfunnet fordret konkurransedyktige vilkår og en mer effektiv bruk av ressurser. Målsetningene for fiskeripolitikken har blitt stadig mer komplekse. Hva skal veie tyngst til hvilke tider?

Sammensatte behov og ønsker i fiskeripolitikken har ført til et komplisert kvotesystem. Dagens system framstår som et lappeteppe av reguleringer og ulike ordninger for ulike situasjoner. Utvalget ble derfor bedt om å se på hvordan kvotesystemet bør innrettes for framtiden. Mandatet har vært å analysere alternative systemer som legger til rette for lønnsomhet, realisering av ressursrenten og at flåten er tilpasset ressursgrunnlaget.

I utformingen av et framtidsrettet kvotesystem har det vært viktig for utvalget å starte med å definere hva som kjennetegner et godt kvotesystem. I fiskeridebatten er det som oftest tekniske og konkrete virkemidler som drøftes, som kvotetak og tidsbegrensing i strukturkvoteordningen. Dette er åpenbart viktige diskusjoner, men de må vurderes i en sammenheng. Hvis det er noe vi bør bevare, bør begrunnelsen for det være hensikten det tjener. Virkemidler må aldri få bli et mål i seg selv.

Med utgangspunkt i fiskerilovgivningens formålsparagrafer og utvalgets mandat, har kvoteutvalget definert tre kjennetegn for et framtidsrettet kvotesystem. Et godt kvotesystem kjennetegnes av effektivitet, slik at ressursene blir utnyttet på en samfunnsøkonomisk god måte. Videre kjennetegnes et godt kvotesystem av fleksibilitet, slik at både myndigheter og næringsaktører kan tilpasse seg svingninger i markeder og ressurstilgang og nye tider, uten at systemet må utformes på nytt. Ikke minst kjennetegnes et godt kvotesystem av legitimitet, slik at kvotesystemet har bred aksept i samfunnet og kommer både Norge, kystsamfunnene og fiskerne til gode.

Utvalget anbefaler enstemmig at grunnsystemet for fordeling av kvoter bør forenkles og harmoniseres. Det foreslår at en felles fisketillatelse erstatter konsesjoner og årlige deltakeradganger. Videre foreslår det at nasjonale kvoter fordeles direkte til fartøynivå ved en felles enhet, såkalt kvotefaktor. Dette vil gi en mer forutsigbar og transparent fordeling av kvoter.

Utvalget er også enstemmig i at åpen gruppe bør bestå. Det er en viktig arena for rekruttering, men også et sted hvor enkelte fiskere trapper ned på slutten av sin karriere.

Ekstrakvoteordningene, som for eksempel rekrutteringskvoter og kvotebonus for levendefangst, bør gjennomgås. De bør være effektive i forhold til målene. Utvalget anbefaler at slike ordninger tas av totalkvoten før videre fordeling, og at de bør begrenses til en maks andel av totalkvotene.

Utvalget mener videre at kvotesystemet i størst mulig grad bør utformes med garanterte fartøykvoter, og at denne utviklingen bør påskyndes.

Dagens ordninger for å gi rom for nødvendig fleksibilitet innenfor et kvoteår, bør erstattes med en markedsplass hvor aktørene gis anledning til å leie ut en begrenset andel av sine kvoter.

Utvalget mener det fortsatt bør være anledning til å slå sammen og splitte opp fisketillatelser. Et flertall mener dagens strukturkvoteordning bør erstattes av en ny ordning uten tidsbegrensing. Et flertall mener tidsbegrensingen bør avsluttes umiddelbart, og at deler av strukturkvotene omgjøres til grunnkvoter. Dette vil føre til at fartøyeier beholder en del av strukturgevinsten som økt grunnkvote , men at deler av denne strukturgevinsten fordeles i de respektive fartøygruppene. Et mindretall mener at det bør opprettes en statlig kvotebeholdning i forbindelse med oppheving av tidsbegrensningen, og at deler av strukturgevinsten inngår i denne. Ett medlem anbefaler at tidsbegrensingen videreføres med en felles hjemfallsdato i 2040.

Utvalget er enstemmig i sin anbefaling om at også den minste flåten bør ha tilgang til langsiktige kapasitetsordninger. Fartøygruppene i kystflåten bør baseres på faktisk lengde, med tette skott mellom gruppene på 11 og 15 meter.

Utvalget legger ellers til grunn at dagens ordninger med kvotetak, begrensinger i eierkonsentrasjon og regionale bindinger videreføres. Avkortninger ved salg og sammenslåing bør avvikles, og kondemneringsordningen bør avsluttes for de gruppene som har hatt strukturkvoteordning.

Utvalget er enstemmig i sin anbefaling om at deler av ressursrenten bør kreves inn til fellesskapet. Et flertall mener det bør innføres en nøytral særskatt, som gjelder både ved ordinær drift og når man selger seg ut av næringen. En andel av dette flertallet mener at den statlige kvotebeholdningen, som foreslås som erstatning for tidsbegrensede strukturkvoter, bør leies ut og på den måten gi inntekter til fellesskapet. Et mindretall anbefaler en avgift på førstehåndsomsetningen som næringens bidrag til dekking av forvaltningskostnader.

Et framtidsrettet kvotesystem må være innrettet for de oppgavene som skal forvaltes, og det må ha mekanismer som tåler endringer i behov eller politiske prioriteringer. Utvalget oppfordrer til at diskusjonen som vil følge tar utgangspunkt i ambisjonen om et kvotesystem som kjennetegnes av effektivitet, fleksibilitet og legitimitet.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer