Det er gledelig at det ikke bare er fraværet som har gått tilbake. Også frafallet – antall som slutter på skolen - har gått ned i Nordland, Troms og Finnmark etter at fraværsregelen ble innført, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet. Foto: Scanpix

Fraværsregelen virker

Fraværsstatistikken som Utdanningsdirektoratet la fram mandag, viser at fraværet for elevene i Nordland, Troms og Finnmark er kraftig redusert.

Det er dermed ingen tvil om at mange nordnorske elever har tjent på den nye ordningen, som ble innført med virkning fra og med skoleåret 2016/2017, og omfatter alle elever i videregående skole.

Konkret innebærer fraværsgrensen at elever i videregående utdanning ikke kan ha mer enn 10 prosent udokumentert fravær per enkeltfag i løpet av et skoleår for å få karakter eller standpunktkarakter i faget.

De som går over denne grensen, må ha dokumentasjon på fraværet fra sin fastlege.

Det er gledelig at det ikke bare er fraværet som har gått tilbake. Også frafallet – antall som slutter på skolen - har gått ned i Nordland, Troms og Finnmark etter at fraværsregelen ble innført, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.

Grensen ble innført av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i 2016, til tross massive protester fra blant andre AUF.  Men tallene viser at grepet var helt riktig. Grunnleggende sett handler det om å stille krav og være tydelig på hvilke forventninger samfunnet har til elevene i bytte mot å stille en skoleplass til disposisjon.

Fraværsgrensen har også hatt stor støtte blant organisasjonene til rektorer og lærere, og ikke minst i arbeidslivet, som skal ta imot lærlinger.

Den kan nå vise seg å bli et viktig redskap for å få bukt med frafallet i skolene i landsdelen, som er over landsgjennomsnittet.

De siste årene har over en tredjedel av våre ungdommer forsvunnet ut av videregående skole uten å avlegge eksamen. Nord-Norge er også dårligst på gjennomføring, progresjon, skriftlig og muntlig eksamen.

Det er ødeleggende for Nord-Norges kompetansekraft at så mange unge havner utenfor arbeidslivet. Tilstandene i den videregående skolen i Nord-Norge, der vi kommer dårligst ut på alle nasjonale parametere, er ikke til å leve med.

Det samfunnsøkonomiske tapet for Nord-Norge er beregnet til 4 milliarder kroner i året, og fra Nord-Norge er bortforklaringene mange. Det som trengs er ærlig selvransakelse uten bortforklaringer. Det gjenstår mye hardt arbeid for å løse det største samfunnsproblemet i landsdelen.

Kunnskapsminister Røe Isaksen har gitt en håndsrekning med sin fraværsgrense. Så er det selvsagt slik at staten også må følge opp med flere dyktige lærere i nord. Men den viktigste jobben for å endre gamle kulturer, må foreldre og elever gjøre selv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer