Det var ene og alene russiske styrker som sto for frigjøringen av Øst-Finnmark. Hva skal man markere 25. oktober neste år, om ikke nettopp russernes innsats?Bildet viser et nazi-batteri beslaglagt av russerne utenfor Kirkenes. Foto fra NTBs krigsarkiv i Riksarkivet (russisk kilde)

Uten russisk representasjon er 75-årsmarkeringen meningsløs og bør avlyses

Body bilder: 
Norske soldater marsjerer inn i Bjørnevatn i november 1944. Da hadde allerede sovjetiske styrker presset tyskerne ut av Øst-Finnmark .
For finnmarkingene og tenkende mennesker landet rundt er boikotten av Russland i neste års markering uforståelig.

Den 25. oktober 2019 er det 75-årsmarkering i Kirkenes av Sovjets frigjøring av Øst-Finnmark fra tyskerne. 611 russiske soldater mistet livet på norsk jord i felttoget som jaget tyskerne bort, og 1501 ble såret. De siste kampene mellom sovjetiske og tyske styrker sto i Varangerbotn 6. november 1944. Russerne stoppet framrykningen i Rustefjelbma, 40 km lenger mot nordvest, og tyskerne flyktet videre mot Troms. Ingen norske soldater deltok i felttoget.

Men Russland blir ikke invitert til 75-årsmarkeringen! Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som selv er østfinnmarking, har uttalt til Klassekampen at det ikke er aktuelt å invitere russiske representanter før landet tar folkeretten på alvor. Bakgrunnen er Russlands annektering av Krim og støtte til separatister i Sør-Ukraina. Dette er en felles holdning fra USA, Nato og EU, som Norge lydig følger opp. Russland stenges ute fra de fleste markeringene som angår 2. verdenskrig.

Man kan mene hva man vil om den felles holdningen, men når det gjelder frigjøringen av Øst-Finnmark var det ene og alene russiske styrker som sto for den. Hva skal man markere 25. oktober neste år, om ikke nettopp russernes innsats? For finnmarkingene og tenkende mennesker landet rundt er boikotten av Russland i neste års markering uforståelig.

La oss se litt på hva som hendte da norske styrker omsider kom til Kirkenes i november 1944, etter at kamphandlingene var avsluttet. Et kompani på 230 soldater som var sendt fra Skottland til Murmansk, og ble underlagt russisk kommando, sluttet seg til de russiske styrkene i Rustefjelbma 27. november. Før de kom så langt gjennomførte soldater fra dette kompaniet en tvangsklipping av om lag 25 norske jenter og kvinner.

NRK-journalist Ida Karine Gullvik forteller: «Soldatene gikk inn i husene og dro ut jenter som de mente hadde vært sammen med tyskerne. Så klipte de håret av dem, i forskjellig lengde, etter hvor mye de hadde hatt med okkupantene å gjøre».

Oppdageren Thor Heyerdahl var en av soldatene i det norske kompaniet, og han forteller i et brev om hvordan en kvinne ble tvunget til å vise fram det skamklipte hodet sitt for å bli fotografert: «Korte sorte tannbørstestubber av hår stritter op på hennes hode. Skammen blev for stor for, hun begynner å gråte mens fotografen knipser. Jeg følte mig råtten, som Himmler i annen potens.»

Den lille norske «frigjøringsstyrken» hadde ikke engang nok utstyr og forsyninger til seg selv. Thor Heyerdahl beskriver hvordan soldatene måtte rekvirere forsyninger fra en allerede hardt presset befolkning: «Vi følte oss alle som en som en fremmed okkupasjonsmakt som ble møtt med seig uvilje hos det brede lag av befolkningen. Ingen hilste på oss når vi traff dem på veien, ingen smilte til oss.»

Soldatene fra Sør-Norge forsto ikke at okkupasjonen av Finnmark var mer omfattende og traumatisk enn i resten av landet. – Det er ikke til å komme forbi at den langt undertallige sivilbefolkningen i høy grad var nødt til å samarbeide for å overleve i Kirkenes og alle andre okkuperte småsamfunn, forteller Alf R. Jacobsen, forfatter av flere bøker om krigen i Finnmark.

Ida Karine Gullvik forteller: «Fylket var oppmarsjområde for fronten mot Sovjet og hadde dermed vært tungt befestet siden sommeren 1941. Kirkenes, som hadde rundt 7000 innbyggere før krigen, ble hovedbase for det tyske fjellkorpset på 60 -70 000 mann og mottakshavn for konvoi-ruten sørfra. I tillegg kom Luftwaffe, Kriegsmarine og alle de andre tyske organisasjonene. Mange titusener befant seg om bord i krigsskipene i Alta og langs kysten. Og Lapplandsarmeen i Nord-Finland og Kirkenesområdet hadde en samlet besetning på 230 000 mann».

Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger forteller til NRK at det har vært tradisjon å invitere russere til Kirkenes når frigjøringen markeres. Under 70-årsmarkeringen var den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov til stede. Når det gjelder 75-årsmarkeringen påpeker Rafaelsen at det er en nasjonal markering, og at en invitasjon til Vladimir Putin vil være på sin plass. En slik invitasjon kan bidra til å bedre Norges anstrengte forhold til vår nabo i øst, mener han.

Det er ikke vanskelig å være enig med Rune Rafaelsen. Om ikke Putin kommer selv, vil han sende en høytstående representant for sitt land. Uten russisk representasjon er 75-årsmarkeringen meningsløs, og bør avlyses.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse