Det er vanlig å "frede" politikere i nye toppverv i 100 dager. Men i tilfellet Frank Bakke-Jensen bør vi i pressen her nord strekke oss litt lengre. Vi bør støtte og kanskje til og med rådgi «vår mann» i Forsvarsdepartementet, skiver Nordlys' kommentator. Foto: iFinnmark

Friskusen Frank fra Finnmark

27. januar er de hundre dagene over. Da er det «gloves off».

Det er skikk og bruk i media at nye koster i viktige, politiske posisjoner blir «fredet» de første hundre dagene i sine nye jobber. Dette mener undertegnede også må gjelde for Frank Bakke-Jensen i hans nye virke som forsvarsminister – eller «fmin» som de sier i de kretser. Men i dette tilfellet mener jeg vi i pressen her nord må strekke oss litt lengre. Vi bør støtte og kanskje til og med rådgi «vår mann» i Forsvarsdepartementet. Selvsagt helt uten tanke om kompensasjon. Saken er jo, at som forsvarsminister har vår mann inntatt en posisjon der det er kort avstand mellom alle minefeltene i terrenget. Her må det utvises den aller største forsiktighet. Og «forsiktig» er kanskje ikke det første adjektivet man tenker på når det gjelder Frank. Det medfører at vår mann har en viss hang til å gjennomføre en del kjappe manøvrer i tungepartiet, som foreløpig ikke inngår i nasjonens forsvarskonsept. De er heller ikke omtalt verken i Langtidsplanen for Forsvaret eller landmaktutredningen.

 «En skikkelig guttedag», uttalte friskusen Frank fra Finnmark, etter å ha vært tilstede på Ørland flystasjon da de første F-35, våre nye kampfly, landet på norsk jord. Hva sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, syns om uttalelsen, vites ikke. Men forsvarsministerens spontane og begeistrede utbrudd kan vel betegnes som et nytt, friskt pust i den pågående, store debatten om kvinners plass og stridsevne i Forsvaret.

I etterkant, etter å ha fått betydelig oppmerksomhet for uttalelsen, utdypet forsvarsministeren sitt synspunkt på den store dagen på Ørlandet slik: «Det jeg mente å si, var at jeg fant gutten i meg», presiserte Bakke-Jensen i et intervju i tidsskriftet Forsvarets Forum. Nå vil nok mange mene at den leteaksjonen umulig kunne tatt særlig lang tid. Veldig få som kjenner friske Frank ville komme på ideen å omtale ham som «hen». På det punktet hersker det ikke et milligram forvirring. Slik sett var forsvarsministerens tilleggsopplysning kanskje noe unødvendig.

I det nevnte intervjuet gir ministeren ytterlige utdypninger: «Hvis jeg sier noe som støter andre, ber jeg om unnskyldning. Det skjer rett som det er». Dette er jo edelt nok, men her mener jeg Bakke-Jensen blir altfor defensiv. Hvis fienden skal avskrekkes er det viktig å ikke gi ved dørene. Å innrømme svakheter gir motstandere grunn til optimisme og fornyet tro på seier. Da var forsvarsministeren mer på hugget da han som stortingsrepresentant stemte mot kjønnsnøytral verneplikt.

Heldigvis har Frank markert seg i den pågående debatten om vår faktiske forsvarsevne. Måten han i samme intervju setter en av de sterkeste kritikerne av nåværende forsvarspolitikk, flaggkommandør Jacob Børresen, på plass, er helt forbilledlig. Forsvarsministeren river av ham distinksjonene som Børresen bruker som kamuflasje og avslører hvem han virkelig er: Han er medlem av Arbeiderpartiet! Dette er offensiv taktikk og en demonstrasjon av betydelig stridsevne som kan gjøre vei i vellinga i alle domener. Det har selvsagt Frank skjønt og han gir i samme åndedrag tidligere forsvarssjef Harald Sunde en rett på tygga ved å påpeke at fyren jo er medlem av Senterpartiet!

Dette er strålende, og fmin Frank har min fulle støtte. Fortsetter forsvarsministeren i dette sporet slipper han å forklare hvordan kystvakthelikoptrene NH-90, som ikke makter å betjene Kystvakten, skal kunne betjene Hæren attpå til. På samme vis kan en lang rekke klagemål fra innpåslitne kritikere gis samme behandling. Intensiv ildgivning i fortsettelsen vil plassere skapet der det skal stå. Ved å gå foran som et eksempel når det gjelder rask reaksjonsevne og betydelig utholdenhet, demonstrerer Frank hvilke kapabiliteter Forsvaret må strekke seg mot. Hvis hans kjappe manøvrer kan bli et forbilde for sjø-, luft- og landmakt, vil det gi Putin stor grunn til bekymring.

Hvor om alt er, så har båtsfjordingen avverget opp til flere brottsjøer, direkte og naturlig pen som han er. Vi pressefolk i nord fryder oss og gir vår fulle støtte. Men vi skylder å gjøre fmin Frank oppmerksom på én ting: Støtten er tidsbegrenset. 27. januar er de hundre dagene over. Da er det «gloves off».

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse