Frode Berg kjente grensen og Russland etter en lang karriere som grenseoffiser. Kanskje var han naiv som lot seg bruke. FSB visste selvsagt hvem han var. Hvis han virkelig var i Moskva på oppdrag for e-tjenesten, ble han nærmest servert på et fat til russerne, skriver Per Lars Tonstad. Foto: iFinnmark

Frode kommer ikke hjem

Om det koster politisk ære eller en militær hemmelighet eller to, eller en ripe i lakken i forholdet til USA, får det så være. Ettertiden vil dømme en nasjon som ikke står opp for sine egne, lojale borgere.

Få Frode hjem”, roper et lokalsamfunn på grensen til Russland. Det er velment og ektefølt, men naivt og urealistisk. Og kanskje feil strategi.

Ikke noe tyder på at Frode Berg kan sette sine bein på norsk jord med det første. Til sine forsvarere har han sagt at han var i Russland på oppdrag for den norske etterretningstjenesten. Derfor sitter han på femte måneden i ei celle i Lefortovofengselet i Moskva. 

Det er en sunn og solid norsk verdi at nabolag bryr seg om sine. Derfor er det prisverdig at folk i Kirkenes ber norske politiske myndigheter gjøre alt de kan for å få Frode Berg løslatt. I Oslo lytter de, og sitter musestille. Vinden fra nord er er ikke sterk nok, foreløpig.

Nå må en familie og et lokalsamfunn betale prisen for det iskalde forholdet mellom Norge og Russland. Det er en skam. Dessverre er det også en lang tradisjon.

Makten i Oslo har aldri skjønt Finnmark. Det hjelper ikke med en eller annen minister fra det høye nord, de blir fort uniformert og slukt av systemet. Øst-Finnmark ble frigjort av Den røde armé høsten 1944, flyktende tyskere etterlot seg rykende ruiner. Finnmarkingene kom ut fra huler, grotter og gammer, eller de vendte tilbake fra tvangsevakuering, og startet gjenoppbyggingen.

Takken mange fikk var mistenkeliggjøring og overvåking. Norge var raskt ute med å slå hånden av russerne og åpne armene for USA. Finnmark ble en strategisk viktig base for etterretning mot øst, i anonyme hus og låver satt grå skikkelser og fulgte med på sovjetisk aktivitet i luften, på bakken og på og under vann.

Et historisk nyttig og godt forhold til russere hadde ingen verdi, tvert imot, det var illojalt å smile mot øst. Ingen i Finnmark ble spurt om de ønsket det slik. Fiendebildet ble tredd ned over hodene på dem, ta imot og aksepter og hold kjeft. Norge ble en supermakt innen etterretning for USA og Nato, en oppbygging og aktivitet som ikke alltid var under like sterk demokratisk kontroll. 

Enhver norsk statsminister har som ambisjon å oppnå minst ett møte med den amerikanske presidenten i Det hvite hus. Norge har ikke noe uoppgjort med USA, men visitten gjør seg for selvtilliten, familiealbumet og en seinere biografi. Russland er vårt naboland, men ingen bygger karriere på å lefle med Kreml. Vi trenger ikke engang prøve å forstå Moskva, som får Natos styrker stadige lenger inn på dørterskelen. Våre myndigheter anvender nøyaktig samme retorikk som USA og Nato, selv om vårt utgangspunkt som nabo og tidligere alliert er forskjellig.

En slik truende og ustabil nabo må lille Norge drive etterretning mot, også på fremmed jord. Og hvis Frode Bergs påstand er riktig, var han bare en kurér for denne hemmelige tjenesten. Sør-Varanger ligger der det ligger med ansiktet mot øst, og den vanlige borger ser ingen fiender. Frode Berg var også en av dem som ville bygge tillit og samkvem, på tvers av politiske skiller. Han var lojal og ble, ifølge hans forsvarere, bedt om å poste denne konvolutten med 3000 euro på et postkontor i Moskva 5. august i fjor. Der ble han tatt på fersken av FSB-betjenter.

Nå gjemmer de seg, de som står bak dette oppdraget. De har utnyttet en lojal medarbeider med et brennende hjerte for norsk-russisk samarbeid, for så å vende ham ryggen når han står midt i sitt livs krise. Slik kan det ikke fortsette, for nå dreier det seg om liv og død. 

Ingen forlanger at e-tjenesten skal fortelle hva de holder på med. Alle land driver etterretning. Det trenger ikke engang være ulovlig. Spionasje er et mer belastet ord, men grensene er flytende. Ulike metoder blir brukt for å samle informasjon om et annet lands militære aktivitet, styrke og intensjoner. Dette kan være nyttig kunnskap som kan avverge konfrontasjon og hindre fatal misforståelse. Aktiviteten er topp hemmelig, og slik må det være. 

Men også denne tjenesten må tåle å møte sannheten, endog tåle å bøye seg i skam og kanskje si unnskyld, vi gjorde en fatal feil. Det betyr ikke at hele tjenesten ramler sammen. Dette er kun en enkeltsak som ikke tjener e-tjenesten til ære. Det er en ytterst pinlig historie, den kan få konsekvenser for noen. Men Frode Berg betaler en langt høyere pris. Og hvis han forklaring er riktig, er tjenesten allerede avkledd.

Han var neppe en dreven etterretningsagent, snarere en løpegutt som nølende takket ja til å gjøre noen en vennetjeneste. Frode Berg kjente grensen og Russland etter en lang karriere som grenseoffiser. Kanskje var han naiv som lot seg bruke. FSB visste selvsagt hvem han var. Hvis han virkelig var i Moskva på oppdrag for e-tjenesten, ble han nærmest servert på et fat til russerne. Da hviler det et tungt ansvar på ledelsen i etterretningstjenesten. Denne tjenesten er ikke en stat i staten, men er underlagt politisk styring og kontroll. Ansvaret kan skyves oppover, til ministre og regjering. Men alle omgir seg med en mur av taushet, ikke engang opposisjonen tør å stille spørsmål.

Det er en brutal taushet, som smerter for familie, venner og lokalsamfunn. De føler svik, et dolkestøt fra den statsmakten Frode Berg trolig var på jobb for.  

Verken FSB eller Kreml har et intenst ønske om å ha et dårlig forhold til Norge, de jager neppe små episoder som de kan blåse opp til spøkelser. Men også Russland har lover, også Russland beskytter sine grenser og sine væpnede styrker. Hvis noen utfordrer dette, reagerer russiske myndigheter knallhardt. For FSB var det en fjær i hatten å arrestere en vestlig agent midt i Moskva, på et postkontor som faktisk ligger midt mellom Kreml-muren og FSBs hovedkvarter. 

Familie og venner er bekymret for Frode Bergs liv og helse. Hans skjebne er uviss, det kan bli flere måneder eller år i russisk fengsel. Et rop om “få Frode hjem” har ingen kraft i Moskva. Der er dette en spionsak. Fangeutveksling har vært en løsning i tilsvarende saker. Men meg bekjent sitter det ingen russiske spioner i norske fengsler, og kriminelle har de vel nok av på egen jord.

Lokalsamfunnet må kreve handling fra dem som har brakt en medborger opp i denne ulykkelige og tragiske situasjonen. De ansvarlige politiske myndigheter kan ikke snike seg unna med det intetsigende refrenget “dette behandles som en konsulær sak”. For det er det ikke. Hvis det er riktig som Frode Berg sier, har Norge bedt ham om å gjøre en jobb for sitt land. Det har han gjort. Da kan ikke landet svikte en mann i nød. Om det koster politisk ære eller en militær hemmelighet eller to, eller en ripe i lakken i forholdet til USA, får det så være. Ettertiden vil dømme en nasjon som ikke står opp for sine egne, lojale borgere.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse